Eldste Gerrit W. Gong: Elsk Herren og stol på ham
Som nylig gift avgangsstudent ved University of Oxford i England, lærte Gerrit W. Gong gjennom personlig erfaring at når vi elsker Herren og stoler på ham, vil han hjelpe oss, veilede oss og styrke oss.
Gerrit fikk et internasjonalt forskningsstipendiat fra Rhodes Scholar og jobbet for å fullføre to grader innen høyere utdanning, en av dem en doktorgrad. Samtidig tjente han i biskopsrådet i Oxford menighet. Han og hans hustru, Susan, husket et råd eldste David B. Haight (1906–2004) i De tolv apostlers quorum ga da han utførte vielsesseremonien deres i Salt Lake tempel. “Han fortalte oss at vi alltid skulle ha et kall,” sier eldste Gong. “Vi visste at hvis vi stolte på Gud og gjorde vårt beste, ville han hjelpe oss.”
Gerrit og Susan mottok “guddommelig hjelp og øm barmhjertighet,” forteller han. Mens han fortsatte i biskopsrådet fullførte Gerrit alle sine akademiske krav for en doktorgrad, unntatt sin doktoravhandling. Han spurte biskopen i Oxford menighet, Alan Webster, om en prestedømsvelsignelse. I velsignelsen mottok Gerrit dette løftet: “Fortsett å gjøre alt du kan, og Herren vil velsigne deg.”
To av menighetens medlemmer var erfarne advokatsekretærer, og de meldte seg frivillig til å hjelpe ham med å skrive manuset. Gerrit klarte å fullføre doktoravhandlingen sin i løpet av noen få måneder. Han fullførte faktisk både en master- og en doktorgrad i løpet av kun tre år. Ved avslutningen av studiene sine takket han også ja til en forskerstilling ved universitets fakultet. Opplevelsen ved Oxford styrket hans tillit til Herren, en tillit som har vart frem til i dag og som vil fortsette å velsigne Gerrit W. Gong i sitt virke i De tolv apostlers quorum.
Brød og fisk
“Herren er vennlig og nådig, og han ønsker å velsigne oss,” sier eldste Gong. “Om vi gjør vårt beste, vil han sette oss i stand til å gjøre mer enn vi ellers ville ha klart. Det er som brødet og fisken som ble mangedoblet. Herren bruker det som er tilgjengelig og forstørrer det langt mer enn hva vi ville kunne ha klart på egenhånd.”
Brødet og fisken-prinsippet er også sant når det kommer til læring, sier han. “Selv når formell utdanning ikke er tilgjengelig, er det Åndens læring som teller, fordi læring er evig. Vi kan alle søke etter lys og sannhet, uavhengig av våre omstendigheter. Når vi gjør dette, vil Herren hjelpe oss å finne det.”
Tilhørighet til pakten
Mens han var ved Oxford, lærte eldste Gong et annet prinsipp i evangeliet, et han kaller “tilhørighet til pakten.”
“Når vi kommer nærmere Herren, kommer vi også nærmere andre,” sier han. “Ved Oxford verdsatte Susan og jeg vår erfaring i menigheten like mye som vår akademiske erfaring. Mange av våre kjæreste venner til denne dag er mennesker fra Oxford menighet.
Blant disse vennene er Tim og Katherine Witts, som minnes at de reiste til tempelet med familien Gong. “Jeg husker klart og tydelig at bror Gong tok av seg klokken slik at han ikke skulle bli distrahert eller begrenset av tid når han jobbet med evige saker,” sier søster Witts. “Den lille handlingen har hjulpet meg i å være mer flittig i mitt eget tempelarbeid.”
Familien Gong møter ofte venner de kjenner på grunn av evangeliet. “Folk sier ting som, ‘vi jobbet med deg da du var i høyrådet,’” sier eldste Gong, “og det går begge veier. Jeg er takknemlig for en stavspresident og et menighetsråd som hjalp meg som ung biskop. Vi står alle i gjeld til foreldre, svigerforeldre, naboer, misjonspresidenter, søstre og prestedømsledere som er snille mot oss, veileder oss og oppmuntrer oss til å komme til Kristus.”
Familiearv
Eldste Gongs familie spores tilbake 34 generasjoner til Den første Dragon Gong som ble født i år 837 e.Kr. Eldste Gongs besteforeldre emigrerte fra Kina til USA. Hans mor, Jean, ble medlem av Kirken som tenåring på Hawaii, USA, og gikk senere på Brigham Young University i Provo, Utah, USA, hvor hun bodde med familien til Gerrit de Jong, den første dekanus ved College of Fine Arts. “Familien de Jongs hjalp meg å forstå hva en familie i evangeliet er,” sier hun.
Etter BYU gikk Jean på Stanford University i Palo Alto, California, USA hvor hun møtte Walter A. Gong. “Han var allerede kristen og forsto raskt hva det gjenopprettede evangeliet tilbyr,” sier Jean. Han ble medlem av Kirken, og ett år senere giftet de seg i Salt Lake tempel. Begge arbeidet med utdanning og brukte samlet mer enn 70 år på å undervise.
“Pappa ble også patriark,” sier eldste Gong, “og fordi patriarkalske velsignelser ble gitt i hjemmet vårt, ble hjemmet fylt med en dyp ærbødighet for Guds kjærlighet for hver av sine barn.”
Den 23. desember 1953, i Redwood City, California, ble den første av Jean og Walters tre barn født. “Hans fornavn, Gerrit, er nederlandsk, for å ære Gerrit de Jong,” forklarer Jean. “Mellomnavnet hans er Walter, for å ære sin far. Og slektsnavnet er kinesisk, som ærer arven hans.”
Jean sier Gerrit var omsorgsfull mot sine yngre søsken Brian og Marguerite. “Han likte å hjelpe dem,” sier hun, “selv med små ting som å lære dem å knytte skolissene sine.” Hun husker at hun kom hjem fra kirken en dag og overhørte Gerrit og Brian si at de syntes at en nadverdsmøtetale var kjedelig. “Så jeg utfordret dem: ‘Prøv å kom opp med en bedre tale selv da’. De tok utfordringen og begynte å lytte mer nøye til alle talene,” sier hun.
Som tenåring likte Gerrit å gå fotturer og dra på overnattingsturer sammen med andre unge menn i menigheten sin. Wally Salbacka, en livslang venn, husker spesielt én overnattingstur. “Jeg var der med Gerrit og hans bror Brian og en venn som ikke var medlem av vår Kirke. Av en eller annen grunn begynte vi å synge salmer. Gerrit sang melodien, Brian sang tenor og jeg sang bass. Jeg tror vi sang 10 eller 20 salmer, bare fordi det var en glede å synge. Det var en flott opplevelse. Vår venn som ikke var medlem av Kirken ble imponert.”
Bror Salbacka husker også at Gerrit på videregående skole spurte heiagjenglederne om de kunne gjøre stille heiarop for sjakklaget. “Han overbeviste dem om at moralsk støtte er bra for alle,” sier han, “og de kom faktisk til en turnering!”
Fra venstre: Marjorie og Gordon B. Hinckley hilser på Gerrit og Susan under Gongs bryllupsmottakelse. Som misjonær i Taiwan underviste eldste Gong en familie, og flere år senere, som generalautoritet, møtte han barnebarnet til en av døtrene i familien. I Vietnam, malte eldste og søster Gong et veggmaleri som en måte å gi glede til barn med utfordringer. Medlemmer av familien Gong sammen med dem som hjalp til med malingen av veggmaleriet i Vietnam.
Etter videregående skole gikk eldste Gong på Brigham Young University. Fra 1973 til 1975 tjente han i Taiwan Taipei misjon, deretter returnerte han til BYU hvor han mottok en bachelorgrad i asiatiske studier og universitetsstudier i 1977.
Stevnemøter og ekteskap
Etter sin misjon meldte eldste Gong seg frivillig til å holde søndagskveldenes temaaftener ved Provo Missionary Training Center. Temaaftenene hjalp misjonærene som skulle til Taiwan bli kjent med folket, skikkene og kulturen der. En av misjonærene var søster Susan Lindsay fra Taylorsville, Utah, datter til Richard P. og Marian B. Lindsay. Bror Lindsay var medlem av De syttis annet quorum. “Det føltes som at Susan var en jeg alltid hadde kjent,” sier eldste Gong.
To år senere, noen måneder etter at Susan hadde returnert til BYU etter sin misjon, var Gerrit i Provo med sin familie. Hans far underviste ved universitetet og Gerrit hadde planlagt et to ukers besøk. Besøket ble utvidet til fire uker, ettersom han og Susan hadde stevnemøter hver dag. Så reiste Gerrit til Hawaii for en praktikantstilling før han dro tilbake til Oxford.
“Vi holdt kontakt fra to forskjellige verdenshalvdeler,” minnes eldste Gong. “Jeg forsøkte å studere i England samtidig som jeg prøvde å lære alt jeg kunne om henne fra den andre siden av Atlanterhavet.”
“Vi forlovet oss over telefonen,” sier søster Gong. “Han kom hjem igjen til Thanksgiving, og vi giftet oss den første dagen tempelet åpnet i det nye året.” To uker senere fløy de til England og startet et nytt liv sammen.
“Når folk gifter seg, sies det at to familier blir en,” sier eldste Gong. “Og det er virkelig det som skjedde med meg. Jeg føler meg som en del av familien Lindsay, like mye som jeg er en del av familien Gong.”
En strålende karriere
Etter å ha vært en kort tid ved fakultetet ved Oxford, ble Gerrits karriere endret til regjeringstjeneste ved Washington, D.C, USA. I 1984 jobbet han i staben til gjenvalgskampanjen for Reagen-Bush. Der delte han kontorlokalet med Mike Leavitt, som senere ble guvernør i Utah. “Gerrit var observant og ettertenksom,” sier bror Leavitt, “men det han var mest kjent for var sin endeløse godhet.”
I 1985 jobbet Gerrit som spesialassistent til statssekretæren i Utenriksdepartementet. I 1987 ble han spesialassistent til USAs ambassadør i Beijing, Kina. Og fra 1989 til 2001 fylte han flere stillinger ved Center for Strategic and International Studies i Washington, D.C. Han returnerte deretter til den akademiske verden da han aksepterte en stilling som assistent til presidenten for strategisk planlegging ved BYU. Han jobbet i denne stillingen i ni år.
Carri Jenkins, assistenten til presidenten for universitets kommunikasjon ved BYU, satt på kontoret ved siden av. Hun husker Gerrit Gongs evne til å oppmuntre de rundt seg. “Hvis du ikke hadde tillit til at du kunne ta på deg en vanskelig oppgave, hadde han den tilliten for deg,” sier hun. “Han gjorde alt i sin makt til å veilede deg, gi deg håp og la deg gå fremover og vise deg verdig.”
Føderaldommer Thomas B. Griffith, som kjente eldste Gong både i Washington og på BYU, beskriver det å omgås ham slik: “Ved slutten av en samtale, innser du at fokuset har vært på deg. Han er en fantastisk lytter. Og han stiller spørsmål som får deg til å tenke.”
Cecil O. Samuelson, emeritusmedlem av De sytti og tidligere president ved BYU, sier at eldste Gong er “som oftest stille, men hjulene snurrer alltid.”
Familieliv
Gerrit og Susan Gong ble foreldre til fire sønner – Abraham, Samuel, Christopher og Matthew – som vokste opp i mange ulike omgivelser.
“Da vi var i Beijing, fikk barna velsignelsen av å bli hverandres bestevenner,” sier eldste Gong.
“På den ene siden, hadde de muligheten til å se et utvidet syn på verden,” legger søster Gong til. “På den annen side, hjalp det oss å bli sammensveiset som familie. Våre gutter sier at det beste vi gjorde som foreldre var å gi dem brødre.”
“En gang innløste vi fly-bonuspoengene våre,” sier eldste Gong. “Vi lot hver person velge en destinasjon. Vi startet i Washington, D.C., der vi bodde, og dro så til England, Tsjekkia, Hellas, Tyrkia, India, Kina og Japan.
Vi hadde en streng regel under den reisen,” sier Susan. “Overalt vi reiste, måtte vi spise det som lokalbefolkningen spiste.” Til slutt, i Japan ved slutten av reisen, fortalte eldste Gong sine sønner at han ville ta dem med til en restaurant verdenskjent for biff. På McDonalds spiste fire sultne sønner og to foreldre 17 hamburgere!
“Både mor og far satte det å lære av erfaring høyt,” sier Abraham. “Pappa tenker grundig på hvordan erfaringer former folk, inkludert hele kulturer.” Abraham sier også at faren “er forsiktig med hva han sier fordi han må mene fullstendig og tro fullstendig på det han sier.”
Sam husker at “selv når han var så opptatt som han var ved Utenriksdepartementet, tok far seg alltid tid hver kveld til å hjelpe og trene meg til en tredjeklasses mattekonkurranse som jeg ønsket å delta i, som het ‘Challenge 24.’ Han sa at hvis jeg vant skulle vi ha en fest med iskrem og 24 ulike typer strø.” Sam kom til den nasjonale finalen men vant ikke. Familien Gong spiste iskrem likevel. Men det var ikke lett å komme opp med 24 ulike strøtyper – en var tørket kjøtt.
Christopher og Matthew kommenterer hvor mye de “setter pris på tilliten, kjærligheten og hengivenheten vår mor og far deler.” Det er en kjærlighet eldste og søster Gong deler med hverandre så vel som med hver av sønnene og med slektningene.
“Gerrit er en hengiven far, men også en hengiven sønn og bror,” sier Susan. “Disse rollene er viktige for ham. Han hjelper oss å forstå at familieforhold er det viktigste av alt.”
Erfaring i Kirken
Selv om han har vært opptatt med karriere og familie fortsatte eldste Gong villig å tjene i Kirken, og utførte kall som høyrådsmedlem, høyprestenes gruppeleder, Søndagsskolens president i staven, Seminar-lærer, biskop, stavens misjonspresident, stavspresident og områdesytti.
Uansett hva han blir kalt til å gjøre, også i sitt familieliv, viser han konsekvent visse karaktertrekk. “Han ser alle som en sønn eller datter av vår himmelske Fader,” sier søster Gong. “Men først av alt, elsker han Herren. Han ønsker virkelig av hele sitt hjerte å bygge opp riket og velsigne vår himmelske Faders barn.”
Og han beundrer sin hustru. “Uansett hva jeg blir bedt om å gjøre,” sier han, “er Susan alltid ved min side. Hun er komfortabel med alle og orientert mot andre mennesker. Hun har alltid vært villig til å reise til nye steder og prøve nye ting, noe jeg er takknemlig for.”
Tjeneste i De sytti
Den 3. april 2010 ble eldste Gerrit W. Gong oppholdt som en generalautoritet sytti. Han ble tildelt området Asia, med hovedkvarter i Hong Kong. Han ble senere president for området Asia. Den 6. oktober 2015 ble eldste Gong oppholdt til De syttis presidentskap. Der fortsatte hans internasjonale opplevelse, inkludert tilsyn med ulike områder i verden slik som Afrika og Sentral-Amerika.
“Du møter og blir glad i de hellige på alle disse stedene,” sier han. “Du føler deg velsignet når folk forteller deg om sin tro, fordi deres opplevelse av at Gud virker i deres liv blir en del av å forstå hvem Gud er og hvordan han elsker oss.”
“Uansett hvilken situasjon vi sender eldste Gong inn i, føler de som er involvert at de har funnet en venn,” sier president Russell M. Nelson. “Han har et høyt kunnskapsnivå, men han er ydmyk. Han tilpasser seg til folk på alle nivåer og er alltid overbevisende og godt forberedt.”
Fra venstre: I Thailand møtte eldste Gong med Hans Eminense Francis Xavier Cardinal Kriengsak Kovithavanij, den katolske erkebiskopen i Bangkok. Eldste Gong liker å reise på far og sønn-turer med sønnene sine, slik som denne reisen til Canada med sønnen Sam. Eldste Gong delte sine tanker om livets brød med Seminar- og Institutt-lærere i 2017. Søster Gong utveksler hilsener i hjemmet til et kambodsjansk medlem.
Kalt som en apostel
Da president Nelson ga eldste Gong kallet om å virke som medlem av De tolv apostlers quorum, tok profeten “kjærlig hendene mine i sine, med min kjære Susan ved min side, og ga meg dette hellige kallet fra Herren som tok pusten fra meg” (“Jesus Krist oppstanden er,” Liahona, mai 2018, 97). Ydmyk, men sikker på sin kjærlighet og tillit til Herren, aksepterte eldste Gong kallet. Han ble oppholdt 31. mars 2018. Omhyggelig forberedt av Herren, vil han nå tjene blant “spesielle vitner om Kristi navn i hele verden” (L&p 107:23).