Tiendeloven og vår timelige selvhjulpenhet
Med tanke på dagens kompliserte verden, er det å oppnå selvhjulpenhet ofte en krevende streben. Sett fra et trosperspektiv, er det imidlertid et oppnåelig mål. Generell Instruksjonshåndbok definerer selvhjulpenhet som “evnen, viljen og innsatsen vi gjør for å sørge for livets åndelige og timelige nødvendigheter for oss selv og vår familie”.1 Skriftene er en rikholdig kilde til eksempler på hvordan Guds barn kan oppnå selvhjulpenhet. Tenk på Lehis gruppes reise gjennom ødemarken. Lehi forlot all sin rikdom for å følge Herrens vilje. Selv om vanskelighetene i ødemarken ble lindret ved Guds ledelse – i form av syner, besøk av engler og veiledning gjennom Liahona – var likevel ødemarken et ubehagelig sted, og disse menneskers reise var fylt med utfordringer. En spesielt foruroligende hendelse omtalt i Mormons bok, er når Nephi ved et uhell brekker sin bue av stål og vender tilbake til Lehis leir uten mat. Stilt overfor slik alvorlig motgang, begynner alle medlemmer av Lehis gruppe å knurre mot Herren, også Lehi selv. Uten en pålitelig bue ville de, logisk sett, ikke kunne skaffe mat og de ville omkomme. Men, Nephi hever seg over fristelsen til å knurre og setter sin lit til Herren. Som et tegn på sin tillit lager Nephi, med få tilgjengelige ressurser, en pil og en bue av tre og ber sin angrende far, som er profet, om å spørre Herren hvor han kan finne mat. Åpenbaringen kommer gjennom Liahona, og Nephi skaffer rikelig med mat.2
Nephi praktiserte prinsippene for selvhjulpenhet effektivt. Hvordan kan vi gjøre det samme i dag? Hva kan vi gjøre, som vårt eget tegn til Herren på at vi stoler på ham slik Nephi gjorde? Fra et timelig perspektiv kan vi “lage vår pil og bue av tre” ved å begynne på et utdanningsprogram eller starte en bedrift. Ved å fullføre brosjyren Min vei til selvhjulpenhet og bli med i en selvhjulpenhets-gruppe i Kirken, kan vi sette våre timelige sysler inn i et bredere åndelig perspektiv. Vi mottar mer lys om timelige problemstillinger når vi ser dem fra et trosperspektiv. I denne åndelige sammenhengen er et spesielt vesentlig tegn til Herren om vår tillit til Ham, å etterleve tiendeloven, mens vi gjør vårt beste i vår rolle som forsørgere. De fleste medlemmer av Kirken kjenner til Guds løfter om velsignelser av timelig overflod til dem som etterlever tiendeloven, som åpenbart til profeten Malakias. “prøv meg på denne måten[…] om jeg ikke vil åpne himmelens sluser[…]”3 I en nyere åpenbaring setter Herren tiende opp som nødvendig for å “helliggjør[e] Sions land” og til slutt som uunnværlig for at Zion kan bli bygget: “[…]hvis mitt folk ikke etterlever denne lov[…] se, sannelig sier jeg dere, det skal ikke være et Sions land for dere”.4 Sion er det hellige stedet hvor de som er rene av hjertet, samles og lever i rettferdighet.5 Det “kan ikke bygges opp med mindre det skjer ved de prinsipper som tilhører det celestiale rikes lov”6, og det er et forsvars- og tilfluktssted.7
Ved overveielse av disse åpenbaringene kan vi spørre oss selv: Ønsker jeg å bidra til å bygge Sion? Kan det å etterleve tiendeloven være et tegn til Herren på at jeg stoler på ham? Forstår jeg at dette er en celestial lov som, sammen med andre, vil hjelpe meg å bli verdig til det evige livs glede? Å etterleve tiendeloven har gitt meg og min familie utallige velsignelser. Det er min bønn at vi alle, Herrens hellige, gjør tiende til pilaren i vår søken etter timelig – og til syvende og sist, åndelig – selvhjulpenhet.NOTER