Profetiske ord på et uventet sted
Artikkelforfatteren bodde i Argentina mens hennes mann var misjonspresident.
Et etterlatt tidsskrift skulle forandre Oscar Castros liv for alltid.
Oscar Castro ble døpt og bekreftet etter å ha funnet et konferansenummer av Liahona i hjemmet han flyttet inn i.
Illustrasjon: Dan Burr, foto fra artikkelforfatteren
Den dagen Oscars hustru gikk fra ham og hans to små barn, var en av de vanskeligste i hans liv. Det var så mange avgjørelser som måtte tas. Han hadde vært på leting etter en jobb, og nå ville han trenge et nytt sted å bo. Det virket for ham som om livet hans lå i ruiner. Han vurderte å bare gi opp, og det ville han kanskje ha gjort om det ikke var for de to skjønne barna hans.
I San Juan, Argentina var det ikke mange boliger til leie i den prisklassen Oscar kunne håndtere. Men en liten bolig i et trygt nabolag hadde nettopp blitt fraflyttet av en gruppe unge menn, så Oscar leide den og forberedte seg på å begynne på nytt sammen med barna.
I deres nye hjem hadde noen blader og bøker blitt lagt igjen på gulvet, og etter å ha arbeidet hele dagen med å gjøre rent og rydde, satte Oscar seg ned og så på et av bladene. Omslaget fascinerte ham av en eller annen grunn. Under tittelen, Liahona, var det et bilde av en gammel mann som sto på et tårn og talte til folket. Mannen minnet ham om bilder av profeter i Bibelen.
Oscar åpnet bladet og begynte å lese: “Vi vet jo alle allerede at vi skulle fortelle våre kjære at vi elsker dem. Men det vi vet, kommer ikke alltid til uttrykk i det vi gjør.”1 Oscar tenkte på de skarpe ordene som hadde blitt uttalt mange ganger mellom ham og hans hustru. Han ønsket å lære sine barn å være bedre enn som så. Oscar fortsatte å lese bladet, og han begynte å føle stadig større håp. Før uken var omme, hadde han lest hver eneste artikkel og ønsket å få vite mer.
En måned senere kom to misjonærer gående gjennom Oscars nabolag. Oscar gikk bort til dem og spurte om de var siste-dagers-hellige misjonærer, og hvor mye det ville koste å få flere av Kirkens tidsskrifter. Eldstene sa at det bare ville koste ham ca 20 minutter av tiden hans.
Dagen etter besøkte de to misjonærene Oscar i hans hjem. Oscar fortalte dem om da han flyttet inn og fant gamle bøker, tidsskrifter og hefter med informasjon om Kirken. Han forklarte at den første artikkelen han leste, var akkurat det han trengte på den tiden. Han visste allerede hvor viktig familien er, og ønsket å vite mer om familiens hjemmeaften og familiebønn. Han fortalte eldstene hva annet han hadde lært om Kirken, blant annet om Joseph Smith og evangeliets gjengivelse.
Han så eldstene rett inn i øynene og sa det enhver misjonær lengter etter å høre: “Jeg tror at Joseph Smith var en Guds profet.” Eldstene oppfordret ham til å bli døpt, og med tårer i øynene takket Oscar ja. Noen uker senere ble Oscar Castro døpt og bekreftet som medlem av Kirken.
Herren hadde forberedt Oscar, og han hadde en angrende ånd og var klar til å lære og vokse. På denne minneverdige og rørende dagen ble Oscar grepet av ånden i et av budskapene i konferansenummeret av Liahona. De tidligere eierne av hjemmet visste ikke hvilken virkning det å legge igjen noen av Kirkens tidsskrifter skulle få, men evangeliebudskapene i disse tidsskriftene ble et viktig misjonærredskap. De ledet ham til sannhetene Oscar søkte etter, og de forandret livet hans for alltid.