Undervisning i hjemmet – et frydefullt og hellig ansvar
Av Devin G. Durrant
Førsterådgiver i Søndagsskolens generalpresidentskap
Jeg ber om himmelens hjelp mens vi anstrenger oss for å være Kristus-lignende lærere i vårt hjem.
Min kjære hustru Julie og jeg har oppdratt seks dyrebare barn, og nylig ble redet vårt tomt. Som jeg savner å ha våre barn boende hjemme. Jeg savner å lære fra dem og undervise dem.
I dag taler jeg til alle foreldre og alle som ønsker å bli foreldre. Mange av dere oppdrar barn her og nå. For andre kan den tiden snart komme. Og for atter andre kan det å være foreldre bli en velsignelse i fremtiden. Jeg ber om at vi alle må erkjenne hvilket frydefullt og hellig ansvar det er å få undervise et barn.1
Som foreldre lærer vi våre barn å bli kjent med vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus. Vi hjelper våre barn å be for første gang. Vi tilbyr hjelp og støtte når de går inn på paktens sti2 gjennom dåpen. Vi lærer dem å være lydige mot Guds bud. Vi underviser dem om hans plan for sine barn, og vi hjelper dem å gjenkjenne Den hellige ånds hvisken. Vi forteller dem historier om oldtidens profeter og oppmuntrer dem til å følge de levende. Vi ber om at de vil seire og lider med dem i deres prøvelser. Vi vitner for våre barn om templets velsignelser, og vi anstrenger oss for å forberede dem godt til å tjene en heltidsmisjon. Vi tilbyr kjærlig veiledning når våre barn selv blir foreldre. Men – selv da – slutter vi aldri å være deres foreldre. Vi slutter aldri å være deres lærere. Vi blir aldri avløst fra disse evige kall.
La oss i dag overveie noen få av de vidunderlige muligheter vi har til å undervise våre barn i vårt hjem.
Undervisning på familiens hjemmeaften
La oss begynne med familiens hjemmeaften, som hadde høy prioritet i det trosfylte hjemmet jeg vokste opp i. Jeg husker ikke konkrete leksjoner fra familiens hjemmeaften, men jeg husker at vi aldri gikk glipp av en eneste uke.3 Jeg visste hva som var viktig for mine foreldre.4
Jeg minnes en av mine favorittaktiviteter på hjemmeaften. Pappa ville be et av barna om å ta “testen”. Han ville gi barnet en rekke instruksjoner som f.eks: “Gå først til kjøkkenet og åpne og lukk kjøleskapet. Løp så til soverommet mitt og hent et par sokker fra kommoden min. Kom så tilbake til meg, hopp opp og ned tre ganger og si, ‘Pappa, jeg gjorde det!’”
Jeg elsket det da det var min tur. Jeg ønsket å gjøre hvert trinn helt rett, og nøt øyeblikket da jeg kunne si, “Pappa, jeg gjorde det!” Denne aktiviteten styrket selvtilliten min og gjorde det lettere for en rastløs gutt å være oppmerksom når mamma eller pappa underviste et prinsipp i evangeliet.
President Gordon B. Hinckley sa: “Hvis dere er i tvil om hvorvidt familiens hjemmeaften hjelper, prøv det! Samle barna rundt dere, undervis dem, bær vitnesbyrd for dem, les Skriftene sammen og ha det hyggelig sammen.”5
Det vil alltid finnes motstand mot å holde familiens hjemmeaften.6 Allikevel oppfordrer jeg dere til å finne en måte å prioritere familiens hjemmeaften på – og la moro være en hovedingrediens.
Undervisning gjennom familiebønn
Familiebønn er en annen enestående undervisningsmulighet.
Jeg liker hvordan president N. Eldon Tanners far underviste ham under familiebønn. President Tanner sa følgende:
“Jeg husker en kveld mens vi knelte i familiebønn at min far sa til Herren, ‘Eldon gjorde noe i dag som han ikke skulle ha gjort, han er lei seg, og hvis du vil tilgi ham vil han ikke gjøre det igjen.’
Det gjorde meg fast bestemt på å aldri gjøre det igjen – mye mer enn hva en omgang pryl kunne ha gjort.”7
Som ung gutt ble jeg noen ganger irritert over vårt tilsynelatende overdrevne antall familiebønner, og jeg tenkte for meg selv, “Ba vi ikke for bare noen minutter siden?” Nå som jeg selv er far vet jeg at vi kan aldri be for mange familiebønner.8
Det har alltid gjort inntrykk på meg hvordan vår himmelske Fader presenterer Jesus Kristus som sin elskede Sønn.9 Jeg liker å be for mine barn med navns nevnelse, mens de lytter til at jeg forteller vår himmelske Fader hvor dyrebare de er for meg. Det er neppe noen bedre anledning til å uttrykke vår kjærlighet for våre barn enn når vi ber sammen eller når vi gir en velsignelse. Når familier samles i ydmyk bønn, blir det undervist kraftfulle og varige leksjoner.
Vakttjeneste for undervisning
Undervisning som foreldre er som å ha legevakttjeneste. Vi må alltid være forberedt til å undervise våre barn fordi vi aldri vet når anledningen vil by seg.
Vi er lik Frelseren, hvor det meste av hans undervisning “[ikke] foregikk i en synagoge, men i uformelle, hverdagslige situasjoner – når han spiste et måltid sammen med sine disipler, trakk vann fra en brønn eller gikk forbi et fikentre.”10
For mange år siden fortalte min mor meg at to av hennes beste samtaler om evangeliet med min eldre bror Matt, var en gang mens hun brettet klesvasken og en gang da hun kjørte ham til tannlegen. En av mange ting jeg beundret ved min mor var at hun alltid var rede til å undervise sine barn.
Morsundervisningen hennes sluttet aldri. Da jeg var biskop sa min mor, som da var 78 år gammel, at jeg trengte å klippe håret. Hun visste at jeg trengte å være et eksempel, og hun nølte ikke med å fortelle meg det. Jeg er glad i deg, mor!
Som far er jeg motivert til personlig skriftstudium, for at jeg skal være i stand til å svare når mine barn eller barnebarn gir meg en uventet anledning til å undervise.11 “Noen av de beste undervisningsøyeblikkene begynner som et spørsmål eller noe et [familie]medlem er opptatt av.”12 Lytter vi i disse øyeblikkene?13
Jeg liker apostelen Paulus’ innbydelse: “Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver [barn også, legger jeg til] som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere.”14
Da jeg var tenåring, likte pappa og jeg å utfordre hverandre for å se hvem som hadde det sterkeste håndgrepet. Vi ville klemme den andres hånd så hardt som mulig for å få den andre til å gjøre grimaser i smerte. Det høres ikke særlig morsomt ut nå, men av en eller annen grunn var det morsomt da. Etter en av disse omgangene så pappa meg i øynene og sa: “Du har sterke hender, gutten min. Jeg håper hendene dine alltid vil ha styrke til å aldri røre ved en ung kvinne på en upassende måte.” Deretter oppfordret han meg til å holde meg moralsk ren og hjelpe andre til å gjøre det samme.
Eldste Douglas L. Callister fortalte følgende om sin far: “En dag på vei hjem fra jobb sa min far plutselig, ‘Jeg betalte min tiende i dag. Jeg skrev “takk” på tiendesjekken. Jeg er så takknemlig til Herren for familiens velsignelser.’”
Eldste Callister uttrykte så denne hyllest til sin fars undervisning: “Både i sine handlinger og holdninger underviste han om lydighet.”15
Jeg tror det er lurt å noen ganger spørre seg selv, “Hva vil jeg undervise, eller hva underviser jeg mine barn om lydighet, ved mine handlinger og holdninger?”
Undervisning gjennom familiens skriftstudium
Familiens skriftstudium er en ideell anledning til å undervise læren i hjemmet.
President Russell M. Nelson sa, “Ikke bare skal foreldrene holde fast ved Herrens ord, men de er også guddommelig forpliktet til å lære dem til sine barn.”16
Mens Julie og jeg oppdro våre barn, forsøkte vi å være konsekvente og oppfinnsomme. Et år bestemte vi oss for å lese Mormons bok på spansk, sammen i familien. Var det derfor Herren kalte hvert av våre barn som har tjent en heltidsmisjon til en spansktalende misjon? Es posible [Det er mulig].
Jeg ble dypt rørt da bror Brian K. Ashton fortalte meg at han og hans far sammen hadde lest hver eneste side av Mormons bok da han gikk sitt siste år på videregående skole. Bror Ashton elsker Skriftene. De er skrevet i hans sinn og i hans hjerte. Hans far plantet frøet hos bror Ashton mens han var tenåring, og frøet17 har vokst til et dypt rotfestet sannhetens tre. Bror Ashton har gjort det samme med sine eldste barn.18 Hans åtte år gamle sønn spurte ham nylig: “Pappa, når får jeg lese Mormons bok sammen med deg?”
Undervisning ved eksempel
Til syvende og sist er vårt eksempel som foreldre den mest virkningsfulle undervisningen. Vi er rådet til å være “et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, [i ånd,] i tro, i renhet.”19
Forleden under en reise, mens Julie og jeg var i kirken, så vi dette verset i praksis. En ung mann som snart skulle reise på misjon, talte på nadverdsmøtet.
Han sa: “Dere tror alle at min pappa er slik et godt menneske i kirken, men…” Han gjorde en pause og jeg lurte spent på hva han kom til å si. Han fortsatte med: “Han er enda bedre hjemme.”
Jeg takket denne unge mannen etterpå for den inspirerende hyllest han hadde gitt til sin far. Det var da jeg fant ut at faren var menighetens biskop. Selv om denne biskopen tjente menigheten trofast, følte sønnen at hans beste tjeneste ble utført i hjemmet.20
Eldste D. Todd Christofferson gir følgende råd: “Vi har mange måter å undervise den… oppvoksende generasjon på, og vi må vie hele vårt intellekt og alle våre anstrengelser for å få fullt utbytte av dem. Mer enn noe annet må vi fortsette å oppmuntre og hjelpe foreldre til å bli bedre og mer konsekvente lærere… spesielt ved eksempel.21
Det er slik Frelseren underviser.22
Da vi var på ferie med våre to yngste barn i fjor, foreslo Julie at vi skulle gjøre stedfortredende dåp i både St George og San Diego tempel. Jeg murret – for meg selv – og tenkte: “Vi drar til templet når vi er hjemme, men nå er vi på ferie. Hvorfor ikke gjøre noe som er mer ferie-aktig?” Etter dåpen ville Julie ta bilder utenfor templet. Jeg murret stille – igjen. Dere kan gjette hva som skjedde så – vi tok bilder.
Julie vil at våre barn skal ha minner om hvordan vi hjalp våre forfedre, det vil jeg også. Vi trengte ingen formell lekse om viktigheten av templet. Vi praktiserte det – takket være en mor som elsker templet og ønsker at hennes barn skal føle den samme kjærligheten.
Når foreldre verdsetter hverandre og er rettferdige eksempler, blir barn evig velsignet.
Konklusjon
Til alle dere som virkelig gjør deres beste for å undervise i hjemmet, måtte dere finne fred og glede i deres innsats. Hvis du føler at du har rom for forbedring eller trenger forberedelse, vær så snill å adlyd ydmykt når Ånden tilskynder, og forplikt deg til å handle.23
Eldste L. Tom Perry sa, “Ethvert samfunns helse, dets innbyggeres lykke, deres velstand og deres fred bunner alt sammen i den undervisning barna får i hjemmet.”24
Ja, mitt hjemlige rede er nå tomt, men jeg har fremdeles vakttjeneste, klar og ivrig etter å finne flere verdifulle anledninger til å undervise mine voksne barn, barnebarn og en dag, håper jeg, oldebarn.
Jeg ber om himmelens hjelp mens vi anstrenger oss for å være Kristus-lignende lærere i vårt hjem. I Jesu Kristi navn. Amen.