Gjennom hele sitt jordeliv var Frelseren på mange reiser – hans reise fra Betlehem til Egypt som spedbarn, hans 40 dager lange reise i villmarken, hans mange reiser til byer, landsbyer og hjem for å undervise, helbrede og velsigne under sitt virke, og mange andre. Men det var én reise Frelseren måtte foreta alene, og det var en reise som bare han kunne tåle.
På 1. påskedag feirer vi den mest etterlengtede og strålende begivenhet i verdens historie.
Dette er dagen som forandret alt.
På denne dagen ble mitt liv forandret.
Ditt liv ble forandret.
Fremtiden ble forandret for alle Guds barn.
President Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap, “Nådens gave”, Liahona, mai 2015, 107.
Lidelser uten sidestykke
O, min Fader, av Simon Dewey
“Intet jordisk sinn kan fatte den fulle betydning av det Kristus gjorde i Getsemane.
Vi vet at han svettet store blodsdråper fra hver pore da han tømte den bitre kalk som hans Fader hadde gitt ham.
Vi vet at han led både legemlig og åndelig, mer enn det er mulig for et menneske å lide uten å dø.
Vi vet at på en eller annen uforståelig måte tilfredsstilte hans lidelse rettferdighetens krav, befridde angrende sjeler fra syndens smerte og straff, og gjorde barmhjertighet tilgjengelig for alle som tror på hans hellige navn.
Vi vet at han lå på bakken da smerten og pinen ved denne uendelige byrden fikk ham til å skjelve og ønske at det ikke måtte være nødvendig for ham å drikke den bitre kalk.”
Eldste Bruce R. McConkie (1915-85) i De tolv apostlers quorum, “Getsemanes rensende kraft”, Lys over Norge, okt 1985, 8.
Personlig anvendelse: Selv om vi kanskje ikke alltid forstår det, led Frelseren alle former for smerte under forsoningen. Han forstår enhver fysisk smerte, fra et brukket ben til den alvorligste kroniske sykdom. Han følte mørket og fortvilelsen av sinnslidelser som depresjon, angst, avhengighet, ensomhet og sorg. Og han følte alle åndelige sår, fordi han tok på seg alle menneskers synder.
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har sagt: “I et øyeblikks svakhet roper vi kanskje ut: ‘Ingen vet hvordan det er. Ingen forstår.’ Men Guds Sønn vet og forstår det fullkomment, for han har følt og båret våre individuelle byrder” (“Så de kunne bære sine byrder med letthet”, Liahona, mai 2014, 90).
Han var den eneste som var i stand til det
Opptoget til Golgata, av Bernardo Cavallino, Chrysler Museum of Art
“Det han gjorde, kunne bare utføres av en Gud. Som Faderens enbårne i kjødet arvet Jesus guddommelige egenskaper. Han var den eneste person som noensinne var født på jorden, som kunne utføre denne ytterst betydningsfulle og overjordiske handlingen. Som det eneste syndfrie menneske som noen gang har levd på jorden, var han ikke underlagt åndelig død. Fordi han var Guds Sønn, hadde han også makt over den fysiske død. Derfor utførte han for oss noe vi ikke kan gjøre selv. Han brøt dødens kalde grep. Han gjorde det også mulig for oss å føle den uforlignelige fred som følger Den hellige ånds gave.”
President James E. Faust (1920-2007), annenrådgiver i Det første presidentskap, “Forsoningen – vårt største håp”, Liahona, jan. 2002, 20.
Personlig anvendelse: Ved sin forsoning løste Frelseren dødens bånd og forløste oss alle fra våre synder, slik at hver eneste en kunne få evig liv. Han var den eneste som var i stand til å utføre en så skremmende og umulig oppgave. Når vi står overfor alvorlige utfordringer, kan vi finne trøst i å vite at Frelseren virkelig kan gjøre det umulige mulig.
Han snudde ikke
Begravelsen, av Carl Heinrich Bloch
“På en høyde kalt Golgata, mens hjelpeløse tilhengere så på, ble han naglet til korset. Nådeløst ble han spottet, plaget og latterliggjort…
De pinefulle timene gikk mens hans liv ebbet ut. Fra hans uttørkede lepper kom ordene: ‘Fader, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.’…
I det siste øyeblikket kunne Mesteren ha snudd. Men det gjorde han ikke. Han steg ned under alle ting så han kunne frelse alle ting. Hans livløse legeme ble raskt, men varsomt lagt i en lånt grav.”
President Thomas S. Monson (1927-2018), “Han er oppstått!” Liahona, mai 2010, 89.
Personlig anvendelse: Han led av pinefull smerte, ensomhet og fortvilelse, men likevel holdt Frelseren ut og avsluttet sin jordiske reise med verdighet – og ba til og med sin Fader om å tilgi dem som korsfestet ham. På grunn av hans fullkomne eksempel kan vi møte våre egne prøvelser og vanskeligheter med verdighet, og med hans hjelp kan vi også holde ut til enden.
De mange vitnene om hans oppstandelse
Kvinne, hvorfor gråter du? av Mark R Pugh
“Jeg tror på de mange vitner om Frelserens oppstandelse hvis opplevelser og vitnesbyrd finnes i Det nye testamente – Peter og hans følgesvenner i De tolv og kjære, rene Maria Magdalena, blant andre. Jeg tror på de vitnesbyrd som finnes i Mormons bok – apostelen Nephis sammen med den ikke navngitte folkemengden i landet Overflod, blant andre. Jeg tror også på Joseph Smith og Sidney Rigdons vitnesbyrd som, etter mange andre vitnesbyrd, erklærte det største vitnesbyrd i denne siste evangelieutdeling, ‘at han lever! For vi så ham.’ Under Hans altseende øyes blikk står jeg selv som et vitne om at Jesus fra Nasaret er den oppstandne Forløser, og jeg vitner om alt som følger av den kjensgjerning at han er oppstanden. Måtte dere få den overbevisning og trygghet som dette vitnesbyrd gir.”
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum, “Jesu Kristi oppstandelse”, Liahona, mai 2014, 114.
Personlig anvendelse: Selv om vi ikke var blant dem som så verdens Forløsers oppstandne og fullkommengjorte legeme, kan vi likevel stå som vitner om ham i dag. Han kan alltid stå sentralt i vårt liv, uansett tid eller sted vi befinner oss på. Hver gang vi anvender vårt hjerte og våre hender til å tjene andre, vise mildhet, vennlighet og respekt for alle, forsvare sannheten og dele vårt vitnesbyrd om evangeliet, står vi som sanne vitner om Jesus Kristus.
Vi trenger ikke å gå alene
Detalj fra Vandre med meg, av Greg Olsen, kopiering ikke tillatt
“En stor trøst denne påsken er at fordi Jesus gikk den lange, ensomme veien helt alene, behøver ikke vi gjøre det. Hans ensomme reise har gitt oss godt selskap på vår lille versjon av den veien – vår himmelske Faders barmhjertige omsorg, den sikre veiledning fra denne elskede Sønn, Den hellige ånds fullkomne gave, engler i himmelen, familiemedlemmer på begge sider av sløret, profeter og apostler, lærere, ledere og venner. Alle disse og flere til er gitt oss som ledsagere på vår jordiske reise på grunn av Jesu Kristi forsoning og gjengivelsen av hans evangelium. Fra Golgatas høyde utbasuneres den sannhet at vi aldri vil bli overlatt til oss selv, til tross for at vi noen ganger kan føle at vi er det…
Må vi denne påsken og alltid stå ved Jesu Kristi side ‘på alle steder [vi] måtte være, like til døden’, for det var slik han sto ved vår side da det var like til døden, og da han måtte stå fullstendig alene.”
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum, “Ingen var med ham”, Liahona, mai 2009, 88.
Personlig anvendelse: Denne påsken kan du minnes Frelserens siste, ensomme reise. Han ofret alt han hadde, slik at du og alle mennesker på jorden kan bli rene og få evig liv. Lær av hans fullkomne eksempel. Ha ham i dine tanker og i ditt hjerte. Og husk alltid at du aldri er alene. Fordi han utholdt sin siste reise i ren og skjær ensomhet, vil han ikke svikte deg. Hans kjærlighet til deg er uendelig og uforanderlig, og han står klar til å gi deg fred, trøst og håp når du fortsetter på din egen reise. Hans gave er evig, og den ble gitt til deg.