Reise gjennom oldtidens tabernakel
Som i vår tids templer, kan symbolikken i tabernaklet undervise oss om vår reise tilbake til Guds nærhet.
I tusenvis av år har templer vært et sted hvor Gud bruker prestedømsordinanser og hellige pakter for å undervise sine barn evige sannheter om sin frelsesplan.
Under sin vandring i ørkenen, ble Israels folk befalt å bygge et tabernakel slik at Gud kunne “bo midt iblant dem” (2 Mosebok 29:46). “Tabernakel betyr bokstavelig talt ‘bosted’ og dette navnet hadde det fått fordi man trodde at Gud bokstavelig talt oppholdt seg inne i denne helligdommen. Når Israel slo leir, ble tabernaklet satt opp nøyaktig i sentrum av leiren (som et symbol på at Gud skulle stå i sentrum av sitt folks liv).”1
Overvei disse elementene i tabernaklet og hva de kan undervise oss om vår gjenkomst til Guds nærhet.
Illustrasjoner: Steve Creitz/med tillatelse fra goodsalt.com.
Tabernakel: Tabernaklet består av tre avdelinger som man må passere gjennom for å nå frem til Guds nærhet: den ytre del, det hellige og det aller helligste (se 2 Mosebok 25-30).
Alter: Moseloven foreskrev at offerhandlingen skulle bli utført her, som et bilde på Frelserens ‘stor[e] og siste offer’ (se Alma 34:10). Offer kan også symbolisere vår omvendelse – å gi avkall på våre synder og ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd (se 3 Nephi 9:19-20; Veiledning til Skriftene, “Offer”).
Vaskekar: Prestene vasket sine hender og føtter i et vaskekar av kobber, før de gikk inn i det hellige sted (se 2 Mosebok 30:19-20), noe som minner oss om vårt behov for å være ren når vi forbereder oss på å vende tilbake til Herrens nærhet (se 3 Nephi 27:19-20).
Lysestake: De syv lampene brente ren olivenolje og ga lys til det hellige sted (se 3 Mosebok 24:2-4). Dette kan minne oss om Kristi lys og Den Hellige Ånd, kildene til åndelig lys.
Skuebrødsbordet: Tolv usyrede brød ble plassert hver sabbat på skuebrødsbordet, et ord som betyr “nærværsbrød” på hebraisk (se 2 Mosebok 25:30). Brødene ble spist i det hellige sted hver sabbat som “en evig pakt” (se 3 Mosebok 24:5-9).
Røkelsesalter: Prestene brente røkelse hver morgen og kveld på et alter plassert foran forhenget. Røken som stiger opp kan representere bønner som stiger opp til himmelen (se Johannes’ åpenbaring 5:8).
Forheng: Ypperstepresten gikk inn i det aller helligste gjennom et forheng. Kjeruber, eller engler, var brodert på forhenget (se 2 Mosebok 26:31-33; L&p 132:19). Forhenget kan minne oss om at selv om vi nå er adskilt fra Guds nærhet, kan Den store høyprest – Jesus Kristus – dele forhenget.
Det aller helligste: Ypperstepresten gikk inn i denne aller helligste delen av tabernaklet én gang i året, på forsoningsdagen. Det aller helligste representerte Guds nærvær og inneholdt paktens ark, hvor lokket ble kalt nådestolen. “Jeg vil komme sammen med deg der”, sa Herren til Moses, og “jeg [vil] tale med deg” (2 Mosebok 25:22; se også 2 Mosebok 29:43; 30:36).2