På talerstolen
Besøkende lærerinner er Guds utsendinger
Fotografi av søster Smith gjengitt med tillatelse fra familien; ramme fra Getty Images
Da Jesus gikk opp på de tørre åsene i Galilea eller trasket langs de støvete veiene i Judea, møtte han fattigdom, sykdom og lidelser av alle slag. Han fant både syndere som omvendte seg, og de som ikke gjorde det. Han møtte de lidende. Og av disse erfaringene og hans store forståelse kom hans barmhjertige oppfordring: “Kom til meg.”
I 1830 erklærte profeten Joseph Smith at Gud er “den samme uforanderlige Gud” [L&p 20:17]. Derfor var det ingen overraskelse da 16 kvinner den 28. juli 1843 ble utnevnt “til å oppsøke de fattige og lidende… for å dekke alles behov”.1 Seksten i en verden av millioner. Men det måtte være en begynnelse. I 1843, 16 besøkende lærerinner, i dag [1969], godt over 100 000, i morgen 200 000, i overmorgen to millioner.
For noen uker siden møtte jeg en god venn av meg. Hun har vært aktiv i Hjelpeforeningen i mange år… Jeg spurte henne hva hun gjorde i Kirken nå. Det ble en merkbar pause. Så svarte hun: “Å, jeg er bare besøkende lærerinne.” Bare besøkende lærerinne! Etter at vi skilte lag, tenkte jeg: Hva ville hun føle om Frelseren… sa til henne: “Jeg vil at du skal være min utsending. Jeg vil at du skal fortelle kvinnene [du er besøkende lærerinne for] at jeg er glad i dem, at jeg bryr meg om hva som skjer med dem og deres familier. Jeg vil at du skal hjelpe meg å våke over disse søstrene og ta vare på dem slik at alle kan ha det bra i mitt rike.” Hvis vi møttes etter et slikt møte, ville ikke svaret hennes ha vært et annet? Har han ikke allerede kalt henne gjennom sitt prestedømme, like sikkert som om han sto i hennes nærhet?
Hvor mange av våre besøkende lærerinner ser på seg selv som “bare besøkende lærerinner”?
Den besøkende lærerinnen er gitt det store ansvaret for å oppsøke de trengende. Ikke minst sier hun til alle søstrene ved sitt besøk at noen bryr seg, og at Gud bryr seg…
Hun bør ikke være en som kommer hastende på den siste dagen i måneden og sier: “Jeg har bare noen få minutter. Jeg vet at du har lest budskapet og kan det bedre enn meg, og du trenger det ikke uansett. Hvordan har du det? Vi ses i Hjelpeforeningen til søndag.” Den besøkende lærerinnen skulle etterlate seg en kjærlighet som velsigner både den besøkte søster og hennes hjem…
For hvert år som Kirken vokser, vil behovet for besøkende lærerinner bli større… De vil bidra til å bekjempe ensomheten som plager vårt samfunn, og storbyenes upersonlighet. De vil ta vare på den fremmede, enken, den foreldreløse, den sårede og den nødlidende, alle søstre, med engasjert og kjærlig omsorg… De vil bidra til å lindre fysiske, følelsesmessige og psykiske lidelser. De vil hjelpe synderen og trøste den sørgende. De vil bringe et budskap om evangeliets kjærlighet til alle våre søstre over hele verden…
“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett” [Matteus 11:28-30].
Gud velsigne de besøkende lærerinnene. For når alle arbeider sammen, er åket gagnlig, og byrden er lett…
Jeg ber om at det alltid må være slik. Amen.