Små barn og nadverden
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Våre små barn følte at nadverden var viktig for oss. Vi kunne ha gjort mer for å hjelpe dem å forstå at den også var viktig for dem.
Har du noen gang lurt på hvorfor vi lar udøpte barn delta i nadverden? Er det bare for å unngå den uunngåelige klagingen og uroen når de ønsker en brødbit? Er det bare for å gjøre ordinansen lettere å forrette, bare for å bevare freden?
Jeg tror ikke det. Jeg tror det er dypere grunner. Jeg mener dette fordi jeg tror at når Jesus Kristus sier “alle”, så mener han alle. Og når han taler til en stor menneskemengde, utelater han ingen.
Da den oppstandne Frelseren innførte nadverden for sitt folk i Amerika, understreket han at ordinansen hadde spesiell betydning for dem som var blitt døpt.1 Likevel befalte han sine disipler å “gi [nadverden] til forsamlingen.”2 Denne forsamlingen omfattet de “små”.3
Når prestedømsbærere i dag holder nadverdsbønnene, ber de vår himmelske Fader velsigne og hellige brødet og vannet “for alle deres sjeler” som deltar.4 Alle. Alle som deltar – også alle små barn.
Hvis barn ved deltagelse i brødet og vannet mottar disse symbolene til velsignelse for sin sjel, som er ren, må det finnes en måte å hjelpe dem å finne mening i ordinansen.
Med denne forståelsen tenker jeg tilbake på tiden da mine barn var små. Min hustru og jeg var ganske flinke til å holde dem stille under forrettelsen og utdelingen av nadverden. Jeg tror de følte at ordinansen var viktig for oss. Vi kunne imidlertid ha gjort mer for å hjelpe dem å forstå at den var viktig for dem.
Hva kunne vi ha gjort? Vi kunne ha husket at små barn er i stand til å holde løftene i nadverdsbønnen. De kan forstå, på sin egen lille, men effektive måte, hva det vil si å “alltid minnes” Jesus. De kan love å “holde hans bud”. De kan også vise at de er “villige til å påta seg Kristi navn”, vel vitende om at de snart vil få dette privilegiet når de blir døpt og bekreftet.5
Men hva med å fornye pakter? Kirkens ledere har forklart at når vi tar del i nadverden, fornyer vi alle pakter vi har inngått med Herren.6 Små barn har ingen pakter å fornye.
Jeg tenker igjen på tiden da våre barn var små. Vi kunne ikke ha hjulpet dem å se tilbake på pakter, men vi kunne ha hjulpet dem å se fremover. Jeg ser meg selv for meg med en liten sønn eller datter på en sabbatsmorgen:
“Når du er åtte år gammel,” sier jeg, “vil du bli døpt og motta Den hellige ånds gave. Du kommer til å inngå en pakt. Pakten du inngår da, vil være som løftene du gir nå, når du tar nadverden.
“Når jeg tar nadverden i dag, vil jeg fornye min dåpspakt, som om jeg gir disse løftene igjen. Du vil være der sammen med meg, men du vil ikke fornye en pakt. Du har ikke inngått noen ennå. I stedet kan du øve på å inngå en pakt. Hver gang du tar nadverden, kan du forberede deg til å bli døpt og bekreftet. På den måten vil du være klar når du fyller åtte år.”
Hvis det virker uvanlig å bruke ordet øve på denne måten, kan du tenke på dette: På en ærbødig måte kan en far hjelpe sine barn å forberede seg til dåpens ordinans ved å vise dem hvordan de kommer til å stå sammen i vannet, og ved å uttale ordene i dåpsbønnen. Han utfører ikke ordinansen i denne situasjonen. På en måte hjelper han barnet sitt å øve. På den måten slipper de å bekymre seg for hva som kommer til å skje når de går ned i dåpens vann. Jeg tror at mødre og fedre også kan hjelpe barn å øve på å inngå og holde dåpspakten. Ethvert nadverdsmøte kan være en hellig øvelse for små barn når de tar del i symbolene på Frelserens forsoning.
Så tilbake til mitt opprinnelige spørsmål. Hvorfor lar vi udøpte barn delta i nadverden? Er det bare for å “bevare freden”? Naturligvis ikke. Vi hjelper våre små å ta del i nadverden slik at de kan minnes sin Frelser og bevare sin fred – en fred som er annerledes enn alt som verden kan tilby.7 Vi hjelper dem å forberede seg til å motta denne freden i stadig større grad i fremtiden, når de vil inngå og holde pakter med Ham.