Følg profeten
Av eldste Claudio R. M. Costa
i De sytti
Enhver velsignelse som jeg har i dag, begynte med et vitnesbyrd om vår tids profeter.
Illustrasjoner: Natalie Malan
Jeg ble døpt i juni 1977, da jeg var 28 år gammel. Det som fikk meg til å ta imot evangeliet, er den tro og kunnskap jeg fikk om vår tids profeter.
Da jeg var 12 år gammel, møtte misjonærene meg og min familie – mine foreldre, en bror og to søstre – og de snakket om familien. De sa at Kirkens medlemmer har en familiekveld, og forklarte familiens hjemmeaften.
Far sa: “Takk for at dere kom, men vi er ikke interessert.” Jeg ble veldig lei meg, men han forklarte: “Gutten min, vi har syv familiekvelder i vår familie, og de sa at vi bare behøver én. De har ingenting å lære oss.”
Fem år senere, da jeg var 17 år, fikk jeg jobb i en annen by og bodde alene. Mens jeg var borte, banket misjonærene på mine foreldres dør igjen. Denne gangen lyttet familien min og ble døpt. Da mine foreldre fortalte meg om dette, sa jeg: “Jeg har ingen interesse av religion akkurat nå.”
Ytterligere fem år gikk, og jeg var på besøk hos mine foreldre mens jeg byttet jobb. Far var menighetens misjonsleder, og hver ettermiddag kom misjonærene på et kort besøk for å oppdatere og koordinere planene. En dag spurte de ham: “Hvem er den unge mannen der?”
Han sa: “Det er min eldste sønn.”
“Er han medlem?”
“Nei.”
“Vi må snakke med ham.”
Men jeg sa: “Nei, jeg er ikke interessert.”
Jeg fikk høre om Joseph Smith
Så en dag lot far misjonærene undervise en kvinne hjemme hos oss. De kom rundt klokken fem på ettermiddagen og begynte å undervise henne – men de visste at jeg var i rommet ved siden av hvor jeg laget meg et smørbrød før jeg skulle dra og møte vennene mine. De fortalte om en ung profet – Joseph Smith – og det første syn. Og jeg lyttet fra naborommet.
Da jeg til slutt forlot huset, begynte Ånden å virke i mitt hjerte, og jeg kom til å tenke på noen spørsmål: “Hvorfor gjør du ikke det søstrene lærte denne kvinnen? Hvorfor ikke studere Joseph Smiths historie og spørre Herren om han var en profet?” Så sa jeg til meg selv: “Jeg er lykkelig. Jeg gjør gode ting. Jeg trenger det ikke.” Men Ånden begynte å kjempe med meg, og jeg bestemte meg for ikke å treffe vennene mine den kvelden. Jeg dro hjem igjen.
Jeg spurte mor: “Hvor kan jeg lese Joseph Smiths historie?” Hun ga meg Skriftene og viste meg Joseph Smith – Historie, og jeg leste og ba. Jeg leste første avsnitt, grunnet og spurte vår himmelske Fader om det som står der, er sant. Jeg gjorde dette med hvert avsnitt til jeg hadde lest alt sammen. Jeg lenget etter et svar. Jeg leste og ba hele natten, til kl. 09.20 neste morgen.
Herren åpenbarte for meg at Joseph Smith var en profet. Jeg hadde en svært hellig opplevelse. Da jeg avsluttet bønnen, lovet jeg at jeg ville finne misjonærene og bli døpt, fordi jeg hadde denne sikre kunnskapen.
Jeg sa til søstrene: “Jeg trenger å bli døpt nå.” De forklarte at jeg måtte ta leksjonene og inngå forpliktelser. Men jeg sa: “Jeg ønsker ikke å miste en eneste dag med kunnskapen som Herren har gitt meg om at Joseph Smith var en profet.”
Søstrene ringte sonelederen sin. Han gikk med på et akselerert tidsskjema for leksjonene. Han planla dåpsintervjuet og sa at han også måtte snakke med menighetens misjonsleder, og jeg sa: “Ikke tenk på det. Jeg skal snakke med menighetens misjonsleder. Det er min far. Han har bedt i mange år om at jeg må bli døpt.”
Dåpen min var en opplevelse jeg alltid kommer til å huske. For en herlig følelse. Jeg følte meg som et nytt menneske. Jeg var ren. Jeg følte meg så nær Gud, og jeg var veldig lykkelig.
Følg den levende profet
Fordi jeg har et sterkt vitnesbyrd om det som skjedde i den hellige lund i 1820, har jeg alltid vært aktiv i evangeliet og Kirken. Jeg begynte å tjene, utføre kall og gi alt jeg hadde til Kirken.
To uker etter dåpen min kalte stavspresidenten meg som leder for unge enslige voksne i staven (selv om jeg måtte spørre ham hva en stav er). To uker senere organiserte jeg en regionalkonferanse for enslige. Dette var den beste konferansen for enslige i Kirkens historie, fordi jeg møtte min hustru der.
Ett år senere giftet vi oss. Vi har vært lykkelig gift i 38 år nå. Vi har fire barn og 10 barnebarn, og alle velsignelsene vi har, skyldes en avgjørelse vi tok. Før vi giftet oss, spurte jeg henne: “Vil du støtte meg i å være 100 prosent lydig mot de levende profeter?” Hun svarte, “ja”.
Etter at jeg ble døpt, handlet den første talen jeg hørte av profeten, president Spencer W. Kimball (1895-1985), om å være selvhjulpen og å være klok med penger. Han sa også at vi skulle sørge for at barna får en god utdannelse.1 Disse to tingene har blitt undervist i vår familie, og har vært til stor velsignelse. Barna mine er godt stilt i dag – ikke fordi jeg er så smart, men fordi jeg valgte å følge profetene.
Jeg elsker å tjene Herren og mine medmennesker, fordi det er det jeg har lært av profetene.
Få ditt eget vitnesbyrd
Følg profetene. Lytt til det de sier, og anvend det de underviser, og du vil være lykkelig. Min tro på og kunnskap om Kirken og evangeliet kom av mitt vitnesbyrd om at Joseph Smith var en profet.
Jeg elsker vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Jeg ønsker å være sammen med dem for evig. Det er derfor det er viktig å lytte til profetene, for de vet veien tilbake til Guds nærhet.
Jeg syns alle unge skulle lese Joseph Smiths historie med ærlig hensikt, med et åpent hjerte og et åpent sinn, og spørre vår himmelske Fader om den. Jeg er sikker på at Herren vil gi svaret, slik han gjorde med meg. Hvis du leser versjonen vi har i Skriftene, kan du få et sterkt vitnesbyrd. Deretter kan du lese de andre versjonene også.2
Joseph Smith så lyset, han så Gud Faderen og Jesus Kristus, og de talte til ham. Dette er guddommelig kunnskap som kommer fra Gud ved Ånden.
Når du har fått denne bekreftelsen i ditt hjerte, kan du sette deg som mål å kjenne de levende profeters ord. Studer deres ord i Skriftene, på generalkonferansen, i Til styrke for ungdom, i Kirkens tidsskrifter og på LDS.org. Lær deres råd i Seminar, Søndagsskolen og på møter i quorumet eller klassen. Sett deg mål basert på profetiske prioriteringer. Så bare gjør du det.
Du vil føle deg nærmere Herren. Du vil føle at din intelligens vokser, både når det gjelder skolen og til alle andre ting. Og husk at du aldri er alene. Du har støttende personer rundt deg som er rede til å hjelpe, herunder biskopen eller grenspresidenten. Og Herren og hans ånd vil være med deg.