Frelsende ordinanser vil bringe oss vidunderlig lys

Av eldste Taniela B. Wakolo

i De sytti

Å ta del i ordinanser og ære de tilhørende paktene vil bringe deg vidunderlig lys og beskyttelse i denne stadig formørkede verden.

Brødre og søstre, jeg gleder meg sammen med dere i evangeliet, eller Kristi lære.

En venn spurte en gang eldste Neil L. Andersen, som da var i De sytti, om hvordan det føltes å tale foran 21 000 mennesker i Konferansesenteret. Eldste Andersen svarte: “Det er ikke de 21 000 menneskene som gjør deg nervøs, det er de 15 brødrene som sitter bak deg.” Jeg humret da, men jeg føler det nå. Jeg er virkelig glad i og oppholder virkelig disse 15 menn som profeter, seere og åpenbarere.

Herren fortalte Abraham at gjennom hans ætt og gjennom prestedømmet, ville alle familiene på jorden bli velsignet “med evangeliets velsignelser, … ja, det evige livs velsignelser” (Abraham 2:11; se også vers 2-10).

Disse evangeliets og prestedømmets lovede velsignelser ble gjengitt til jorden, og da, i 1842, forrettet profeten Joseph Smith begavelsen til et begrenset antall menn og kvinner. Mercy Fielding Thompson var en av dem. Profeten sa til henne: “[Denne begavelsen] vil bringe deg ut av mørket og inn i underfullt lys.”¹

I dag ønsker jeg å fokusere på frelsende ordinanser, som vil bringe dere og meg vidunderlig lys.

Ordinanser og pakter

I Tro mot pakten leser vi: “En ordinans [er] en hellig, formell handling, utført ved prestedømmets myndighet. [De] ordinanser [som] er avgjørende for vår frelse… kalles frelsende ordinanser. De innbefatter dåp, bekreftelse, ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme (for menn), tempelbegavelse og tempelekteskap.”²

Eldste David A. Bednar forklarte: “De frelsende og opphøyende ordinanser som forrettes i Herrens gjenopprettede Kirke… utgjør godkjente kanaler som velsignelser og himmelens krefter kan strømme inn i vårt liv gjennom.”³

Som en mynt med to sider, er alle frelsende ordinanser ledsaget av pakter med Gud. Gud har lovet oss velsignelser dersom vi trofast ærer disse paktene.

Profeten Amulek erklærte: “Dette… er [tiden]… til å forberede seg til å møte Gud” (Alma 34:32). Hvordan forbereder vi oss? Ved å verdig motta ordinanser. Vi må også, med president Russell M. Nelsons ord, “holde [oss] på paktens sti.” President Nelson fortsatte: “Din forpliktelse til å følge Frelseren ved å inngå pakter med ham og deretter holde disse paktene, vil åpne døren for enhver åndelig velsignelse og hvert privilegium som er tilgjengelig for menn, kvinner og barn overalt.”⁴

John og Bonnie Newman er, som mange av dere, mottakere av de åndelige velsignelsene som president Nelson lovte. En søndag etter å ha vært i kirken med deres tre barn, sa Bonnie til John, som ikke var medlem av Kirken: “Jeg kan ikke gjøre dette alene. Du må bestemme deg for om du vil gå i min kirke sammen med oss eller så må du velge en kirke som vi kan gå i sammen, men barna trenger å vite at deres far også elsker Gud.” Følgende søndag og hver søndag etter det gikk ikke John bare i kirken, han hjalp også til og spilte piano i mange menigheter, grener og Primær i mange år. Jeg hadde privilegiet å møte John i april 2015, og da snakket vi om at den beste måten han kunne stadfeste sin kjærlighet til Bonnie på var ved å ta henne med til templet, men det kunne ikke skje med mindre han ble døpt.

Etter å ha gått i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i 39 år, ble John døpt i 2015. Ett år senere ble John og Bonnie beseglet i Memphis Tennessee tempel, 20 år etter at hun hadde mottatt sin egen begavelse. Deres 47 år gamle sønn, Robert, sa om sin far: “Far har virkelig blomstret etter at han mottok prestedømmet.” Bonnie la til: “John har alltid vært en glad og sprudlende person, men det å motta ordinansene og ære paktene har gjort ham mildere.”

Kristi forsoning og hans eksempel

For mange år siden advarte president Boyd K. Packer: “God oppførsel uten evangeliets ordinanser vil hverken forløse eller opphøye menneskene.”⁵ Vi trenger faktisk ikke bare ordinansene og paktene for å vende tilbake til vår Fader, men vi trenger også hans Sønn, Jesus Kristus, og hans forsoning.

Kong Benjamin lærte oss at bare i og gjennom Kristi navn kan frelse bli menneskenes barn til del (se Mosiah 3:17; se også Trosartiklene 1:3).

Gjennom sin forsoning forløste Jesus Kristus oss fra konsekvensene av Adams fall og gjorde vår omvendelse, og til slutt opphøyelse, mulig. Gjennom sitt liv, satte han eksemplet for oss om å motta frelsende ordinanser der “guddommelighetens kraft [blir] tilkjennegitt” (L&p 84:20).

Etter at Frelseren mottok dåpens ordinans for å “fullbyrde all rettferdighet” (se 2 Nephi 31:5-6), fristet Satan ham. På samme måte slutter ikke våre prøvelser etter dåpen eller beseglingen, men å motta hellige ordinanser og ære de tilhørende pakter fyller oss med vidunderlig lys og gir oss styrke til å motstå og overvinne fristelser.

Advarsel

Jesaja profeterte om de siste dager: “Jorden er vanhelliget… for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt” (Jesaja 24:5; se også L&p 1:15).

En beslektet advarsel som ble åpenbart til profeten Joseph Smith, var at noen “holder seg nær til [Herren] med sine lepper,… [og] de forfekter en lære som er menneskebud og har et skinn av gudsfrykt, men de fornekter Guds kraft” (Joseph Smith – Historie 1:19).

Paulus advarte også at mange ville ha et “skinn av gudsfrykt, men fornekte[r] dens kraft. Slike skal du vende deg fra.” (2 Timoteus 3:5). Jeg gjentar, slike skal du vende deg fra.

Livets mange forstyrrelser og fristelser er som “glupende ulver” (Matteus 7:15). Det er den sanne hyrde som vil forberede, beskytte og advare fårene og flokken når disse ulvene nærmer seg (se Johannes 10:11-12). Som hjelpehyrder som søker å etterligne Den gode hyrdes fullkomne liv, er vi ikke hyrder for vår egen sjel så vel som for andres? Med råd fra profeter, seere og åpenbarere som vi nettopp har oppholdt, og med Den hellige ånds gave og kraft, kan vi se når ulvene kommer hvis vi våker og er forberedt. I motsatt fall, når vi er likegyldige hyrder for vår egen og andres sjel, må vi forvente tapstall. Likegyldighet fører til tapstall. Jeg oppfordrer hver enkelt av oss til å være en trofast hyrde.

Erfaringer og vitnesbyrd

Nadverden er en ordinans som hjelper oss å holde oss på stien, og verdig deltagelse er et tegn på at vi holder paktene som er knyttet til alle de andre ordinansene. For noen år siden, da min hustru Anita og jeg tjente i Arkansas Little Rock misjon, dro jeg ut for å undervise sammen med to unge misjonærer. Under leksjonen sa den gode broren som vi underviste: “Jeg har vært i deres kirke, hvorfor må dere spise brød og drikke vann hver søndag? I vår kirke gjør vi det to ganger i året, i påsken og i julen, og det er veldig givende.”

Vi fortalte ham at vi er befalt å “komme ofte sammen og nyte av brødet og vinen” (Moroni 6:6; se også L&p 20:75). Vi leste høyt Matteus 26 og 3 Nephi 18. Han svarte at han fortsatt ikke så nødvendigheten av å gjøre det.

Da delte vi følgende sammenligning med ham: “Forestill deg at du er involvert i en svært alvorlig bilulykke. Du er blitt skadet og er bevisstløs. Noen kommer forbi, ser at du er bevisstløs, og slår nødnummeret, 113. Du blir tatt hånd om og kommer til bevissthet.”

Vi spurte denne broren: “Når du er i stand til å gjenkjenne dine omgivelser, hvilke spørsmål vil du ha?

Han sa: “Jeg vil ønske å vite hvordan jeg kom dit og hvem som fant meg. Jeg vil ønske å takke ham hver dag fordi han reddet livet mitt.”

Vi delte med denne gode broren hvordan Frelseren reddet livet vårt og at vi må takke Ham hver dag, hver dag, hver dag!

Så spurte vi: “Når du vet at han ga sitt liv for deg og for oss, hvor ofte ønsker du å spise brødet og drikke vannet som symbol på hans legeme og blod?”

Han sa: “Jeg forstår, jeg forstår. Men en ting til. Deres kirke er ikke livlig slik som vår.”

Til det svarte vi: “Hva ville du gjort dersom Frelseren Jesus Kristus kom inn gjennom døren din?”

Han sa, “Jeg ville umiddelbart falt på mine knær.”

Vi spurte: “Er det ikke det du føler når du går inn i siste-dagers-hellige kirkebygg – ærbødighet for Frelseren?”

Han sa: “Jeg forstår, jeg forstår, jeg forstår!”

Han dukket opp i kirken den påskesøndagen og fortsatte å komme tilbake.

Jeg innbyr oss alle til å spørre oss selv: “Hvilke ordinanser, inkludert nadverden, trenger jeg å motta, og hvilke pakter trenger jeg å inngå, holde og ære?” Jeg lover at å ta del i ordinanser og ære de tilhørende paktene vil bringe deg vidunderlig lys og beskyttelse i denne stadig formørkede verden. I Jesu Kristi navn. Amen.