Guds profet
Av eldste Neil L. Andersen
i De tolv apostlers quorum
En profet står ikke mellom dere og Frelseren. Han står snarere ved siden av dere og viser vei til Frelseren.
Jeg vil også ønske eldste Gerrit Gong og eldste Ulisses Soares velkommen til det enestående brorskapet i De tolv apostlers quorum.
Da vi oppholdt president Russell M. Nelson som Herrens profet og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges president, deltok vi i en guddommelig forordnet høytidelig forsamling ‒ høytidelig fordi hendelsene denne siste timen har vært forutsett i himmelen siden før verden ble til. Herren Jesus Kristus, som leder sitt verk, har i dag, gjennom president Eyring, presentert sin profet, sin salvede leder, for oss, sitt paktsfolk, slik at vi offentlig kunne tilkjennegi vår villighet til å oppholde ham og følge hans råd.
De millioner av medlemmer som ikke er her sammen med oss i Konferansesenteret, dere skal vite at Herrens ånd i denne bygningen under oppholdelsen av president Nelson var nøyaktig slik man kunne forvente – full av åndelig kraft. Men vår himmel-ledede forsamling er ikke bare i dette Konferansesenteret, men over hele verden – i møtehus i Asia, Afrika og Nord-Amerika, i hjem i Sentral- og Syd-Amerika og Europa, på overbygde terrasser i Stillehavsområdet og på øyene i havet. Denne forsamlingen er i alle deler av verden der dere måtte være, selv om deres forbindelse bare er lyden fra deres smarttelefon. Våre opprakte hender ble ikke tellet av våre biskoper, men de ble uten tvil lagt merke til i himmelen, ettersom vår pakt er med Gud og våre handlinger blir nedtegnet i livets bok.
Herren velger sin profet
Det er Herren selv som velger en profet. Det er ingen kampanjer, ingen debatter, ingen posisjonering, ingen uenighet, mistro, forvirring eller uorden. Jeg bekrefter også at himmelens kraft var med oss i det øvre rom i templet, da vi ydmykt stilte oss rundt president Nelson og følte Herrens ubestridelige godkjennelse av ham.
President Nelsons utvelgelse som Guds profet ble gjort for lenge siden. Herrens ord til Jeremia gjelder også president Nelson: “Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.”1 For bare tre år siden, da eldste Nelson var 90 år gammel, hadde han fjerde høyeste ansiennitet, og to av de tre apostlene med høyere ansiennitet var yngre enn ham. Herren, som styrer liv og død, velger sin profet. President Nelson har i en alder av 93 forbløffende god helse. Vi håper han vil være med oss enda et tiår eller to, men enn så lenge prøver vi å overtale ham til å holde seg unna skibakkene.
Selv om vi oppholder profeten som Herrens salvede, må det ikke være noen tvil om at vi bare tilber Gud, vår himmelske Fader og hans guddommelige Sønn. Det er ved vår Frelser Jesu Kristi fortjeneste, barmhjertighet og nåde at vi en dag igjen kan få komme inn i deres nærhet.2
Hvorfor vi følger profeten
Men Jesus forkynte også en viktig sannhet om tjenerne han sender oss. “Den som tar imot dere,” sa han, “tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.”3
Den viktigste oppgaven til Herrens profet er å undervise oss om Frelseren og lede oss til ham.
Det er mange logiske grunner til å følge president Russell M. Nelson. Også de som ikke tilhører vår tro, vil kalle ham mesterlig. Han var lege som 22-åring, en respektert hjertekirurg og anerkjent pioner innen utviklingen av åpen hjertekirurgi.
De fleste ville anerkjenne hans visdom og dømmekraft: Over 90 år med læring om liv og død, uselvisk livsførsel, kjærlig undervisning av Guds barn i alle verdenshjørner, og de modnende erfaringene som 10 barn, 57 barnebarn og 118 oldebarn gir (dette siste tallet blir hyppig oppjustert. Et nytt oldebarn ble født nå på onsdag).
De som kjenner ham godt, vil nevne at president Nelson har taklet livets vanskeligheter med tro og mot. Da kreften tok livet til hans 37 år gamle datter Emily, som etterlot seg en kjærlig ektemann og fem små barn, hørte jeg ham si: “Jeg var hennes far, lege og Herren Jesu Kristi apostel, men jeg måtte bøye mitt hode og akseptere: ‘La ikke min vilje skje, bare din.’”4
En vekter i tårnet
Selv om vi beundrer alle disse gode egenskapene, hvorfor følger vi president Nelson? Hvorfor følger vi profeten? Fordi vår Herre Jesus Kristus har kalt ham og utpekt ham til sin vekter i tårnet.
Carcassonne er en bemerkelsesverdig befestet by i Frankrike som har stått siden middelalderen. Høye tårn ruver over de beskyttende murene, bygget for vektere som sto i disse tårnene dag og natt og skuet intenst ut i det fjerne etter fienden. Når vekteren så en fiende som nærmet seg, beskyttet hans advarselsrøst Carcassonnes innbyggere mot den overhengende faren de ikke kunne se.
En profet er en vekter i tårnet som beskytter oss mot åndelige farer som vi kanskje ikke ser.
Herren sa til Esekiel: “Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.”5
Vi snakker ofte om vårt behov for å følge profeten, men tenk på denne tunge byrden Herren legger på sin profet: “[Hvis] du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, [og] den ugudelige [dør] for sin misgjernings skyld… vil jeg kreve [hans blod] av din hånd.”6
Et større personlig vitnesbyrd
Vi tar imot president Nelson slik vi ville ha tatt imot Peter eller Moses hvis vi hadde levd på deres tid. Gud sa til Moses: “Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale.”7 Vi lytter til Herrens profet i den tro at hans ord kommer “fra [Herrens] egen munn”.8
Er dette blind tro? Nei, det er det ikke. Vi har alle fått et åndelig vitne om at Jesu Kristi evangelium virkelig har blitt gjengitt. Av egen vilje og eget valg rakte vi opp hånden tidligere i dag for å erklære vårt ønske om å oppholde Herrens profet ved vår “tillit, tro og bønner”9, og å følge hans råd. Vi har det privilegium som siste-dagers-hellige å motta et personlig vitnesbyrd om at president Nelsons kall kommer fra Gud. Selv om min hustru Kathy har kjent president Nelson personlig i nesten 30 år og ikke er det minste i tvil om hans guddommelige kappe, begynte hun, da han ble beskikket, å lese alle generalkonferansetalene hans gjennom de siste 34 årene og be om en enda dypere forvissning om hans profetiske rolle. Jeg lover dere at dette større vitnesbyrdet vil komme til dere hvis dere verdig og ydmykt søker det.
Hvorfor er vi så villige til å følge vår profets røst? For dem som flittig søker evig liv, gir profetens røst åndelig sikkerhet i svært urolige tider.
Vi lever på en planet med en million høylytte røster. Internett, vår smarttelefon og vår enorme tilgang på underholdning konkurrerer alt sammen om vår oppmerksomhet og øver sin innflytelse på oss, i håp om at vi vil kjøpe deres produkter og slutte oss til deres normer.
Den tilsynelatende uendelige mengden informasjon og meninger minner oss om Skriftenes advarsler mot å la oss “kaste og drive omkring”,10 “drives og kastes av vinden”,11 og bli overvunnet av deres “listige knep” som ligger på lur for å bedra.12
Å forankre vår sjel til vår Herre Jesus Kristus krever at vi lytter til dem han sender. Å følge profeten i en urolig verden er som å bli pakket inn i et godt og varmt teppe på en iskald dag.
Vi lever i en verden preget av resonnement, debatt, argumenter, logikk og forklaringer. Å spørre “Hvorfor?” er positivt i så mange aspekter av livet, slik at kraften i vårt intellekt kan styre de mange valg og avgjørelser vi står overfor hver dag.
Men Herrens røst kommer ofte uten forklaring.13 Lenge før akademikere studerte den virkning utroskap har på tillitsfulle ektefeller og barn, erklærte Herren: “Du skal ikke drive hor.”14 I tillegg til å stole på intellektet, verdsetter vi Den hellige ånds gave.
Bli ikke overrasket
Selv om profetens røst er vennlig, vil det ofte være en røst som ber oss om å forandre oss, omvende oss og vende tilbake til Herren. Når det er nødvendig å korrigere, la oss ikke utsette det. Og vær ikke bekymret når profetens advarselsrøst går imot den rådende folkemening. Spottende ildkuler fra irriterte vantro blir alltid slengt ut i samme øyeblikk som profeten begynner å tale. Hvis dere ydmykt følger rådene fra Herrens profet, lover jeg at dere vil bli velsignet med større sikkerhet og fred.
Bli ikke overrasket om deres eget syn ikke umiddelbart er i harmoni med det Herrens profet underviser. Dette er stunder for å lære, for ydmykhet og for å gå ned på våre knær i bønn. Vi går fremover i tro og stoler på Gud, i visshet om at vi med tiden vil motta mer åndelig klarhet fra vår himmelske Fader. Én profet beskrev Frelserens uforlignelige gave som at “Sønnens vilje blir oppslukt av Faderens vilje”.15 Å overgi vår vilje til Guds vilje er i virkeligheten ikke overgivelse i det hele tatt, men begynnelsen på en strålende seier.
Noen vil prøve å overanalysere profetens ord for å prøve å finne ut hva som er hans profetiske uttalelser og hva som er hans personlige mening.
I 1982, to år før han ble kalt som generalautoritet, sa bror Russell M. Nelson: “Jeg spør aldri: ‘Når taler profeten som profet, og når gjør han det ikke?’ Jeg er kun interessert i å bli mer lik ham.” Og han tilføyde: “Min [filosofi er å] slutte å sette spørsmålstegn ved profetens uttalelser og sette utropstegn der isteden.”16 Det er slik en ydmyk og åndelig mann har valgt å ordne sitt liv. Nå, 36 år senere, er han Herrens profet.
Øk din tro på Frelseren
I mitt eget liv har jeg funnet ut at når jeg ydmykt studerer Guds profets ord og omhyggelig, tålmodig og åndelig innretter min vilje etter hans læresetninger, vokser alltid min tro på Herren Jesus Kristus.17 Hvis vi velger å sette hans råd til side og mener at vi vet bedre, blir vår tro skadelidende og vårt evige perspektiv fordunkles. Jeg lover dere at hvis dere er standhaftige med hensyn til å følge profeten, vil deres tro på Frelseren øke.
Frelseren sa: “Alle profetene… har vitnet om meg.”18
En profet står ikke mellom dere og Frelseren. Han står snarere ved siden av dere og viser vei til Frelseren. En profets største ansvar og hans mest dyrebare gave til oss er hans sikre vitnesbyrd, hans sikre kunnskap, om at Jesus er Kristus. I likhet med Peter i gammel tid erklærer profeten: “[Han er] Messias, den levende Guds Sønn.”19
En gang i fremtiden, når vi ser tilbake på vårt liv på jorden, vil vi fryde oss over at vi vandret på jorden samtidig som en levende profet. På den dagen ber jeg om at vi må kunne si:
Vi lyttet til ham.
Vi trodde på ham.
Vi studerte hans ord med tålmodighet og tro.
Vi ba for ham.
Vi sto sammen med ham.
Vi var ydmyke nok til å følge ham.
Vi var glad i ham.
Jeg gir dere mitt høytidelige vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, vår Frelser og Forløser, og at president Russell M. Nelson er hans salvede profet på jorden. I Jesu Kristi navn. Amen.