Eldste Ulisses Soares: En mann uten svik
I begynnelsen av hans virke, da Jesus valgte sine apostler, så han Natanael komme mot ham. Han merket seg øyeblikkelig Natanaels godhet, og sa: “Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i.”1
Jesus visste at Nathanael var en mann med rent hjerte, ærlige hensikter og uten hykleri eller svik. Herren elsker den slags rettferdig integritet, og han kalte Natanael som apostel.2
Ulisses Soares er som Natanael i fordums tid, og Frelseren har kalt ham også.
“Mine foreldres lys”
Ulisses er yngst av fire brødre, og ble født i São Paulo, Brasil, 2. oktober 1958. Han kom fra beskjedne kår, men foreldrene hans, Apparecido og Mercedes Carecho Soares, var hederlige, hardtarbeidende mennesker som oppriktig lyttet til misjonærene. De ble medlemmer av Kirken i 1965 da Ulisses var seks år gammel.
“Jeg så aldri bror Apparecido gå glipp av et møte,” sier Osiris Cabral som virket som stavspresident da Ulisses var en ung mann. “Mercedes var også veldig trofast. Ulisses arvet foreldrenes innsatsvilje.”
Ulisses Soares “vokste opp i Kirken og fulgte lyset” til sine foreldre, Apparecido og Mercedes Soares (venstre). Mens Ulisses stolte på Herren på tross av motstand, lærte han som gutt å holde fast til Frelseren og hans evangelium.
Ulisses’ naturlige gode hjerte blomstret mens han lærte Herrens veier. “Jeg vokste opp i Kirken og fulgte mine foreldres lys,” sier eldste Soares. Mens han fulgte det lyset, vokste vitnesbyrdet hans på tross av motstand.
“Jeg var det eneste medlemmet av Kirken på skolen min, og de andre guttene prøvde alltid å dra meg ned og presse meg til å gjøre ting som var galt,” sier han. “Jeg måtte lære å forsvare meg selv i disse utfordringene, men jeg stolte alltid av hele mitt hjerte på at Herren ville hjelpe meg å lykkes. Jeg lærte som ung mann at om du gjør din del, vil Herren gjøre sin. Men du må holde godt fast i hans hånd og i hans evangelium.
Da Ulisses var 15 år ba biskopen ham om å undervise en søndagsskoleklasse for ungdom. En leksjon han underviste handlet om å få et vitnesbyrd om evangeliet. Ulisses hadde studert Mormons bok, hadde alltid følt at Kirken var sann og trodde på Frelseren Jesus Kristus.
Mens han forberedte leksjonen ønsket han å dele et sterkt vitnesbyrd til klassen om evangeliets sannhet. “Jeg studerte og ba inderlig,” minnes eldste Soares. “Etter at jeg knelte ned, kom en svært god følelse til mitt hjerte, en stille røst som bekreftet for meg at jeg var på den rette stien. Den var så sterk at jeg aldri ville kunne si at jeg ikke vet.”
Da Ulisses ble mer moden lærte han at hvis han ville gjøre mer enn det som var forventet eller bedt om, ville Herren velsigne ham rikelig. En slik anledning kom da han forberedte seg til misjon. Under samtaler med Ulisses, la biskopen vekt på viktigheten av å adlyde budene og leve verdig. Han understrekte også økonomisk forberedelse.
I dag bidrar alle misjonærer fra Brasil til misjonskostnadene sine, og mange familier bidrar med alle kostnadene. Da Ulisses nærmet seg misjonæralderen, bestemte han seg for å tjene alle pengene han trengte til misjonen sin. Ved å ta i bruk den sterke arbeidsmoralen han hadde lært seg da han arbeidet i farens lille firma, sammen med evnen til å skrive raskt på tastatur, fant Ulisses en jobb; å utarbeide lønningslisten for en bedrift.
Etter å ha bestått en vanskelig opptaksprøve, begynte han å studere regnskapsføring ved en teknisk høyskole om kvelden. Hver måned, etter å ha betalt tiende, sparte han penger til misjonen. Etter et år ble han overført til firmaets regnskapsavdeling.
“Slik sparte jeg penger til misjonen min,” sier eldste Soares. “Og hver måned i løpet av de tre årene før jeg dro, kjøpte jeg noe jeg trengte – en skjorte, en bukse, et par sokker, et slips og en koffert.” Han trengte også, og mottok, sterk kjærlighet og støtte fra foreldrene sine og lokale ledere.
Ulisses ble kalt til Brasil Rio de Janeiro misjon. Han tjente den første delen av sin misjon under president Helio da Rocha Camargo, som senere ble den første generalautoritet kalt fra Brasil. Ulisses begynte sin misjon tidlig i 1978. Det første tempelet i Latin-Amerika ble innviet senere det året i São Paulo av president Spencer W. Kimball (1895–1985).
I januar 1980 gikk Ulisses og hans ledsager, som heller ikke hadde mottatt sin begavelse, på en buss i Rio de Janeiro for å dra på en åtte timers lang reise til São Paulo Brasil tempel. Ulisses’ foreldre og søsken møtte ham der, og familien Soares ble beseglet for tid og all evighet. Ulisses har aldri glemt de fem timene sammen i São Paulo tempel. Senere den dagen, returnerte han og ledsageren til misjonsmarken.
Sett Gud først
Ulisses hadde en vellykket misjon, som styrket vitnesbyrdet hans videre. Da han kom hjem fant han en jobb og begynte å studere regnskapsføring og økonomi ved et lokalt universitet.
Han hadde vært hjemme i omtrent syv måneder da han støtte på “søster Morgado” på en flerstavsdans. Ulisses hadde virket som hennes soneleder for en tid, og de to tilbragte kvelden med å snakke sammen og dele historier fra misjonen. Tre uker senere begynte de å gå ut sammen.
Rosana Fernandes Morgado var åtte da hennes eldre søster Margareth begynte å ta henne med til kirken. Til slutt fikk de to trofaste unge undersøkerne tillatelse av sin far til å bli døpt, men de måtte begge vente til de ble 17 år. Rosana gikk i kirken i ni år før hun fikk tillatelse til å bli døpt.
Ulisses bodde i den nordre delen av São Paulo, og Rosana bodde med sine foreldre på sørsiden av byen. Å reise gjennom den vidstrakte byen tok to til tre timer med buss og undergrunnsbane. Heldigvis bodde Margareth og ektemannen hennes, Claudio, i nærheten av foreldrenes hjem.
“Da Ulisses kom i helgene for å treffe Rosana var det vanskelig for ham å reise hjem så langt om kvelden,” minnes eldste Claudio R. M. Costa, generalautoritet-sytti, om sin fremtidige svigerbror. Så han og Margrethe inviterte Ulisses til å overnatte i deres hjem etter stevnemøtene. “Vi adopterte ham i en periode,” legger eldste Costa til.
“Han sov på sofaen i stuen vår,” sier søster Costa. “Vi var nygifte, så vi hadde ikke ekstra tepper. Men han bredde over seg en gammel gardin vi hadde. Han var lykkelig fordi han kunne treffe Rosana igjen dagen etter. Han var god mot søsteren min, og foreldrene mine likte ham veldig godt.”
Ulisses og Rosana giftet seg i São Paulo Brasil tempel 30. oktober 1982.
Om du bruker noen få minutter med eldste og søster Soares, blir deres kjærlighet, beundring og respekt for hverandre raskt synlig. For eldste Soares har Rosana “vært et eksempel på godhet, kjærlighet og fullstendig hengivenhet til Herren for meg og min familie.”3 For søster Soares er Ulisses “en gave fra himmelen.”
Søster Soares legger til: “Han har alltid vært svært ansvarsfull og rettferdig, han har alltid tatt godt vare på vår familie, og har alltid behandlet meg veldig godt. I all sine kall i Kirken har han gjort sitt beste. Han går og han gjør. Han setter alltid Guds saker først i sitt liv. Jeg forelsker meg i ham igjen og igjen fordi jeg vet at når han setter Guds saker først, da setter han også meg først.”
Om sin hustru sier eldste Soares: “Hun er den sanne helten og inspirasjonen i vår familie. Hun er kjærlig, snill og tålmodig med alle. Hun knytter familien sammen og hun ser godt i alle. Hun har bidratt enormt til det som har skjedd i mitt liv. Om kallet mitt til De tolv apostlers quorum, sa jeg spøkefullt til henne: ‘Dette er din skyld, for du har virkelig forstørret kraften av evangeliet i mitt liv.’”
Et stort hjerte
Gustavo, familien Soares’ eldste barn, husker natten da han som liten gutt var ulydig mot foreldrene og snek seg ut for å utforske en årlig feiring i deres nabolag i São Paulo, kjent som Festa Junina.
“Jeg var i midten av en stor folkemengde og hadde det kjempegøy da jeg hørte en opproper be meg komme frem foran,” sier han. “Det var da jeg så min far.”
Foreldrene hadde vært fra seg av bekymring, men istedenfor å skjenne på Gustavo, klemte Ulisses ham godt.
“Vi hadde en alvorlig samtale om at jeg hadde gått meg bort, men foreldrene mine behandlet meg med respekt,” minnes Gustavo. “Jeg følte meg beskyttet, og jeg visste at de virkelig elsket meg.”
Ulisses er hengiven til sin familie. På tross av sitt travle arbeid og mye reising gjennom årenes løp, har han tatt seg tid til å bygge forhold til sine barn.
Da eldste Soares ble oppholdt til De tolv apostlers quorum 31. mars 2018, var det nok ingen som var mer overrasket enn Gustavo og hans to søstre, Lethicia Caravello og Nathalia Soares Avila. Men hvis hardt arbeid, empati og ydmykhet kvalifiserer en person for apostelskap, sier de, forstår de hvorfor Herren kalte deres far.
“Da Jesus kalte sine apostler, valgte han ikke de mest kunnskapsrike fariseerne, han valgte fiskere,” sier Lethicia. “Min far og mor er slik. De stoler helt på Herren, og han bruker dem til å oppfylle sitt arbeid fordi han vet at de er uselviske, villige til å jobbe hardt og er ydmyke nok til å akseptere korrigering.”
Deres fars “store hjerte” vil hjelpe ham når han går frem som en av Frelserens spesielle vitner, legger Nathalia til. “Han har det hjertet som skal til,” sier hun. “Han føler himmelens påvirkning, og han elsker alle og ønsker å gjøre det som rett.”
“Alt vil ordne seg”
Da eldste Soares tjente som president for Portugal Porto misjon fra 2000 til 2003, ble han godt kjent for å bruke det portugisiske uttrykket “Tudo vai dar certo” – alt vil ordne seg.
“Han lærte oss det,” minnes Ty Bennet, en av misjonærene hans. “Han lever sitt liv med optimisme og tro på at når vi gjør hva Herren ønsker at vi skal gjøre, vil alt ordne seg.”
Han underviste også misjonærene om å ikke bruke ord som vanskelig eller umulig, sier Richard Shields, en annen misjonær. Vi refererte til ting som ‘utfordringer.’ Det rådet hjalp meg å forme livet mitt, ved å se på ting som ‘utfordringer’ som skulle overvinnes istedenfor ‘vanskelige’ eller ‘umulige’”.
Slik tro og optimisme har ikke kommet fra et lett liv. Eldste og søster Soares kjenner godt skuffelsen over å være foruten, utmattelsen etter lange dager med jobb og studier, utfordringene med dårlig helse og den hjerteskjærende sorgen som følger spontanaborter, dødfødte barn og tap av søsken og foreldre.
Men gjennom livets reise har de lagt sin tro på ordene i eldste Soares favorittskriftsted: “Vær du ydmyk, og Herren din Gud skal lede deg ved hånden og gi deg svar på dine bønner.”4
“Utfordringer er en del av vår fremgang,” sier eldste Soares. “Men når vi er tålmodige i lidelser, når vi lærer å overleve livets utfordringer, når vi holder oss trofaste, akter Herren oss høyt og velsigner oss med velsignelsene han har lovet.”
Og når vi holder fast i jernstangen, legger han til, vil Herren ikke la oss være alene.
“Når vi konsekvent holder fast i budene, i evangeliet, i Skriftene og i Herren Jesus Kristus blir vi hjulpet til å seire over livets utfordringer,” vitner eldste Soares. “Når vi kneler ned for å be, vil han være med oss og han vil veilede oss. Han vil inspirere oss slik at vi vet hvor vi skal gå og hva vi må gjøre. Når vi er lydige og ydmyker oss, svarer Herren bønnene våre.”
Hengiven disippel
Ulisses Soares er en begavet mann, som er godt forberedt. Hans utdannelse, blant annet en mastergrad i bedriftsledelse, forberedte ham til å jobbe som regnskapsfører og revisor for multinasjonale bedrifter i Brasil. Den erfaringen forberedte ham til å jobbe i Kirkens økonomiavdeling, som så forberedte ham til å bli en av Kirkens yngste sjefer for forvaltningsavdelingen i en alder av 31 år. Den forberedelsen kom godt med som misjonspresident og i hans kall som generalautoritet-sytti den 2. april 2005.
Før han ble kalt til De syttis presidentskap 6. januar 2013, tjente eldste Soares som rådgiver i og deretter som president i presidentskapet for området Brasil og som rådgiver i området Afrika-sydøst. Der virket han som rådgiver til eldste Dale G. Renlund, som da var generalautoritet-sytti. Eldste Renlund som nå er et medlem av De tolv apostlers quorum verdsatte deres tid sammen.
“Eldste Soares er en overstrømmende, engasjert og hengiven Jesu Kristi disippel,” sier eldste Renlund. “Jeg kjenner ingen som føler mer intenst at han er i Herrens ærend. Om han blir bedt om å gjøre noe så gjør han det med all sin kraft.”
Enten han var blant de hellige i Peru (venstre), Ghana (under), eller andre nasjoner hvor han har utført tjeneste og hjulpet, “har eldste Soares lett for å bli glad i folk,” sier eldste Claudio R. M. Costa.
Han sa at eldste Soares raskt “ble forelsket i” de hellige i Afrika. Et av hans første oppdrag i området var å lede en stavskonferanse i Kananga i Kongo. “Da han kom tilbake kunne han ikke slutte å snakke om godheten og hengivenheten til folket han møtte,” sier eldste Renlund.
Eldste L. Whitney Clayton, som tjente sammen med eldste Soares i fem og et halvt år i De syttis presidentskap, kaller eldste Soares en som bygger konsensus. “Han lytter og overveier sine tanker. Han er forsiktig med måten han oppfører seg på i møter slik at stemmene våre danner et kor istedenfor konkurrerende solister.
Eldste Soares er beskjeden angående sin evne til å kommunisere på portugisisk, engelsk, spansk og fransk. Men den gaven, som krever konstant oppmerksomhet, er en velsignelse for Kirken, sier eldste Clayton. Eldste Soares kan snakke til det store flertall av Kirkens medlemmer på deres eget språk.
“Ulisses har vært en leder siden han var gutt,” sier eldste Claudio Costa om svigerbroren sin. “Han er veldig intelligent og veldig dyktig, og han føler ansvar for å alltid gi sitt beste. Han har lett for å være glad i de rundt seg. Han har hjertet til en sann Jesu Kristi disippel, og han har et sikkert vitnesbyrd om at Jesus er Kristus. Jeg er glad i ham og er takknemlig for å kunne oppholde ham som en apostel for Herren.”
Og eldste David A. Bednar, på vegne av De tolv apostlers quorum legger til: “Eldste Soares er en ren og uskyldig disippel av Frelseren, uten svik. Gjennom hans ansikts lys, hans varme smil og hans elskverdige oppførsel, har utallige individer og familier blitt, er, og vil bli inspirert med et større ønske om å følge Frelseren og etterleve hans evangeliums forskrifter.”
Fotografi med hustru Rosana foran Salt Lake tempel, av Kristin Murphy, Deseret News
I vår evangelieutdeling sa Herren til Edward Partridge, “Og dette fordi hans hjerte er rent for meg, for han er som Natanael i fordums tid, i ham er det intet svik.”5 Om Hyrum Smith sa Herren, “for jeg, Herren, elsker ham på grunn av hans hjertes oppriktighet og fordi han elsker det som er riktig i mine øyne.”6
Om Ulisses Soares ville Herren ha sagt det samme.