Til vi ses igjen
Den guddommelige genistrek ved Herrens kirke
Fra “He Slumbers Not, nor Sleeps,” Ensign, mai 1983, 5-8. Tegnsetting og bruk av store bokstaver er modernisert.
Gud vever sin billedvev i henhold til sin egen storslåtte plan.
Foto: Mary Ouzounian, gjengitt med tillatelse fra Kirkehistorisk museum
Den guddommelige genistreken ved organiseringen av dette arbeidet og de som kalles til lederstillinger, er tydelig. Generalautoritetene er alle enkeltindivider, hver med sin egen personlighet. Hver bringer til sitt ansvar et bredt spekter av erfaring og bakgrunn. Når saker kommer opp til diskusjon i Kirkens ledende råd, er hver enkelt fri til å uttrykke sitt syn. Når man iakttar denne interessante prosessen i virksomhet, er det spennende å være vitne til at Den hellige ånds kraft påvirker disse mennene. Innledende meningsforskjeller – aldri skarpe, men likevel merkbare – bløtgjøres og smelter inn i et uttrykk for enighet. “Mitt hus er et ordens hus,” sa Herren (se L&p 132:8). Når jeg ser denne prosessen virke, opplever jeg en konstant fornyelse av troen …
Noen uttrykker bekymring for at Kirkens president trolig alltid vil være en ganske gammel mann, og mitt svar er: “For en velsignelse!” Arbeidet i denne evangelieutdeling ble først iverksatt av profeten Joseph Smith. Han var den gangen ung og energisk, og var ikke fastlåst i samtidens tradisjoner. Han hadde et ungdommelig sinn som Herren kunne forme som fersk og fuktig leire da han innledet sitt arbeid.
Josephs etterfølger var relativt ung da han fikk det fryktinngytende ansvaret for å lede et helt folk gjennom ødemarken for å bosette et nytt land.
Men det grunnleggende i vår lære er nå godt forankret, og vi er veletablert som et folk, i hvert fall inntil Herren befaler nok en flytting. Vi trenger ikke nyskapning. Vi trenger hengivenhet og tilslutning til guddommelig uttalte prinsipper. Vi trenger lojalitet til vår leder, som Gud har utpekt. Han er vår profet, vår seer og åpenbarer. Vi vil aldri stå uten en profet hvis vi vil leve verdig til en. Han trenger ikke å være ungdommelig. Han har og vil fortsette å ha yngre menn til å reise over hele verden i Kirkens tjeneste. Han er den presiderende høyprest, innehaver av alle Det hellige prestedømmes nøkler og den røst som bringer åpenbaring fra Gud til hans folk.
Et gammelt ordtak lyder: “Ungdom for handling. Alder for visdom.”
For meg er det enormt betryggende å vite at vi i all overskuelig fremtid vil ha en president som har blitt disiplinert og skolert, utprøvd og satt på prøve, hvis troskap til arbeidet og hvis integritet i saken har blitt herdet i tjenestegjerningens smie, hvis tro har modnet og hvis nærhet til Gud har blitt dyrket gjennom mange år …
Vi trenger ikke frykte fremtiden hvis vi holder fast ved åpenbarte prinsipper.