Evangeliets klassikere
Den lyse søndag morgen
Fra en generalkonferansetale i oktober 2006.
Den dagen brøt den oppstandne Herre dødens bånd. Han steg opp fra graven og viste seg i triumf som hele menneskehetens Frelser.
Vi vet hva oppstandelsen er – foreningen av ånd og legeme i sin fullkomne skikkelse…
Kan dere forestille dere det? Livet i vår beste tid? Aldri syk, aldri smerter, aldri tynget av de sykdommer som så ofte plager oss i jordelivet?
Oppstandelsen er det sentrale i vår tro som kristne…
Da Frelseren sto opp fra graven, …gjorde han noe ingen andre kunne gjøre. Han brøt dødens bånd, ikke bare for seg selv, men for alle som noen gang har levd – rettferdige og urettferdige…
…Han gjorde denne gaven tilgjengelig for alle. Og med denne enestående handling mildnet han den knusende, overveldende sorgen som gnager i sjelen til alle som har mistet en av sine kjære.
Jeg tenker på hvor dyster den fredagen var da Kristus ble løftet opp på korset…
Jorden rystet og ble mørk…
De onde menn som søkte å ta hans liv, frydet seg…
forhenget i templet [revnet] i to.
Maria Magdalena og Maria, Jesu mor, var begge overveldet av sorg… Den enestående mannen de hadde elsket og æret, hang livløs på korset…
Apostlene ble knust av sorg. Jesus, deres Frelser – mannen som hadde gått på vannet og oppreist døde – var selv prisgitt ugudelige menn.
Det var en fredag full av knusende, overveldende sorg…
Jeg tror at av alle dager siden begynnelsen av denne verdens historie, var denne fredagen den dystreste.
[Men] fortvilelsen varte ikke lenge, for på søndag brøt den oppstandne Herre dødens bånd. Han steg opp fra graven og viste seg i triumf som hele menneskehetens Frelser.
Og straks ble de øyne som hadde vært fylt av uendelige tårer, tørret. Leppene som hadde hvisket ulykkelige bønner og uttrykt sorg, fylte luften med vakker lovprisning, for Jesus Kristus, den levende Guds Sønn, sto fremfor dem… beviset på at døden kun er begynnelsen på en ny og herlig eksistens.
Vi vil alle oppleve våre egne fredager – dager da selve universet synes å være knust, og splinter av verden er strødd omkring oss i småbiter…
Men jeg vitner for dere i Den Enes navn som beseiret døden – søndagen vil komme. I vår sorgs mørke vil søndagen komme…
Uansett hvor tung sorgen er, vil søndagen komme. I dette liv eller det neste vil søndagen komme.
Jeg vitner for dere at oppstandelsen ikke er noen fabel. Vi har de personlige vitnesbyrd fra dem som så ham. Tusener i den gamle og den nye verden bar vitnesbyrd om den oppstandne Frelser. De berørte sårene i hans hender, føtter og side…
Etter oppstandelsen ble disiplene som fornyet. De reiste ut i verden… og forkynte frimodig Jesus Kristus, den levende Guds oppstandne Sønn.
Mange av dem… døde som martyrer med vitnesbyrdet om den oppstandne Kristus på sine lepper da de ble drept.
Oppstandelsen forvandlet livet til dem som var vitne til den. Skulle den ikke forvandle vårt?
Vi vil alle oppstå fra graven…
På grunn av verdens Frelsers liv og evigvarende offer vil vi bli gjenforenet med dem vi har hatt kjær…
Den dagen vil vi fryde oss over at Messias overvant alt for at vi skulle få leve evig.
På grunn av de hellige ordinanser vi mottar i hellige templer, kan ikke vår avreise fra dette korte jordelivet, lenge adskille noe som har blitt knyttet sammen med evige bånd.
Det er mitt høytidelige vitnesbyrd at døden ikke er slutten på livet…
Måtte vi forstå og være takknemlige for den ubetalelige gave som tilfaller oss som sønner og døtre av en kjærlig himmelsk Fader, og for løftet om en lysere dag da vi alle skal stå opp fra graven i triumf…
Uansett hvor mørk vår fredag er, vil søndagen komme.