Alle som én

Av Reyna I. Aburto

Annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap

For å nå vårt opphøyde bestemmelsessted trenger vi hverandre, og vi må være forenet.

En av de mest bemerkelsesverdige skapninger på jorden er monarksommerfuglen. På en reise til Mexico for å feire jul med familien til min ektemann, besøkte vi et sommerfugl-reservat der millioner av monarksommerfugler overvintrer. Det var fascinerende å se et slikt imponerende skue, og å tenke over det eksempel på enhet og lydighet mot guddommelige lover som Guds skapninger utviser.¹

Monarksommerfugler er mestre i å navigere. De benytter solens posisjon for å finne kursen de skal følge. Hver vår reiser de tusenvis av kilometer fra Mexico til Canada, og hver høst kommer de tilbake til de samme hellige barskogene i Mexico.² De gjør dette år etter år, med ett lite vingeslag om gangen. Underveis klynger de seg sammen i trærne om natten for å beskytte seg mot kulden og rovdyr.³

En ansamling av sommerfugler kalles et kaleidoskop.⁴ Er ikke det et vakkert bilde? Hver sommerfugl i et kaleidoskop er unik og forskjellig, ikke desto mindre er disse tilsynelatende skjøre skapningene blitt formet av en kjærlig Skaper, med evne til å overleve, reise, formere seg, og utbre liv gjennom pollenspredning på ferden fra en blomst til den neste. Og selv om hver sommerfugl er forskjellig, samarbeider de om å gjøre verden til et vakrere og mer fruktbart sted.

I likhet med monarksommerfuglen er vi på en reise tilbake til vårt himmelske hjem der vi vil gjenforenes med våre himmelske foreldre.⁵ I likhet med sommerfuglene er vi blitt gitt guddommelige egenskaper som setter oss i stand til å navigere gjennom livet, for å “oppfylle [vår] skapelses mål”.⁶ Hvis vi i likhet med dem vil la våre hjerter være knyttet sammen,⁷ vil Herren beskytte oss “som en høne samler sine kyllinger under sine vinger”⁸ og vil gjøre oss til et vakkert kaleidoskop.

Jenter og gutter, unge kvinner og unge menn, søstre og brødre; vi er sammen på denne reisen. For å nå vårt opphøyde bestemmelsessted trenger vi hverandre, og vi må være forenet. Herren har befalt oss: “Vær ett, og hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine.”⁹

Jesus Kristus er det enestående eksempel på enhet med sin Fader. De er ett i hensikt, i kjærlighet og i gjerning, der “sønnens vilje blir oppslukt av Faderens vilje.”¹⁰

Hvordan kan vi følge Herrens fullkomne eksempel på enhet med sin Fader og bli mer forenet med dem og med hverandre?

Et inspirerende mønster finnes i Ap.gj 1:14. Vi leser: “Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner.”¹¹

Jeg tror det er betegnende at uttrykket “holde sammen” forekommer mange ganger i boken Apostlenes gjerninger, der vi leser om det Jesu Kristi etterfølgere gjorde umiddelbart etter at han fór opp til himmelen som et oppstandent vesen, så vel som velsignelsene de mottok som følge av deres anstrengelser. Det er også betegnende at vi ser et lignende mønster blant de trofaste på det amerikanske kontinent da Herren besøkte og betjente dem. “Holde sammen” betyr å være enige, forenet og samlet.

Noe av det de trofaste hellige gjorde i enhet begge steder, var at de vitnet om Jesus Kristus, studerte Guds ord sammen og betjente hverandre i kjærlighet.¹²

Herrens etterfølgere var ett i hensikt, i kjærlighet og i gjerning. De visste hvem de var, de visste hva de måtte gjøre, og de gjorde det med kjærlighet til Gud og til hverandre. De var del av et storslagent kaleidoskop som samlet gikk frem.

Noen av velsignelsene de mottok var at de ble fylt av Den hellige ånd, mirakler fant sted blant dem, Kirken vokste, det var ingen stridigheter blant folket, og Herren velsignet dem i alt.¹³

Vi kan anta at grunnen til at de hadde så sterk grad av enhet, var fordi de kjente Herren personlig. De hadde vært nær ham, og de hadde vært vitne til hans guddommelige misjon, til miraklene han utførte, og til hans oppstandelse. De så og berørte sårene i hans hender og føtter. De visste med sikkerhet at han var den lovede Messias, verdens Forløser. De visste at “han er kilden til all helbredelse, fred og evig fremgang.”¹⁴

Selv om vi kanskje ikke har sett vår Frelser med våre fysiske øyne, kan vi vite at han lever. Når vi kommer nærmere ham, når vi søker å motta et personlig vitnesbyrd om hans guddommelige misjon gjennom Den hellige ånd, vil vi få en bedre forståelse av vår hensikt og Guds kjærlighet vil ta bolig i vårt hjerte.¹⁵ Vi vil ha besluttsomheten til å være ett i vår families, menighets og vårt samfunns kaleidoskop, og vi vil betjene hverandre “på nyere og bedre måter”.¹⁶

Mirakler skjer når Guds barn arbeider sammen, veiledet ved Ånden, for å nå ut til andre som er trengende.

Vi hører så mange fortellinger om nestekjærlighet blant mennesker når en katastrofe inntreffer. For eksempel da byen Houston led under en stor oversvømmelse i fjor, glemte folk sine egne behov og kom andre til unnsetning. En eldstenes quorumspresident sendte ut et rop om hjelp til lokalsamfunnet, og en flåte på 77 båter ble raskt mobilisert. Redningsmannskaper gikk rundt i de berørte nabolagene og fraktet hele familier til et av våre møtehus, der de fikk husly og sterkt tiltrengt hjelp. Medlemmer og ikke-medlemmer arbeidet sammen med ett formål.

I Santiago i Chile ønsket en Hjelpeforenings-president å hjelpe immigranter i hennes lokalsamfunn som hadde kommet fra Haiti. Gjennom rådføring med sine prestedømsledere kom hun og andre ledere på tanken at de kunne tilby spansk-undervisning til disse immigrantene, noe som ville hjelpe dem å bli bedre integrert på sitt nye hjemsted. Hver lørdag morgen møtes misjonærene sammen med sine ivrige elever. Enhetsfølelsen som råder i den bygningen er et inspirerende eksempel på mennesker med forskjellig bakgrunn som tjener i fellesskap.

I Mexico reiste hundrevis av medlemmer i timevis for å hjelpe de overlevende etter to store jordskjelv. De bragte med seg verktøy, maskiner og nestekjærlighet. Mens de frivillige samlet seg og ventet på instruksjoner i et av våre møtehus, brast ordføreren i byen Ixhuatán i tårer ved synet av en slik tilkjennegivelse av “Kristi rene kjærlighet”.¹⁷

Herren gir oss nå muligheten til å rådføre oss sammen hver måned i våre prestedømsquorumer og hjelpeforeninger, slik at vi kan bli mer aktive deltagere i vår menighets eller grens kaleidoskop – et sted der alle passer inn og der det er behov for oss alle sammen.

Våre stier er forskjellige, likevel går vi sammen langs dem. Vår sti dreier seg ikke om hva vi har gjort eller hvor vi har vært. Det dreier seg om hvor hen vi går og hva vi blir, i enhet. Når vi rådfører oss med hverandre, veiledet av Den hellige ånd, kan vi se hvor vi står og hvor vi skulle være. Den hellige ånd gir oss et syn som våre naturlige øyne ikke kan se, fordi “åpenbaring blir fordelt mellom oss”,¹⁸ og når vi setter den åpenbaringen sammen ser vi mer.

Når vi arbeider i enhet, skulle vår hensikt være å se etter og utføre Herrens vilje, vår drivkraft skulle være kjærligheten vi føler til Gud og til vår neste,¹⁹ og vårt største ønske skulle være å “arbeide flittig”,²⁰ slik at vi kan berede veien for Frelserens strålende gjenkomst. Den eneste måten vi vil være i stand til å gjøre det på, er ved å “holde sammen”.

La oss i likhet med monarksommerfuglen fortsette på reisen med felles formål, og med våre forskjellige egenskaper og bidrag arbeide for å gjøre dette til en vakrere og mer fruktbar verden – ett lite skritt om gangen og i harmoni med Guds bud.

Vår Herre Jesus Kristus har lovet oss at når vi er samlet i hans navn, er han midt iblant oss.²¹ Jeg vitner om at han lever og at han oppsto en vakker vårmorgen som denne. Han er Monarken over alle monarker, “kongenes konge og herrenes herre”.²²

Måtte vi være ett med Faderen og hans Enbårne sønn idet vi blir ledet ved Den hellige ånd, er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn. Amen.