Undervisning på Frelserens måte

Gleden ved å lære

Av Tad R. Callister

Søndagsskolens øverste president

Når vi blir mer engasjerte elever, vil vi oppleve den guddommelige glede som kommer av å lære og etterleve Jesu Kristi evangelium.

Det fortelles om en mann som ble kjent som byens dagdriver. Han var uvillig til å arbeide, uvillig til å søke arbeid. Han levde bare av andres innsats. Til slutt hadde lokalbefolkningen fått nok. De besluttet å ta ham med til utkanten av byen og forvise ham. Da en av byens innbyggere eskorterte ham i en vogn til utkanten av byen, ble sjåføren overveldet av medfølelse. Kanskje stakkaren skulle få en ny sjanse. Følgelig spurte han: “Vil du ha en skjeppe korn for å få en ny start?”

Uteliggeren svarte: “Er det avskallet?”¹

Lærere og elever: Likt ansvar for å bidra

Noen ganger møter vi dem som går på stønad med hensyn til Skriftene – de vil ha Skriftene avskallet før de tar del. De vil ha evangeliet i en rekke underholdende slagord eller videoklipp. De vil at Søndagsskole-læreren skal forberede og mate dem leksjonen med skje, med lite forberedelse eller deltagelse fra deres side.

Til sammenligning oppfordret Frelseren en gang elevene til å dra hjem fordi de ikke kunne forstå hans ord. Han bød dem å be, grunne og “berede [sitt] sinn til i morgen”, da han skulle “komme til [dem] igjen” (se 3 Nephi 17:2-3).

Lærdommen var denne: Det er ikke bare lærerens ansvar å komme forberedt, men også elevens. Akkurat slik læreren har ansvar for å undervise ved Ånden, har også eleven ansvar for å lære ved Ånden (se L&p 50:13-21).

I Mormons bok leser vi: “[Taleren] var ikke bedre enn tilhørerne, heller ikke var læreren bedre enn elevene. På den måten var de like” (Alma 1:26; uthevelse tilføyd).

Nedenfor finner du noen forslag til hva vi kan gjøre for å oppleve den gleden som kommer når vi gjør vår del for å lære og etterleve evangeliet.

Læring i hjemmet

Studer Skriftene

Ethvert medlem er ansvarlig for sin egen læring av evangeliet. Vi kan ikke delegere dette ansvaret. Mesteparten av denne læringen kommer ved regelmessig skriftstudium. President Harold B. Lee (1899-1973) sa: “Hvis vi ikke leser i Skriftene daglig, blir vårt vitnesbyrd svekket.”² Apostelen Paulus sa at jødene i Berøa “var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje,” og så forklarte han grunnen til denne mottageligheten: “[De] gransket hver dag i Skriftene” (Apostlenes gjerninger 17:11; uthevelse tilføyd).

Daglig skriftstudium er en viktig ingrediens for vår åndelighet. Ingenting annet kan fullt ut kompensere for dets fravær i vår daglige rutine. Av denne grunn bør skriftstudium være tid som settes av, ikke tid som er til overs.

Noen sier kanskje: “Men jeg har ikke tid til daglig skriftstudium midt i alle mine andre oppgaver i livet.” Denne uttalelsen minner litt om historien om to skogsarbeidere som konkurrerte for å finne ut hvem som kunne felle flest trær på en dag. Konkurransen begynte ved soloppgang. Hver time gikk den minste mannen ut i skogen i cirka 10 minutter. Hver gang han gjorde dette, smilte motstanderen og nikket, sikker på at han økte forspranget. Den større mannen forlot aldri sin post, sluttet aldri å hugge, og tok aldri pause.

Da dagen var over, ble den større mannen sjokkert da han oppdaget at motstanderen, som tilsynelatende kastet bort så mye tid, hadde felt mange flere trær enn ham. “Hvordan klarte du det når du tok så mange pauser?” spurte han.

Vinneren svarte: “Å, jeg slipte øksen.”

Hver gang vi studerer Skriftene, sliper vi vår åndelige øks. Og den mirakuløse delen er at når vi gjør det, kan vi bruke resten av vår tid mer fornuftig.

Forbered deg på forhånd

Studier har vist at bare et fåtall av Kirkens medlemmer på forhånd leser skriftstedene som skal gjennomgås i søndagens klasser. Hver enkelt av oss kan bidra til å snu denne situasjonen. Vi kan ta vår del av læringsprosessen ved å komme til klassen bedre forberedt, etter å ha lest i Skriftene og forberedt oss til å dele vår innsikt med andre. Vår forberedelse kan være en åndelig gave vi gir til alle klassemedlemmene.

Læring i klassen

Delta i klassen

Befalingen om å åpne vår munn (se L&p 60:2-3) gjelder ikke bare som misjonær, men også i et klasserom. Når vi deltar, innbyr vi Ånden, som kan bære vitnesbyrd om sannheten av våre kommentarer og opplyse vårt sinn med ytterligere innsikt. I tillegg kan vår deltagelse inspirere en annens tanker, og dermed oppmuntre ham eller henne til å komme med innspill.

På denne måten følger vi et pedagogisk prinsipp som Herren underviste: “La én tale om gangen og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle” (L&p 88:122; uthevelse tilføyd). Noen ganger er det ikke lett å delta i klassen. Det krever at vi går ut av vår trivselssone. Men når vi gjør det, vokser alle i klassen som følge av det.

Skriv ned tilskyndelser

En god stund har jeg hatt med meg tomme notatkort til kirken og søkt doktrinær innsikt eller åndelige tilskyndelser jeg kan skrive ned. Jeg kan ærlig si at jeg har blitt rikelig belønnet. Denne tilnærmingen har forandret mitt perspektiv. Det har fokusert og akselerert min læring, og det har økt min forventning til kirken.

Hvorfor er det så viktig å skrive ned åndelige opplevelser som vi mottar i kirken og andre steder? Tenk et øyeblikk at en mor snakker til sin tenåringssønn, og på ett tidspunkt sier han: “Mamma, dette er virkelig gode råd.” Han finner så frem en notisbok og begynner å skrive ned inntrykkene han har fått av samtalen deres. Når moren har kommet seg etter sjokket, vil hun ikke ønske å gi ham mer?

Utvilsomt gjelder det samme prinsippet for råd fra vår Fader i himmelen. Når vi skriver ned tilskyndelsene han gir oss, vil han være mer tilbøyelig til å gi oss ytterligere åpenbaring. I tillegg kan mange av tilskyndelsene vi mottar, i begynnelsen virke som små eikenøtter av tanker, men hvis vi gir næring til dem og tenker på dem, kan de vokse til åndelige eiketrær.

Profeten Joseph Smith talte om hvor viktig det er å skrive ned innsikt og tilskyndelser: “Hvis dere … snakker om viktige spørsmål … og ikke skriver dem ned … fordi vi unnlater å skrive disse tingene når Gud åpenbarer dem, og ikke regner dem som tilstrekkelig verdifulle, vil kanskje Ånden trekke seg tilbake … og enorm kunnskap av uendelig betydning har nå gått tapt.”³

Gleden ved å lære

Læring er mye mer enn en guddommelig plikt. Det er også ment å være en utsøkt glede.

En oldtidsmatematiker som het Arkimedes, ble en gang bedt av sin konge om å finne ut om kongens nye krone var av massivt gull, eller om gullsmeden på uærlig vis hadde byttet ut noe av gullet med sølv. Arkimedes tenkte lenge og grundig for å finne løsningen. Til slutt fant han et svar. Ifølge sagnet ble han så glad på grunn av denne oppdagelsen at han løp rundt i byen og ropte: “Eureka! Eureka!” – som betyr: “Jeg har funnet det! Jeg har funnet det!”

Så stor hans glede over å ha oppdaget et vitenskapelig prinsipp enn var, ligger det langt større glede i å oppdage sannhetene i Jesu Kristi evangelium – de sannheter som ikke bare informerer oss, men også frelser oss. Av denne grunn sa Frelseren: “Dette har jeg talt til dere for at … deres glede [kan] bli fullkommen” (Johannes 15:11). Og av denne grunn “[ropte] Guds sønner … av fryd” (Job 38:7) da de lærte frelsesplanen. Akkurat slik frø har kraft i seg til å vokse, har også evangeliets sannheter iboende kraft til å gi oss glede.

Det er ikke bare en guddommelig befaling å søke lærdom (se L&p 88:118), men det er også en Gud-lignende anstrengelse. Hver gang vi studerer Skriftene, kommer til klassen litt bedre forberedt, deltar i klassediskusjoner, stiller spørsmål og skriver ned hellige tilskyndelser, blir vi mer lik Gud, og dermed øker vår evne til å oppleve den gleden han føler.

Måtte vi alle prøve å bli mer engasjerte elever, mer guddommelige elever – hjemme, i klassen og uansett hvor vi er. Hvis vi gjør det, vil vi oppleve den guddommelige glede som kommer av å lære og etterleve Jesu Kristi evangelium.