Læring på Herrens måte
Av eldste David A. Bednar
i De tolv apostlers quorum
Fra en tale holdt på seminaret for nye misjonspresidenter den 25. juni 2014.
Å innby Den hellige ånd til å være læreren er et sentralt formål i alle Herrens læringsmønstre.
Herrens fremskyndelse av sitt verk krever at vi stadig lærer, forandrer oss og går fremover med tro på Frelseren.
Et mønster i alle ting
I en åpenbaring gitt gjennom profeten Joseph Smith i juni 1831, erklærte Herren: “Og videre vil jeg gi dere et mønster i alle ting, så dere ikke blir ført vill, for Satan er på ferde rundt omkring i landet og er i ferd med å forføre nasjonene.” (L&p 52:14).
Interessant nok gir Herren oss “et” mønster og ikke “det” mønsteret i alle ting. Jeg tror ikke at Herren, når han sier “et mønster i alle ting” mener at han bare har ett mønster til bruk i enhver situasjon. Isteden innbefatter Herrens måte forskjellige mønstre som kan anvendes for å oppnå forskjellige åndelige mål.
Vårt endelige mål i all læring og undervisning burde være å avgjøre og bruke det mønster eller mønstrene som best mulig dekker våre behov og gir de ønskede læringsresultatene.
Den hellige ånd er læreren
Den hellige ånd er det tredje medlemmet av Guddommen og en åpenbarer, en lærer, en trøster en helliggjører, og han hjelper oss å huske alle ting (se Johannes 14:16–17, 26; 3 Nephi 27:20). Eldste James E. Talmage (1862–1933) i De tolv apostlers quorum forklarte: “Den hellige ånds embede og hans virke blant menneskene er beskrevet i Skriftene. Han er en lærer sendt fra Faderen, og til dem som er berettiget hans undervisning vil han vil åpenbare alle ting som er nødvendig for den sjels forøkning.”1 Å innby Den hellige ånd til å være læreren er et sentralt formål i alle Herrens mønstre for læring og undervisning.
En elev som utøver sin handlefrihet ved å handle ifølge korrekte prinsipper, åpner sitt hjerte for Den hellige ånd og innbyr derved Hans undervisning, vitnende kraft og bekreftende vitne. Læring med og ved tro krever åndelig, mental og fysisk anstrengelse og ikke bare passiv mottagelse. Ved våre oppriktige, konsekvente og trosinspirerte handlinger viser vi vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus vår villighet til å lære og motta instruksjoner fra Den hellige ånd.
Tenk over hvordan misjonærer hjelper undersøkere å lære ved tro. Det å inngå og holde åndelige forpliktelser, som å studere og be angående Mormons bok, holde budene og komme på Kirkens møter, fordrer at en undersøker utøver tro og handler. Dette prinsippet gjelder alle medlemmer, også foreldre, lærere og ledere.
Undervisning, formaning og forklaring – så viktige som de enn er – kan aldri formidle til en undersøker, et barn, en elev eller et medlem et vitnesbyrd om sannheten av det gjengitte evangelium. Først når deres tro fører til handling og åpner veien til hjertet, kan Den hellige ånd gi bekreftende vitnesbyrd. Misjonærer, foreldre, lærere og ledere må naturligvis lære å undervise ved Åndens kraft. Like viktig er imidlertid det ansvaret de har for å hjelpe andre å lære selv ved tro.
Den læring jeg beskriver strekker seg mye lengre enn kognitiv oppfattelse, tilegnelse og gjengivelse av informasjon. Den slags læring jeg snakker om forårsaker at vi våkner opp for Gud (se Alma 5:7), at vi legger av oss det naturlige menneske (se Mosiah 3:19), at vi forandrer vårt hjerte (se Mosiah 5:2) og blir omvendt til Herren og aldri faller fra troen (se Alma 23:6). Læring ved Den hellige ånd krever både hjertet og et villig sinn (se L&p 64:34) og er et resultat av at Den hellige ånd formidler kraften av Guds ord både til og inn i hjertet. Læring ved tro kan ikke overføres fra en lærer til en elev, fra en misjonær til en undersøker, gjennom en forelesning, en demonstrasjon eller et eksperiment. I stedet må en elev utøve tro og handle for å kunne tilegne seg kunnskapen selv.
Et mønster for læring og undervisning
1. Forbered deg til å lære. Hvis du deltar i søndagsskoleklassen og lytter til læreren som presenterer et emne, er det bra. Men hvis du har arbeidet og forberedt deg, hvis du tenker på ting læreren har oppfordret deg til å lese, grunne på og be om før klassen, kan det komme en mektig utgytelse av Ånden, og Den hellige ånd blir din lærer. Forberedelse innbyr åpenbaring.
2. Samhandle for å oppbygge. Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot dette verset. “Velg en lærer blant dere, og la ikke alle tale på én gang, men la én tale om gangen, og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle, og for at alle kan få det samme privilegium” (L&p 88:122).
Dette er ett av Herrens mektige mønstre for læring og undervisning. En annen måte å se på dette verset er: “Velg en lærer blant dere.” Hvem er læreren? Den hellige ånd. Kan det være at hvis du vil at Den hellige ånd skal være læreren, da “la ikke alle tale på én gang, men la én tale om gangen og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle”? Den eneste som kan gi denne oppbyggelsen er Den hellige ånd.
Samhandling for å oppbygge innbyr åpenbaring. I Kirken i dag lærer og anvender vi mer åndelig følsomme, strenge og krevende mønstre for læring og undervisning. Vil vi alltid gjøre det vi alltid har gjort og få de samme resultatene som vi alltid har fått, eller vil vi omvende oss og lære og forandre oss og undervise på Herrens måte i større grad?
3. Oppfordre til å handle. Ett enkelt spørsmål hjelper oss å oppnå dette målet. Hva vil du gjøre med det du har lært? Å handle ifølge inspirasjon innbyr mer inspirasjon.
Jeg ber om at vi vil holde tritt med Herrens fremskyndelse, at vi ikke bare vil gjøre det vi alltid har gjort på den måten vi alltid har gjort det.
Jeg bærer mitt vitnesbyrd om at Herren Jesus Kristus er en levende realitet. Jeg vitner om at han lever. Han er oppstanden. Han er Kirkens overhode og leder alle dens anliggender. Han anmoder oss alle om å holde tritt med hans fremskyndelse og følge de mønstre han har fremsatt for vår vekst og læring.