Et mirakel i Herrens hus i Kiev
Doru Vasile
Bucuresti, Romania
Illustrasjon: Allen Garns
Min familie og jeg gledet oss til å reise med bil fra Romania til Kiev, Ukraina for innvielsen av tempelet i august 2010. Vel vitende om at dette ville være tempelet for de hellige i Romania/Moldova misjon, reiste vi i ca. 14 timer bare for å være der. Da vi kom fram, møtte vi en annen gruppe som også hadde reist fra Romania. Vi var alle glade over å være i Kiev for denne hellige begivenheten.
På innvielsesdagen ble vår gruppe fra Romania bedt om å se innvielsen via direktesending i et rom i førsteetasjen i tempelet. Noen begynte å uttrykke sin skuffelse. De hadde håpet å delta i innvielsen sammen med profeten i det celestiale rommet. Noen sa til og med at de kunne bare ha blitt hjemme og sett direktesendingen fra sitt møtehus i Romania.
Jeg begynte å be i mitt hjerte, “Himmelske Fader, hvordan kan vi hjelpe disse medlemmene fra Romania å få en uforglemmelig opplevelse i ditt hus?”
Jeg hadde enda ikke fått et svar da innvielsessesjonen begynte. Vi fikk snart vite at profeten, president Thomas S. Monson (1927–2018), skulle komme ned og legge hjørnestenen på plass. Kanskje dette kunne være vårt svar! Jeg ba om at profeten måtte komme og hilse på de romanske hellige.
“Jeg ber ikke om dette for meg selv,” ba jeg, “men for mine brødre og søstre.”
Etter hjørnestensseremonien gikk president Monson forbi vårt rom på vei tilbake til det celestiale rommet. Plutselig fikk jeg en følelse av at jeg skulle reise meg og be ham komme inn i rommet vårt.
Jeg reiste meg og sa: “Vår profet! Kom og hils på oss. Vi er fra Romania.”
Det virket som at han ikke hørte meg. Så, et øyeblikk senere, kom han tilbake. “Romania!” sa han og kom inn i rommet.
Han hilste på oss alle og uttrykte hvor mye han elsket oss. Hjertet mitt svulmet da jeg så de glade ansiktene til våre kjære medlemmer. “Tusen takk kjære Far,” ba jeg, “for dette mirakelet i ditt hus.”
Da profeten forlot rommet, var ingen lei seg lenger. Jeg følte at vi var i det helligste rommet i tempelet. Det var en opplevelse jeg aldri vil glemme.