Gi ham pennen!
Nylig fant jeg igjen et brev jeg skrev for ca. fem år siden. Her er noen utdrag.
“Kjære himmelske Far, du som er i himmelen.
Jeg synes du er urettferdig. Hele livet mitt liv har jeg trodd på deg, snakket om deg, og tatt deg i forsvar. Jeg har aldri tvilt. Og jeg har alltid vært helt sikker på at om jeg skulle ha det vanskelig i livet mitt, så ville du være der og hjelpe meg gjennom det. Men de to siste månedene har vært så smertefulle. Jeg har aldri hatt det så vondt i hele mitt liv. Jeg har aldri følt meg så alene før. Herre, jeg gjorde det som var rett ifølge kirken. Jeg har aldri bedt så mye før i hele mitt liv. Mange, mange ganger hver dag. Jeg kneler alltid ned i ydmykhet. Og det er vanskelig for meg, for jeg er mye bitter og sint. Nå når jeg trenger deg mest, så er du ikke her. Jeg har prøvd alt Herre, for jeg ønsker å være mottakelig for dine svar. Jeg går lange turer alene. Sitter alene ute i naturen og ser på havet. Jeg har aldri vært mer ulykkelig. Jeg ber deg så ydmykt om hjelp. Jeg klarer ikke mer alene. La meg føle din nærhet og kjærlighet. Vær så snill! Gi meg et tegn. En følelse. Hva som helst. Jeg trenger deg Herre, jeg er jo din datter, jeg er jo glad i deg!”
Det er kanskje noen som kjenner seg igjen? Heldigvis har det skjedd mye i livet mitt siden da. Her er noen utdrag fra dagbøkene mine i tiden etterpå.
23. oktober 2012
I dag fikk jeg min patriarkalske velsignelse. Jeg har ikke ord. Et brev, svart på hvitt, fra min himmelske Far. Jeg har utrolige ting i vente hvis jeg bare gjør hans vilje. Wow!
21. september 2013
I dag fikk jeg misjonskallet mitt, og jeg skal til England! Tenk at JEG, lille Mina fra Stavanger får ha Jesu Kristi navn på brystet. Dette vil forandre meg og mitt liv for alltid.
31. oktober 2013
Akkurat nå ligger jeg i sengen min på MTC. Guri, jeg har mye å lære. Jeg må si at det føles litt som et åndelig fengsel. Gleder meg til å komme meg ut i feltet på ordentlig, og gjøre Herrens arbeid.
5. mai 2015
Mine 18 måneder er over. Jeg bare gråter og vil ikke dra. Fysisk er jeg helt kaputt, men åndelig er jeg ‘on fire’! Hvordan i all verden skal jeg klare å gå tilbake til et vanlig liv etter å ha gått hånd i hånd med Herren i ett og et halvt år?
6. mai 2015
I dag, dagen etter at jeg kom hjem fra misjonen min, så henter vi Christopher Holden – ja DEN Christopher Holden – på flyplassen! Wæææ! Skal jeg gi ham en klem? Bare et godt håndtrykk kanskje heller.
26. mai 2015
Christopher tok meg med på piknik i dag. Til Emmausstranden. Han oppførte seg så rart! Det var nydelig utsikt. Plutselig gikk han ned på kne og spør ‘Mina, will you marry me?’. Jeg hylte, gråt litt , og sa ‘I will, I will!’
5. juli 2015
For en utrolig dag! Jeg fikk drømmekallet mitt i dag! Jeg er den nye seminarlæreren! Tårene mine haglet. Å, Herren kjenner meg så godt! Tenk at lille meg får undervise og lære av de utrolige ungdommene i Stavanger! Stian beskikket meg, og vi gråt begge to. Evangeliet er rått!
15. august 2015
Christopher og jeg ble beseglet i London for tid og all evighet. Det var så vakkert, så spesielt. Våre familier møttes for første gang i beseglingsrommet. Den eldste Holden som jeg har sett sånn opp til så lenge, er nå min. Himmelske Far er den beste match-makeren!
(En blindtarm mindre og to brukne ben senere…)
19. oktober 2015
Vi venter en liten gutt til sommeren! Tenk at vi skal bli foreldre!
10. juni 2016
I dag kom vår lille Eliam til verden. Ingen tvil om at det finnes en Gud. En av vår himmelske Fars nydelige sjeler er nå vår sønn. Jeg ser på ham, smelter og griner. Vårt lille mirakel.
1. juli 2016
I dag ble Eliam velsignet av pappaen sin og begge bestefedrene sine og oldefaren sin. For en utrolig opplevelse, så takknemlig for prestedømmet.
22. november 2016
Jeg har lyst til å gråte. Christopher er så uendelig takknemlig for absolutt alle muligheter han får. Jeg er helt paff over alt han gjør for å forsørge familien sin, og alle jobbene han søker på. Jeg ser sånn opp til ham.
20. april 2017
I dag flyttet vi inn til mamma og pappa. Vi klarer oss ikke økonomisk. Vi ber og ber, og får samme svar. Flytte til USA og fullføre studiene. Det er tøft. Vi kommer ikke til å ha noe familie i nærheten. Men vi har alltid sagt at vi skal gjøre Hans vilje, så vi handler i tro. Det er skummelt, men Han vet og ser alt. Men det var ikke dette vi hadde planlagt. Det var ikke dette vi ville.
(Line divider)———
I Salomos ordspråk leser vi:
“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.”
Jeg liker å tenke at vi blir gitt en penn i dette livet, så vi kan skrive vår egen historie. Men jeg har prøvd å skrive den på egen hånd, som dere så, i 2012. Og da hadde jeg det ikke godt. De som kjenner meg vet at jeg ikke liker store forandringer, og at jeg liker å ha kontroll. Men hvem er bedre skikket til å skrive historien vår enn vår himmelske Far?
Det har vært kjempevanskelig for meg å rekke ham pennen min. Jeg har tviholdt i den mange ganger, og til og med spurt om å få den igjen.
Men jeg føler virkelig at de siste årene av livet mitt har jeg klart å gjøre det 100%. Og han skriver jo de råeste historiene! Det kan vi jo se i Skriftene!
Jeg ga ham et løfte på misjon, og det har jeg holdt. Jeg vet at jeg ikke hadde hatt min fantastiske mann eller sønn hvis jeg ikke hadde stolt på Herren og gitt ham pennen.
Her er min historie. En dag håper jeg at jeg kan fortelle mine barn og barnebarn at vi flyttet til den andre siden av jordkloden. At vi startet med ingenting, men at vi jobbet hardt og gjorde Herrens vilje.
Så det er med tungt hjerte at vi flytter. Det blir ikke lett, men denne delen av vårt liv er allerede skrevet, så vi kan ikke gjøre annet enn å handle i tro.
Gi himmelske Far pennen din. Jeg kan love deg at du aldri vil bli lykkelig hvis du prøver å skrive historien din på egen hånd.