Kjærlighet kontra begjær
Hvis vi kan få en bedre forståelse av hva begjær egentlig betyr, kan vi lære å unngå det og gjøre valg som trekker oss nærmere Den hellige ånd.
Begjær.
Det er utvilsomt et stygt ord. De fleste av oss ønsker ikke å tenke på det, og langt mindre lære om det. Betegnelsen vekker en tarvelig følelse, noe mørkt – forlokkende, men likevel galt.
Det er god grunn til det. Hvis “pengekjærhet er en rot til alt ondt” (1 Timoteus 6:10), er begjær så absolutt dens skjulte allierte. Det er nedrig og nedbrytende. Begjær gjør mennesker, ting og til og med oppfatninger til gjenstander å eie eller anskaffe for å tilfredsstille en trang. Men hvis vi allerede vet det, hvorfor trenger vi å vite mer om det?
Fordi hvis vi bedre kan forstå hva begjær egentlig betyr, kan vi lære å forme våre tanker, følelser og handlinger slik at vi kan unngå og overvinne dets tilkjennegivelser. Dette vil lede oss til en nærmere tilknytning til Den hellige ånd, som renser våre tanker og intensjoner og styrker oss. Og dette vil føre til et mye lykkeligere, fredeligere og mer gledesfylt liv.
Definisjonen av begjær
Vi pleier å tenke på begjær først og fremst som det å ha upassende, intense følelser av fysisk tiltrekning til en annen person, men det er mulig å begjære omtrent alt – penger, eiendom, gjenstander og naturligvis andre mennesker (se Veiledning til Skriftene, “Begjær”).
Begjær driver en person til å prøve å tilegne seg noe som er i strid med Guds vilje. Det omfatter enhver følelse eller ethvert ønske som får en person til å fokusere på verdslige eiendeler eller egoistiske handlinger – personlige interesser, ønsker, lidenskaper og lyster – fremfor å holde Guds bud.
Med andre ord er det å ønske ting som strider mot Guds vilje, eller å ønske å ha ting på en måte som er i strid med hans vilje, begjær, og det fører til elendighet.1
Faren ved seksuelt begjær
Selv om vi har blitt advart mot begjær som en form for havesyke generelt, er begjær i seksuell sammenheng spesielt farlig. Frelseren advarte og sa: “Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte” (Matteus 5:28).
Oldtidens apostler advarte ofte mot begjær i denne forstand. Som bare ett eksempel, sa apostelen Johannes: “For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden” (1 Johannes 2:16; se også vers 17; Romerne 13:14; 1 Peter 2:11).
Og advarslene fortsetter i dag.2 Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarer: “Hvorfor er begjær slik en dødelig synd? I tillegg til den fullstendig nedbrytende virkning det har på vår sjel, tror jeg det er en synd fordi det tilsmusser det høyeste og helligste forhold Gud gir oss i jordelivet – kjærligheten mellom en mann og en kvinne og det ønske dette ekteparet har om å bringe barn inn i en familie som er ment å vare evig.”3
Å la kjødelige lyster få spire har vært roten til mange syndige handlinger. Det som begynner med et tilsynelatende uskyldig blikk, kan vokse til tarvelig utroskap med alle dets katastrofale konsekvenser. Det er fordi begjær driver bort Den hellige ånd og gjør oss utsatt for fristelser og laster og djevelens listige angrep.
Kong Davids tragiske valg er et trist eksempel på hvor sterk og dødelig denne følelsen kan være. David fikk tilfeldigvis se Batseba bade, og begjærte henne. Begjær førte til handling, og han fikk henne ført til seg og lå med henne. Så, i et skakkjørt forsøk på å skjule sin synd, beordret David Batsebas mann ut i strid, hvor han med sikkerhet ville bli drept (se 2 Samuel 11). Resultatet ble at David mistet sin opphøyelse (se L&p 132:38-39).
Davids situasjon kan virke ekstrem, men den beviser så absolutt poenget: Begjær er en sterk fristelse. Hvis vi gir etter for det, kan det få oss til å gjøre ting som ingen ved sine fulle fem ville gjøre. Det at det er så snikende, så lett å egge og så effektivt til å friste oss til å vende oss bort fra Den hellige ånd, og overlate vår vilje til noe forbudt, gjør det desto farligere. Det kan utløses av å se på pornografi, lytte til usømmelige tekster, eller delta i upassende intimitet. Samtidig kan begjærlige følelser få en person til å søke pornografi. Denne onde sirkelen er ekstremt sterk og farlig.4
Begjær av seksuell art forringer og svekker alle forhold, ikke minst vårt personlige forhold til Gud. “Og sannelig sier jeg dere slik jeg før har sagt: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, eller om noen driver hor i sitt hjerte, de skal ikke ha Ånden, men skal fornekte troen og skal frykte” (L&p 63:16).
Eldste Richard G. Scott (1928-2015) i De tolv apostlers quorum sa: “Seksuell umoral reiser en barriere mot Den hellige ånds innflytelse med alle dens oppløftende, opplysende og kraftgivende egenskaper. Den fører til kraftig fysisk og følelsesmessig stimulering. Med tiden oppstår et umettelig begjær som driver overtrederen til stadig mer alvorlige synder.”5
Hva begjær ikke er
Etter å ha sett nærmere på hva begjær er og hva det innebærer, er det også viktig å forstå hva det ikke er og unngå å kalle passende tanker, følelser og ønsker for begjær. Begjær er et slags ønske, men det finnes også rettferdige ønsker. For eksempel kan vi ønske gode og riktige ting som vil bidra til å utføre Herrens verk.
Tenk på:
-
Ønsket om å ha penger. I seg selv er det ikke noe galt i å ønske penger. Paulus sa ikke at penger er roten til alt ondt. Han sa at “pengekjærhet er roten til alt ondt” (1 Timoteus 6:10; uthevelse tilføyd). Jakobs læresetninger gjør det enda klarere: “Søk Guds rike før dere søker etter rikdom. Og etter at dere har fått et håp i Kristus, skal dere få rikdommer hvis dere søker etter dem, og dere vil søke etter dem for å gjøre godt – for å kle den nakne og for å gi den sultne mat og for å sette den fangne fri og gi den syke og lidende hjelp” (Jakobs bok 2:18-19).
-
Å ha passende seksuelle følelser overfor din ektefelle. Disse gudgitte følelsene bidrar til å styrke, berike og forene et ekteskap. Men det er mulig å ha upassende følelser overfor sin ektefelle. Hvis vi bare er opptatt av å dekke våre egne behov, eller å tilfredsstille våre egne lyster eller følelser, kan det utvikle seg til umoralsk begjær, og det kan være skadelig og nedbrytende i et ekteskap. Nøkkelen til å søke og opprettholde passende fysisk intimitet i et ekteskap er ren og kjærlig hensikt.
Det viktigste prinsippet er å søke ting i den rette hensikt – å bygge opp Guds rike og øke det gode i verden. Til sammenligning oppmuntrer begjær oss til å gå utenfor riktige grenser, hvor våre ønsker kan fornedre Gud, gjøre mennesker til objekter, og gjøre gjenstander, velstand og til og med makt, til uhyrer som fordreier våre følelser og skader vårt forhold.
Hvorfor vi ofte gir etter for begjær
Gitt hvor skadelig og farlig begjær er, hvorfor er det så fristende og så utbredt? Hvorfor lar vi det så ofte få overhånd med oss? På overflaten kan det virke som om egoisme eller mangel på selvkontroll er kjernen i begjær. Det er medvirkende faktorer, men begjærets dype rot er ofte tomhet. Noen kan gi etter for begjær i et fåfengt forsøk på å fylle et tomrom i livet. Begjær er en falsk følelse, en dårlig erstatning for ekte kjærlighet, sanne verdier og varig disippelskap.
Kontroll med følelsene er på en måte en tilstand i hjertet. “For som han tenker i sin sjel, slik er han” (Ordspråkene 23:7). Uansett hvor vi retter vårt mentale og åndelige fokus, vil det med tiden bli drivkraften bak våre tanker, følelser og handlinger. Når vi føler oss fristet til å begjære, må vi erstatte denne fristelsen med noe mer passende.
Lediggang kan også føre til begjærlige tanker. Når det er for lite som foregår i livet vårt, har vi en tendens til å være mer utsatt for onde innflytelser. Når vi aktivt prøver å arbeide ivrig for gode saker (se L&p 58:27), og anstrenger oss for å bruke vår tid produktivt, vil vi være mindre tilbøyelig til begjærlige tanker eller andre negative innflytelser.
Som eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum forklarer, vil de ønskene vi velger å følge og innrette oss etter, ikke bare påvirke våre handlinger, men også hvem vi til slutt blir: “Ønsker dikterer våre prioriteringer, prioriteringer former våre valg, og de valg vi gjør, bestemmer våre handlinger. De ønsker som vi lever ut, bestemmer hva vi forandrer, hva vi oppnår og hva vi blir.”6
Med andre ord må vi være på vakt ikke bare mot følelser som vi gir næring til, men også de tanker som fører til eller kommer som et resultat av disse følelsene. Som Alma sa, hvis våre tanker er urene, vil våre tanker “fordømme oss” (Alma 12:14).
Motgiften: Kristus-lignende kjærlighet
Begjær er ikke uunngåelig. Fordi vår himmelske Fader gir oss handlefrihet, har vi makt over våre tanker, følelser og handlinger. Vi trenger ikke å gi næring til begjærlige tanker og følelser. Når fristelser oppstår, kan vi velge å ikke gå den veien.
Hvordan kan vi overvinne fristelsen til å begjære? Vi begynner med å utvikle et godt forhold til vår himmelske Fader, og velger å yte tjeneste for andre. Vi utfører også daglige religiøse handlinger, herunder bønn og skriftstudium, som innbyr Den hellige ånds tilstedeværelse i vårt liv. Til syvende og sist er den hemmelige ingrediensen Kristus-lignende kjærlighet – ren, oppriktig og ærlig kjærlighet, med et ønske om å bygge opp Guds rike og å ha øyet ene og alene vendt mot hans ære. Denne kjærligheten er bare mulig når vi har Den hellige ånds veiledning.
Å fjerne begjær krever inderlig bønn der vi ber Gud om å fjerne disse følelsene og erstatte dem med nestekjærlighet (se Moroni 7:48). Dette er mulig, i likhet med omvendelse, på grunn av nåden i Jesu Kristi forsoning.7 På grunn av ham kan vi lære å vise kjærlighet slik han og vår himmelske Fader elsker oss.
Når vi stadig fokuserer på vår himmelske Fader, når vi lever i henhold til det første og annet store bud – å elske Gud og vår neste som oss selv (se Matteus 22:36-39), og når vi gjør alt vi kan for å leve slik han har undervist, vil rene og oppriktige hensikter påvirke vårt liv med stadig større intensitet. Når vi forener vår vilje med Faderens vilje, avtar fristelsene og virkningene av begjær, og blir erstattet med Kristi rene kjærlighet. Da blir vi fylt med en guddommelig kjærlighet som erstatter denne verdens simple begjær med skjønnheten av å bygge opp Guds rike.