Vi er en mektig skare
Av eldste Ronald A. Rasband
i De tolv apostlers quorum
Hvilken glede det vil være for alle bærere av Det melkisedekske prestedømme å ha velsignelsen ved å undervise, lære og virke skulder ved skulder.
Mine kjære brødre i prestedømmet, det er med stor ydmykhet jeg står foran dere ved denne historiske anledning etter oppdrag fra vår kjære profet og president Russell M. Nelson. Jeg er virkelig glad i og oppholder denne fantastiske Guds mann og vårt nye Første presidentskap. Jeg tilføyer mitt vitnesbyrd til det eldste D. Todd Christofferson og mine andre brødre i De tolv apostlers quorum har båret om at endringene som ble bekjentgjort i kveld, er Herrens vilje.
Slik president Nelson sa, er dette en sak som har blitt drøftet og overveid med bønnens hjelp av Kirkens ledende brødre i lang tid. Ønsket var å søke Herrens vilje og styrke quorumene i Det melkisedekske prestedømme. Inspirasjon ble mottatt, og i kveld bekjentgjorde vår profet Herrens vilje. “For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene.”1 Hvor velsignet vi er som har en levende profet i dag!
Gjennom hele vårt liv har søster Rasband og jeg reist rundt i verden på forskjellige oppdrag for Kirken og i yrkessammenheng. Jeg har sett nesten alle enhetsformer i Kirken: En liten gren i Russland hvor antall bærere av Det melkisedekske prestedømme kunne telles på én hånd, en ny og voksende menighet i Afrika hvor både høyprestene og eldstene møttes som én gruppe fordi det totale antall bærere av Det melkisedekske prestedømme var lavt, og veletablerte menigheter hvor antall eldster gjorde det nødvendig å dele quorumet i to!
Overalt hvor vi har kommet, har vi sett Herrens hånd gå foran hans tjenere for å berede folket og veien foran oss, slik at alle hans barn kunne bli velsignet i overensstemmelse med alle sine behov. Har han ikke lovet at han “vil gå foran [oss]” og “være ved [vår] høyre og ved [vår] venstre hånd”, og at hans “Ånd skal være i [våre] hjerter og [hans] engler rundt om [oss]”?2
Når jeg tenker på alle dere, blir jeg påminnet om salmen “Vi er en mektig skare”.
Vi er en mektig skare.
Med banner går vi frem
til kamp mot onde makter
som stadig trenger frem.
Vi tapre er, forenet,
i tillit til vår Gud,
og følger trofast Herren,
adlyde vil hans bud.3
Eldste Christofferson har besvart noen spørsmål som ganske sikkert vil oppstå etter bekjentgjørelsen om at høyprestenes gruppe og eldstenes quorum på menighetsplan skal slås sammen til én forenet, mektig hær av brødre i Det melkisedekske prestedømme.
Disse justeringene vil hjelpe eldstenes quorumer og Hjelpeforeninger å harmonisere sitt arbeid. De vil også forenkle quorumets samarbeid med biskopsrådet og menighetsrådet. De gjør det mulig for biskopen å delegere flere ansvarsoppgaver til presidenten i eldstenes quorum og i Hjelpeforeningen, slik at biskopen og hans rådgivere kan fokusere på sine primære oppgaver – ikke minst å presidere over de unge kvinnene, og de unge mennene som bærer Det aronske prestedømme.
Endringer i Kirkens organisasjoner og funksjoner er ikke uvanlig. I 1883 sa Herren til president John Taylor: “[Med hensyn til] min Kirkes og mitt prestedømmes ledelse og organisasjon… vil [jeg] fra tid til annen, gjennom de kanaler jeg har oppnevnt, åpenbare for dere alt som er nødvendig for min Kirkes fremtidige utvikling og fullkommengjørelse, for tilpasning og fremgang av mitt rike.”4
Så noen få ord til dere brødre som er høyprester – dere skal vite at vi er glad i dere! Vår himmelske Fader er glad i dere! Dere er en stor del av prestedømmets kongelige hær, og vi kan ikke videreføre dette verk uten deres godhet, tjeneste, erfaring og rettferdighet. Alma forklarte at menn blir kalt som høyprester på grunn av sin overmåte store tro og sine gode gjerninger for å undervise og tjene andre.5 Denne erfaringen trengs nå kanskje mer enn noensinne.
I mange menigheter kan det være høyprester som nå vil få anledning til å bli presidert over av en eldste som sin quorumspresident. Vi har presedens for at eldster presiderer over høyprester: Eldster virker for tiden som grenspresidenter i noen områder av verden hvor høyprester bor i grenen, og det finnes grener hvor bare et eldstenes quorum er organisert og høyprester er tilstede.
For en glede det vil være for alle bærere av Det melkisedekske prestedømme å ha velsignelsen ved å undervise, lære og virke skulder ved skulder med alle medlemmene i sin menighet. Uansett hvor dere er og hva deres omstendigheter måtte være, oppfordrer vi dere til med bønn, trofast og med glede å ta imot nye muligheter til å lede eller bli ledet og til å virke sammen som en gruppe brødre i prestedømmet.
Jeg skal nå ta opp noen andre saker som kanskje trenger klargjøring, når vi nå skal gjennomføre Herrens vilje med hensyn til organiseringen av hans quorumer i det hellige prestedømme.
Hva er tilpasningene for høyprestenes quorum i staven? Høyprestenes quorum i staven vil fortsette å fungere. Stavspresidentskapet fortsetter å virke som presidentskap for høyprestenes quorum i staven. Men, som eldste Christofferson sa, vil medlemmene av høyprestenes quorum i staven nå bestå av høyprester som per i dag virker i stavspresidentskapet, som medlemmer av et biskopsråd i en menighet, som medlemmer av stavens høyråd, og den fungerende patriarken. Menighets- og stavssekretærer og utøvende sekretærer er ikke medlem av høyprestenes quorum i staven. Når en som aktivt virker som høyprest, patriark, sytti eller apostel, besøker en menighet og ønsker å delta på prestedømsmøtet, vil han møte sammen med eldstenes quorum.
Etterhvert som brødre i disse kallene blir avløst, vil de vende tilbake til sine hjemmeenheter som medlemmer av eldstenes quorum.
Hvilken funksjon har høyprestenes quorum i staven? Stavspresidentskapet har møte med medlemmer av høyprestenes quorum for å rådføre seg med hverandre, for å bære vitnesbyrd og for å gi opplæring. Møter på stavsplan slik det er forklart i våre håndbøker, vil fortsette med to tilpasninger:
For det første: Menigheter og staver vil ikke lenger ha møter i prestedømmets utøvende komité. Hvis det oppstår en spesiell sak i en menighet, for eksempel et ømtålig familieanliggende eller en uvanlig velferdsutfordring, kan den behandles i et utvidet møte i biskopsrådet. Andre mindre ømtålige saker kan tas opp i menighetsrådet. Det som har vært kjent som møtet i prestedømmets utøvende komité i staven, vil nå bli kalt “høyrådsmøtet”.
For det annet: Det årlige møtet for alle ordinerte høyprester i staven vil ikke lenger bli holdt. Stavspresidentskapet vil imidlertid fortsette å holde et årlig møte i høyprestenes quorum i staven, slik det har blitt bekjentgjort i dag.
Kan en menighet ha flere enn ett eldstenes quorum? Svaret er ja. I samme ånd som Lære og pakter kapittel 107, vers 89, når en menighet har et uvanlig stort antall aktive bærere av Det melkisedekske prestedømme, kan lederne organisere mer enn ett eldstenes quorum. I slike tilfeller skulle hvert quorum ha en rimelig balanse når det gjelder alder, erfaring, prestedømsembeder og styrke.
Jeg vitner om at når vi nå gjennomfører denne inspirerte omorganiseringen av quorumene i våre menigheter og staver, vil vi oppleve en rekke velsignelser. La meg bare nevne noen få eksempler.
Under biskopens ledelse kan flere prestedømsressurser bidra til arbeidet med å frelse sjeler. Dette innbefatter Israels innsamling ved tempel- og slektshistorisk arbeid, arbeide med trengende familier og enkeltpersoner, og å hjelpe misjonærene å bringe sjeler til Jesus Kristus.
Når tidligere presiderende ledere vender tilbake for å dele sine erfaringer med eldstenes quorum, vil det føre til et sterkere quorum.
Det vil være et større mangfold av talenter og evner i quorumet.
Det vil være større fleksibilitet og tilgjengelighet for å dekke nåværende og presserende behov i menigheten og quorumet, og for å utføre våre forskjellige tjenesteoppgaver.
Det vil være mer veiledning og fellesskap når en ny eldste og en erfaren høyprest utveksler erfaringer, side om side, på quorumsmøter og på oppdrag.
Biskoper og grenspresidenter vil forhåpentligvis bli frigjort til å kunne foredle sitt kall til å lede sin hjord og til å hjelpe de trengende.
Vi forstår at hver menighet og stav er forskjellig. Selv om vi forstår disse forskjellene, håper vi at dere vil gjennomføre disse endringene umiddelbart etter denne generalkonferansen. Vi har fått rettledning av en Guds profet! For en fantastisk velsignelse og et fantastisk ansvar. La oss ivareta det med all rettferdighet og flid!
Jeg minner om at prestedømmets myndighet gis ved beskikkelse og ordinasjon, men virkelig prestedømskraft, kraft til å handle i vår Herre Jesu Kristi navn, kan bare komme ved rettskaffen livsførsel.
Herren erklærte til profeten Joseph Smith, gjenopprettelsens profet:
“Se og gi akt, jeg vil ta hånd om deres hjorder og vil oppreise eldster og sende til dem.
Se, jeg vil fremskynde mitt verk i dets tid.”6
Dette er virkelig en tid da Herren fremskynder sitt verk.
La oss alle bruke denne anledningen til å reflektere over og forbedre vårt liv for bedre å innrette oss etter hans vilje, slik at vi kan fortjene de mange velsignelsene han har lovet de sanne og trofaste.
Brødre, takk for alt dere gjør for å delta i dette fantastiske arbeidet. Måtte vi gå frem i denne store og høyaktede sak.
Og når all strid er omme
og ondskap er ei mer,
skal hver som tro og tapper er,
få bo i evig fred.
All himmel nå vil prise
den evige konge stor
og i forening synge
med jubel dette kor:
Trofast frem, trofast frem,
med Jesus vår Frelser!
Trofast frem, trofast frem,
med Jesus Herren stor!
Trofast frem, trofast frem, trofast frem
med Jesus Herren stor!7
I dag står vi alle som vitner om at Herren åpenbarer sin vilje gjennom sin profet, president Russell M. Nelson. Jeg vitner om at han er Guds profet her på jorden. Jeg bærer mitt vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus, som er vår store Forløser og Frelser. Dette er hans verk, og dette er hans vilje. Dette bærer jeg høytidelig vitnesbyrd om i Jesu Kristi navn. Amen.