Eldstenes quorum

Av eldste D. Todd Christofferson

i De tolv apostlers quorum

Å ha ett quorum av Det melkisedekske prestedømme i en menighet forener prestedømsbærere for å utføre alle aspekter av arbeidet med å frelse sjeler.

Ikke lenge etter at Kirken ble organisert i denne siste evangelieutdeling, uttalte Herren i en åpenbaring: “Og ved troens bønn skal dere motta min lov, så dere kan vite hvordan dere skal styre min kirke og gjøre alle ting riktig for meg.”¹ Dette prinsippet har blitt fulgt i Kirken – og dette løftet har blitt holdt av Herren – siden den gang. Mønstre for prestedømmets organisasjon og tjeneste har blitt åpenbart fra tid til annen fra og med profeten Joseph Smith, da prestedømsembeder og quorumer første gang ble opprettet i vår tid. Betydelige forbedringer ble åpenbart og gjennomført i løpet av presidentperiodene til blant andre Brigham Young, John Taylor og Spencer W. Kimball med hensyn til De tolvs quorum, De sytti, høyprester og andre embeder og quorumer i både Det melkisedekske og Det aronske prestedømme.² Nå, i en historisk uttalelse for bare noen minutter siden, bekjentgjorde president Russell M. Nelson nok en avgjørende justering.

La meg gjenta litt av uttalelsen hans: “I kveld bekjentgjør vi en viktig omorganisering av våre quorumer i Det melkisedekske prestedømme for å utføre Herrens arbeid mer effektivt. I hver menighet vil nå høyprestenes gruppe og eldstenes quorum bli slått sammen til ett eldstenes quorum… [og] sammensetningen av [høyprestenes quorum i staven] vil være basert på gjeldende kall i prestedømmet.”

President Nelson tilføyde:

“Disse endringene har blitt vurdert i mange måneder. Vi har følt et presserende behov for å forbedre måten vi ivaretar våre medlemmer på… For å gjøre dette bedre, må vi styrke våre prestedømsquorumer for å gi bedre rettledning i arbeidet med å utøve den kjærlighet og støtte som Herren ønsker for sine hellige.

Disse justeringene er inspirert av Herren. Når vi iverksetter dem, vil vi være enda mer effektive enn vi har vært tidligere.”³

Under ledelse av Det første presidentskap vil eldste Ronald A. Rasband og jeg tilføye noen detaljer som vi regner med vil besvare spørsmål dere kanskje har.

Eldstenes og høyprestenes quorumer

Først, for å gjenta, hva er justeringene for høyprestenes grupper og eldstenes quorumer på menighetsplan? I menigheter vil medlemmer av eldstenes quorum og høyprestenes gruppe nå slås sammen til ett quorum i Det melkisedekske prestedømme med ett quorumspresidentskap. Dette quorumet, med større antall og sterkere fellesskap, vil bli kalt “eldstenes quorum”. Høyprestenes grupper avvikles. Eldstenes quorum omfatter alle eldster og fremtidige eldster i menigheten, så vel som høyprester som ikke for tiden virker i biskopsrådet, i stavspresidentskapet, i høyrådet eller som fungerende patriarker. Høyprestenes quorum i staven vil bestå av de høyprester som virker i stavspresidentskapet, i biskopsråd, i høyrådet og som fungerende patriarker.

Eldstenes quorumspresidentskap

Hvordan skal presidentskapet for eldstenes quorum organiseres? Stavspresidentskapet vil avløse nåværende høyprestenes gruppeledelse og eldstenes quorumspresidentskaper, og vil kalle en ny eldstenes quorumspresident og rådgivere i hver menighet. Det nye presidentskapet for eldstenes quorum kan omfatte eldster og høyprester i forskjellig alder og med forskjellig erfaring, som sammen virker i ett quorumspresidentskap. En eldste eller en høyprest kan virke som quorumspresident eller rådgiver i presidentskapet. Dette betyr ikke at høyprester “overtar” eldstenes quorum. Vi forventer at eldster og høyprester samarbeider i enhver kombinasjon i quorumspresidentskapet og i quorumets tjeneste. Disse quorumsjusteringene skulle gjennomføres så snart det er praktisk mulig.

Prestedømsembeder i eldstenes quorum

Endrer denne justeringen i quorumets struktur de prestedømsembeder som quorumsmedlemmene innehar? Nei, dette grepet opphever ikke noe prestedømsembede som noe quorumsmedlem tidligere har blitt ordinert til. Som dere vet kan en mann bli ordinert til forskjellige prestedømsembeder i løpet av livet, og han vil ikke miste eller gi avkall på noen tidligere ordinasjon når han mottar en ny. Selv om en prestedømsbærer i noen tilfeller kan virke i mer enn ett embede om gangen, som når en høyprest også virker som patriark eller biskop, fungerer han vanligvis ikke i alle sine prestedømsembeder på samme tid. Biskoper og syttier virker for eksempel ikke aktivt i disse embedene når de blir avløst eller blir gitt emeritusstatus. Derfor, uansett hvilket annet embede eller embeder i prestedømmet en mann måtte ha, virker han som eldste mens han er medlem av eldstenes quorum.

For mange år siden sa president Boyd K. Packer at “prestedømmet er større enn noen av dets embeder… Prestedømmet er ikke delelig. En eldste har like meget prestedømme som en apostel. (Se L&p 20:38.) Når en mann [har fått overdratt prestedømmet], mottar han det i sin helhet. Men det er forskjellige embeder innenfor prestedømmet – myndighetsfordelinger og ansvarsfordelinger… Noen ganger omtales ett embede som ‘høyere’ eller ‘lavere’ enn et annet embede. Embedene i Det melkisedekske prestedømme er snarere forskjellige tjenesteområder enn ‘høyere’ eller ‘lavere’ embeder.”⁴ Brødre, jeg håper inderlig at vi ikke lenger vil snakke om å bli “forfremmet” til et annet embede i Det melkisedekske prestedømme.

Eldster vil fortsatt bli ordinert til høyprester når de blir kalt til et stavspresidentskap, høyråd eller biskopsråd – eller på andre tidspunkter, slik det bestemmes av stavspresidenten ved bønnfull overveielse og inspirasjon. Når deres tjenestetid i et stavspresidentskap, høyråd eller biskopsråd er fullført, vil høyprestene vende tilbake til eldstenes quorum i menigheten.

Veiledning for eldstenes quorumspresident

Hvem rettleder arbeidet til eldstenes quorumspresident? Stavspresidenten presiderer over Det melkisedekske prestedømme i staven. Derfor er eldstenes quorumspresident direkte ansvarlig overfor stavspresidenten, som gir opplæring og veiledning fra stavspresidentskapet og gjennom høyrådet. Biskopen, som presiderende høyprest i menigheten, har også regelmessige møter med eldstenes quorumspresident. Biskopen rådfører seg med ham og gir passende rettledning om hvordan medlemmene best kan hjelpes og velsignes, ved at alle organisasjoner i menigheten arbeider i harmoni.⁵

Hensikten med disse endringene

Hva er hensikten med justeringene i Det melkisedekske prestedømmes quorumer? Å ha ett quorum av Det melkisedekske prestedømme i en menighet forener prestedømsbærere i utførelsen av alle aspekter av arbeidet med å frelse sjeler, innbefattet tempelarbeid og slektshistorie, som tidligere ble koordinert av høyprestenes grupper. Det gjør det mulig for quorumsmedlemmer i alle aldre og fra enhver bakgrunn å dra nytte av hverandres perspektiv og erfaring, og av deres erfaring som er i andre stadier av livet. Det gir også flere muligheter for erfarne prestedømsbærere til å veilede andre, herunder fremtidige eldster, nye medlemmer, unge voksne og de som kommer tilbake til aktivitet i Kirken. Jeg kan ikke tilstrekkelig uttrykke hvor begeistret jeg blir når jeg tenker på den stadig viktigere rollen eldstenes quorumer vil spille i fremtiden. Visdommen, erfaringen, evnene og styrken som vil finnes i disse quorumene, innvarsler en ny tid og en ny norm for prestedømstjeneste over hele Kirken.

På generalkonferansen for 20 år siden fortalte jeg en historie som første gang ble fortalt av eldste Vaughn J. Featherstone i De sytti, som jeg tror er verdt å gjenta her.

I 1918 var bror George Goates en gårdbruker som dyrket sukkerroer i Lehi i Utah. Vinteren kom tidlig det året og mye av avlingen frøs i jorden. For George og hans unge sønn Francis var innhøstingen treg og vanskelig. I mellomtiden raste en influensaepidemi. Den fryktede sykdommen tok livet av Georges sønn Charles og tre av Charles’ små barn – to små piker og en gutt. På bare seks dager foretok den sørgende George Goates tre separate turer til Ogden i Utah for å hente kroppene hjem til begravelse. Da denne fryktelige avbrytelsen var over, spente George og Francis for vognen og dro ut på roeåkeren igjen.

På veien passerte de vogn på vogn med roer som ble kjørt til fabrikken av gårdbrukere i nabolaget. Kjørerne hilste og vinket da de passerte: ‘Hei, onkel George’, ‘Virkelig trist, George’, ‘Det er tungt, George’, ‘Du har mange venner, George’.

På den siste vognen satt… den fregnete Jasper Rolfe. Han vinket en oppmuntrende hilsen og ropte: ‘Det var de siste, onkel George!’

[Bror Goates] snudde seg til Francis og sa: ‘Jeg skulle ønske det var våre.’

Da de kom til grinden, hoppet Francis ned av den store, røde vognen og åpnet grinden mens [faren] kjørte til åkeren. [George] rettet seg opp, stoppet hestene… og kikket ut over åkeren… Det fantes ikke en sukkerroe på hele åkeren. Da gikk det opp for ham hva Jasper Rolfe mente da han ropte: ‘Det var de siste, onkel George!’

[George] gikk ned av vognen, tok opp en håndfull av den gode, brune jorden han var så glad i, og deretter… en roetopp, og han så et øyeblikk på disse symbolene på sitt arbeid, som om han ikke kunne tro sine egne øyne.

Deretter satte [han] seg ned på en haug med roetopper – denne mannen som hentet hjem fire av sine kjære på bare seks dager for å begrave dem, laget kister, gravde graver og til og med hjalp til med begravelsestøyet – denne forunderlige mannen som aldri nølte, kviet seg eller vaklet under denne opprivende prøvelsen – satte seg ned på en haug med roetopper og hulket som et lite barn.

Så reiste han seg, tørket øynene… så opp mot himmelen og sa: ‘Takk, Fader, for eldstene i menigheten vår.’”⁶

Ja, Gud være lovet for menn i prestedømmet og for den tjeneste de kommer til å utføre for å hjelpe enkeltpersoner og familier og for å opprette Sion.

Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og De syttis presidentskap har vurdert disse justeringene over lengre tid. Etter mye bønn, grundig studium av Skriftenes grunnlag for prestedømsquorumer og bekreftelse på at dette er Herrens vilje, går vi videre med enstemmighet i det som i virkeligheten er nok et trinn i gjenopprettelsens utfoldelse. Herrens veiledning er tydelig, og jeg fryder meg over den, idet jeg bærer vitnesbyrd om ham, hans prestedømme og deres ordinasjoner i dette prestedømmet, i Jesu Kristi navn. Amen.