Slektshistorie: Fred, beskyttelse og løfter

Av eldste Bradley D. Foster

i De sytti

Fra talen “Gathering, Healing, and Sealing Families”, holdt på slektshistoriekonferansen RootsTech i Salt Lake City 14. februar 2015.

Når familien deltar i innsamling av opptegnelser, helbredelse av hjerter og besegling av familiemedlemmer, vil dere og deres etterkommere bli velsignet i all evighet.

Historien om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en historie om familier. Når jeg sier familier, mener jeg ikke vår tids oppfatning av familien som mor, far og barn.

Jeg bruker begrepet slik Herren bruker det, som et synonym for slekt eller flergenerasjonsfamilier, for alle har en familie. Vår himmelske Faders plan for sine barn dreier seg om slike familier – med barn som henter styrke fra forfedre mange generasjoner bakover, og foreldre som ønsker å velsigne sine etterkommere i mange generasjoner fremover.

I denne forstand forteller Mormons bok også historier om familier. Når vi leser disse historiene, ser vi at familier ikke har forandret seg så mye opp gjennom århundrene. Selv de som levde i en annen tid og på et annet sted, ligner mye på oss – og Guds ønske om at hans barn skal leve i lykkelige, evige familier har ikke forandret seg.

Hvorfor bevarte Herren opptegnelsen om disse historiene? Hva ønsket han at vi skulle lære av dem? Inneholder de lærdommer som kan hjelpe oss i våre anstrengelser for å samle, helbrede og besegle familier?

En lærdom fra Lehi

Jeg tror at i den første familien i Mormons bok – Lehis familie – finnes en viktig lærdom som vi kanskje ikke har lagt merke til. Lehis familie kan lære oss mye om slektsopptegnelser – hvorfor de er viktige for Herren og hvorfor de skulle være viktige for oss.

Når historien begynner, oppdrar Lehi og Sariah sine døtre og fire sønner i Jerusalem, og lever et relativt behagelig liv i den store byen. Deres liv ble for alltid forandret da Herren befalte Lehi å ta familien med ut i villmarken.

Lehi adlød, og han og hans familie forlot sine materielle eiendeler og dristet seg ut i villmarken. Etter å ha reist en stund, sa Lehi til sin sønn Nephi:

“Se, jeg har drømt en drøm, og i den har Herren befalt meg at du og dine brødre skal vende tilbake til Jerusalem.

For se, Laban har jødenes opptegnelse og en slektshistorie over mine forfedre, og de er gravert på messingplater” (1 Nephi 3:2-3; uthevelse tilføyd).

På grunn av denne befalingen er våre familier velsignet med denne store erklæringen av tro og lydighet fra Nephi: “Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han åpner en utvei for dem, så de kan utføre det han befaler dem” (1 Nephi 3:7).

Messingplatene var en opptegnelse. De inneholdt Skriftene, men de inneholdt også Lehis slektshistorie. Herren visste hvor viktig det ville være å bevare denne opptegnelsen i mange generasjoner fremover.

Har dere noen gang lurt på hvorfor Herren ikke befalte Lehi, istedenfor sønnene, å dra tilbake etter opptegnelsen? Han var familiens patriark. Herren ga ham synet. Ville ikke Lehi ha hatt større innflytelse på Laban enn hans sønner?

Vi vet ikke hvorfor Herren befalte Lehis sønner å vende tilbake til Jerusalem, men vi vet at de kjempet for å utføre det Herren ba dem om å gjøre. Oppgaven var vanskelig, og den prøvet deres tro. De lærte verdifulle lærdommer som skulle komme dem til nytte gjennom hele deres reise i villmarken. Men kanskje aller viktigst, de lærte at når Herren befaler, sørger han virkelig for en utvei.

Vi kan spørre oss hva Herren ønsker at våre sønner og døtre skal lære når de “vender tilbake” for å hente våre slektsopptegnelser? Hvordan åpner han en utvei for dem? Er det erfaringer han ønsker at de skal ha? Oppfordrer vi dem til å ha disse erfaringene? Hvilke velsignelser håper han å kunne gi våre sønner og døtre gjennom slektshistorie og tempeltjeneste?

Da Nephi og hans brødre kom tilbake til sin fars telt, tok Lehi “opptegnelsene som var gravert på messingplatene, og studerte dem fra begynnelsen av”. Der fant han “de fem Mosebøker”, “de hellige profeters profetier” og “en slektshistorie over sine forfedre… Derfor visste han at han var en etterkommer av Josef … som ble solgt til Egypt”. Og da Lehi “så alt dette, ble han fylt av Ånden” (1 Nephi 5:10, 11, 13, 14, 17).

Lehi underviste så sin familie i det han hadde lært av platene. Man kan si at teltet hans ble et senter for slektshistorie og læring – akkurat som vårt hjem skulle være.

Det er lett å forstå hvorfor Herren ville at Lehis familie skulle ha disse opptegnelsene. De ga hans etterkommere identitetsfølelse, knyttet dem til fortidens trofaste patriarker og sådde i deres hjerte “de løfter som ble gitt til fedrene” (L&p, 2:2; Joseph Smith – Historie 1:39). Disse opptegnelsene var så viktige for ufødte generasjoners tro at Ånden advarte Nephi og sa at uten dem, ville “en hel nasjon … synke ned i vantro og gå til grunne” (1 Nephi 4:13).

Opplevelsen til et annet folk i Mormons bok viser hvor sant det er at når opptegnelsene går tapt, går sannheten tapt, og følgene for fremtidige generasjoner kan bli katastrofale.

Mulekittene forlot Jerusalem omtrent på samme tid som Lehis familie. Men i motsetning til Lehis familie, “hadde [de] ikke tatt noen opptegnelser med seg”. Da Mosiah fant dem cirka 400 år senere, var “deres språk … blitt forvansket … og de fornektet sin Skapers eksistens” (Omni 1:17). De hadde mistet sin identitet som et paktsfolk.

Mosiah underviste mulekittene i sitt språk, slik at de kunne lære av opptegnelsene han hadde. Resultatet ble at mulekittene gjennomgikk en forvandling fra et urolig, gudløst samfunn til et samfunn som forsto Guds plan for deres og deres familiers lykke.

Vend tilbake sammen med din familie

Kunnskapen om hvem vi er i vårt forhold til Gud og til hverandre, endrer vår måte å tenke, handle og behandle andre på. Opptegnelser er en viktig del av vår identitet og vårt perspektiv. Å se tilbake er en forberedelse til å gå fremover.

Foreldre, har dere oppfordret familien til å “vende tilbake”? Har deres familie vært adskilt fra sine opptegnelser – eller fra hverandre – på en eller annen måte? Har familiens bånd mellom nåtid og fortid blitt kuttet? Hva har skjedd som har forårsaket denne adskillelsen? Var det innvandring, familiekonflikter, omvendelse til evangeliet eller ganske enkelt tidens gang? Har du gjort en innsats i det siste med å finne dine forfedre på FamilySearch.org?

Israels hus har blitt adspredt, og på mange måter omfatter det også adspredelse av våre familier og opptegnelser. Vår oppgave er å samle dem, og om nødvendig lege sårene av adskillelsen. Når vi flittig prøver å vende våre barns hjerte til sine fedre, vil vårt hjerte også vende seg til våre barn¹, og vi vil sammen oppdage den fred og helbredelse som kommer av dette arbeidet (se L&p 98:16).

Akkurat slik Lehi sendte sine sønner tilbake til Jerusalem etter de hellige opptegnelsene, la oss sende våre barn tilbake etter våre slektsopptegnelser. Akkurat slik Herren sørget for en utvei for Nephi, har han sørget for Internett og andre teknologier som vil gjøre våre barn i stand til å samle og helbrede våre familier. Han har også gitt oss templer, hvor vi kan ta med oss navnene vi finner, og gjøre vår innsamling permanent ved hjelp av beseglingsordinanser.

Glede i villmarken

Da min hustru Sharol og jeg giftet oss, bestemte vi oss for å få fire sønner. Herren hadde en annen plan. Han ga oss fire døtre.

Vi har reist sammen med døtrene våre gjennom villmarken. De er nå gift og har barn, og reiser gjennom sin egen villmark. Har alt vært enkelt underveis? Nei, vi har hatt vår andel av knurring, og det har vært nok av trefninger.

Livets villmark kan kreve mye av familier. Når folk spør: “Hvordan går det med deg og familien?” sier jeg ofte: “Vi er mellom krisene akkurat nå. Takk som spør.”

Men det finnes også øyeblikk med ekte glede underveis. Som patriarker og matriarker bruker vi mye tid på å styrke våre barn slik at de kan takle villmarken. Profeter i vår tid har lovet at slektshistorisk arbeid gir “beskyttelse mot djevelens innflytelse”² og en “dyp og varig” omvendelse til Frelseren.³ For en effektiv måte å samle, helbrede og besegle våre familier på.

Som patriark i vår familie, har jeg bedt mine døtre om å “vende tilbake” for å finne opptegnelsene, ta navnene med til templet og undervise våre barnebarn. Jeg har bedt dem om å ble kjent med dem de nedstammer fra ved å ta del i vår familiehistorie.

Et løfte

Jeg lover at hvis dere ber deres barn om å “vende tilbake” og finne deres slektsopptegnelser, vil dere sammen kunne glede dere “storlig” i likhet med Lehi og Sariah, og takke Israels Gud. Når dere gransker deres opptegnelser, vil dere bli “fylt med Ånden”, for dere vil oppdage at de er “verdifulle, ja, de [er] av stor verdi”. Dere vil også vite at “Herren [hadde] en vis hensikt med at [dere] skulle ha dem med [dere]” på deres reise “i villmarken til det lovede land” (1 Nephi 5:9, 17, 21-22).

Kirken er her for å støtte og styrke deres familie på denne reisen. Jeg lover at når familien deltar i innsamling av opptegnelser, helbredelse av hjerter og besegling av familiemedlemmer, vil dere og deres etterkommere – deres familie – bli velsignet i all evighet.