Prestedømmets kraft
For mange år siden traff jeg en lærer utenfor båtplassen på Vansjø, ved hjemmet vårt. Han fortalte at han skulle på overnatting med klassen sin ved et vann. Jeg trodde han skulle på Vansjø, men nei, han skulle inn i skogen rett ovenfor Vansjø. “Er det et vann der inne?” spør jeg. “Ja, jeg er der med klassen hvert år.”
Etter det hadde jeg flere turer inn i skogen for å finne vannet, men uten hell.
Sist lørdag bestemte vi oss, Petter og jeg, for å ta en hyggelig sykkeltur inn i skogen for å lete etter vannet, men denne gangen hadde jeg Google Maps for å se over skogene rundt omkring, og jammen lå det ikke et nokså stort vann midt i skogen, med en oppmerket sti helt dit! Vi dro dit uten problem og det var et nydelig vann.
Jeg har bodd i Våler i Østfold de siste 37 årene og visste ikke om det vannet. Vi er aldri for gamle til å lære noe nytt.
Sist søndag tenkte jeg på denne episoden, og det minnet meg om en lignende hendelse, men det handlet om prestedømmet, og da mener jeg ikke alle de pene prestedømsbærerne som bor i Moss.
For noen uker siden, på søndagsskolen, ba Kittel Heistø Kittelsen oss om å tenke på alle grunnene til at vi var takknemlige for å være medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hele tavlen ble raskt fylt opp. Det var Den hellige ånd, evig ekteskap, besegling av familier, kunnskap om Gud, bud og befalinger, Liahona, tempelordinanser, konferansetaler, profeter og apostler, veiledning fra ledere, sannhet og sikkert flere.
Han spurte så hvilke av disse tingene var mulig uten prestedømmet? Ingenting på listen var mulig uten prestedømmet.
Jeg har vært medlem av Kirken i mange, mange år og jeg var sjokkert. Akkurat slik som med vannet i Våler, hadde jeg ikke vært klar over noe som var der, men dette var langt viktigere.
Jeg har ikke sett på prestedømmet på denne måten. Plutselig fikk ordet prestedømme enorm betydning for meg personlig. Jeg så det i forbindelse med det som er viktigst og mest hellig for meg personlig, slik som templet, Den hellige ånd og Skriftene osv.
Jeg følte en enorm takknemlighet for at JEG lever NÅ i denne siste evangelieutdelingen, hvor prestedømsnøklene som vi trenger, er blitt gjengitt.
Jeg jublet over en ung, uerfaren profet, Joseph, som utholdt forferdelig forfølgelse, trakassering, store personlige prøvelser for seg og sin kone Emma, og ondsinnet kritikk og likevel klarte å være i stand til å motta prestedømmets nøkler.
Prestedømmet er Guds myndighet og kraft gitt til frelse og velsignelse for alle menn, kvinner og barn.1
Jeg er SÅ takknemlig for rettferdige, verdige prestedømsbærere som styrer og leder denne kirken og som kan tale på vegne av Gud. Jeg føler at det er så viktig å høre på, og være lydig mot deres inspirerte råd og veiledning.
Det vil beskytte oss mot livets farer og det vil hjelpe oss gjennom prøvelser. Det vil absolutt holde oss nær vår himmelske Fader, som så gjerne vil at vi holder ut i tro.
Det beste eksemplet på en verdig prestedømsbærer, som jeg kjenner personlig, må være min kjære mann.
Jeg kan ikke huske at vi snakket så mye om kirken før vi giftet oss i templet, men etterpå var det helt klart for meg at han aktet å være i kirken hver eneste søndag, selv om han var på ferie, eller gjennom jaktsesongen.
Nå må du ikke tro at han tvang oss eller kommanderte oss ut av sengen for å få sin vilje. Nei, det er ikke hans måte.
Vi var på vei tilbake fra Stockholm fra templet på lørdag og hadde stoppet på Marieholm fordi det var så sent. Om morgenen våknet jeg en time før kirken startet og tenkte “Oh whoopie, alle sover, vi slipper i dag!” Petter var våken og ser på meg og spør stille “Skal vi ikke i kirken?”. Der og da hadde jeg et valg og jeg valgte å si “Ja”, og har fulgt hans rettferdige eksempel deretter, og har aldri angret.
Han har alltid ønsket å avholde familiens hjemmeaften – hver mandag rett etter vi var gift, til og med når vi ikke hadde barn. Det var viktig, da vi fikk barn, å alltid ha forfriskninger også! Han tenkte at da ville det være noe barna så frem til og som var hyggelig.
Han har betalt tienden sin pinlig nøyaktig, og virket trofast i alle stillinger han ble kalt til.
Det ble mye undervisning om evangeliet og fotball i bilen, om ungene visste det eller ei, frem og tilbake til fotballtrening, og vi har hatt unger som har spilt på lag i Bærum og Oslo hver dag. Han er absolutt deres største fan.
Han er Grandiosa-sjefsekspert hver onsdag. Jeg kan ikke huske at vi snakket så mye om det at noen ikke akkurat hadde lyst å være med på Unge menn/Unge kvinner-aktiviteter, men det var MYE snakk om den deilige pizzaen vi skulle spise når ALLE kom hjem derfra.
Jeg lærer mye av denne gode mannen og jeg er dypt takknemlig for ham og hans gode eksempel.
Eldste Oaks sier: “La oss være nøye med vår omtale av prestedømmet. Selv om vi noen ganger omtaler prestedømsbærere som prestedømmet må vi aldri glemme at prestedømmet verken eies av, eller er en del av dem som bærer det. Det er en hellig tillit som skal brukes til beste for menn, kvinner og barn på lik linje.
Prestedømmet har nesten vært ensbetydende med menn, slik som når vi planlegger en menighetsfest. Hjelpeforeningen ordner maten, prestedømmet ordner pyntingen.”2
Men eldste Andersen sier: “Vi overdriver ofte forbindelsen mellom prestedømmets kraft og menn i kirken.
Prestedømmet er myndighet og kraft gitt til frelse og velsignelse for menn, kvinner og barn.”3
Eldste Andersen forteller om en tapper enslig mor som har oppdratt fem barn og som hørte et vers av en primærsang: “Mitt hjem er alltid rikt velsignet, av prestedømmets store kraft”. Trist tenkte hun: “Mine barn har aldri hatt et slikt hjem.”
Videre sier han: “Mitt budskap til denne kvinnen og til alle er at vi kan leve hver time velsignet av prestedømmets store kraft uansett våre omstendigheter.”4
Det er forskjell på prestedømsmyndighet og prestedømmets kraft. Prestedømmets myndighet overdras ved ordinasjon, og prestedømmets kraft er tilgjengelige for alle.
Jeg tror vi alle forstår hvilken stor kraft det gir å inngå og holde hellige pakter i templet.
Jeg forstår at det er prestedømmets kraft, fordi uten prestedømmet ville vi ikke hatt templer.
Det er stor kraft i det å være moralsk ren, være lydig mot de bud og befalinger vi får, og stor kraft i det å være trofast mot Gud.M.
Russell Ballard sier: “Vår Fader i himmelen er raus med sin kraft. Alle menn og kvinner har tilgang til denne kraft for å få hjelp i sitt eget liv. Alle som har inngått hellige pakter med Herren og som overholder disse paktene, er berettiget til å motta personlig åpenbaring, bli velsignet ved englers betjening og ha samfunn med Gud, og motta fylden av evangeliet, og til slutt bli arvinger sammen med Jesus Kristus til alt vår Fader har.”5
Å ha Den hellige ånd som vår konstante veileder bringer kraft. Han bekrefter sannheter i Skriftene, spesielt når vi prøver å anvende den på oss selv. Han veileder, beskytter og minner oss på hva som er rett.
Søster Burton sier: “Fordi prestedømmets myndighet er overdratt til mennesker for å velsigne vår himmelske Faders barn, ønsker han at vi skal invitere prestedømmets kraft inn i vårt hjem for å velsigne og styrke vår familie og oss selv.”6
Søster Burton forteller om en gang hun spurte sin far om en fars velsignelse fordi hun hadde en stor avgjørelse å ta. Han hadde ofte gitt henne velsignelser og hun forventet at han skulle gi henne en med en gang, men han spurte om det var i orden at hun ventet to dager. Det var i orden for henne og hun fikk sin velsignelse. Hun sier at hun ikke husker så mye av velsignelsen nå, men hun husket sin fars ærbødighet for prestedømmet, fordi han forberedte seg åndelig før han ga velsignelsen.
Det er ikke annerledes for oss som ikke har prestedømmet. Vi må også være verdige for å få kraften.
Eldste Neil L. Andersen sier: “når vi bestemmer oss for å bli døpt, motta Den hellige ånd og regelmessig ta del i nadverden, får vi spesielle velsignelser. Alle ordinanser innbyr oss til å styrke vår tro på Jesus Kristus, og inngå og holde hellige pakter med Gud. Når vi holder disse hellige paktene mottar vi prestedømmets kraft og velsignelser.”7
Lære og Pakter 121 er råd for prestedømsbærere, men er også råd og veiledning for alle medmenneskelige forhold.
Vers 45: “La også ditt indre være fylt av kjærlighet til alle mennesker og til troens hus, og la alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, og prestedømmets lærdommer skal falle på din sjel som himmelens dugg.”
46: “Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer.”
‘Faller’ ikke prestedømmets lærdommer på oss i vårt eget liv: Den hellige ånd, Skriftene, Liahona, konferansetaler, nadverdsmøter, leksjoner og når vi holder budene? Alt dette er mulig fordi prestedømmets myndighet og kraft er gjenopprettet på jorden i dag.