En velsignelse i min mors håndskrift

Douglas Hedger

Nevada, USA

Illustrert av Dilleen Marsh

En kveld grunnet jeg på hvilket budskap jeg skulle gi på kommende menighetskonferanse. Jeg hadde studert Skriftene gjennom hele uken, og selv om jeg hadde mottatt mye veiledning og innsikt, hadde jeg fortsatt ingen klar forståelse av hva Herren ønsket at jeg, som stavspresident, skulle dele med menighetens medlemmer.

Jeg ba i oppriktig bønn om at Ånden måtte veilede mine tanker. Deretter åpnet jeg Skriftene og begynte å lese igjen. Tankene mine gikk umiddelbart til menighetens mål som biskopen og jeg nylig hadde drøftet. Ett av disse målene var å bruke Forkynn mitt evangelium når vi skulle dele evangeliet med venner og naboer.

Jeg følte meg tilskyndet til å studere Forkynn mitt evangelium i mitt eget studium den kvelden. Jeg tok frem et eksemplar og åpnet den helt vilkårlig. På den siden jeg slo opp på, fant jeg to håndskrevne skriftstedhenvisninger – 1 Nephi 8:8–11 og 1 Nephi 11:21–22. Da jeg så nærmere etter, gikk det opp for meg at disse henvisningen var skrevet med min mors håndskrift. Min kjære mor hadde gått bort flere år tidligere, to måneder etter at hun hadde fylt 80 år. Hun var et eksempel på mot og uselviskhet, og så alltid det gode i menneskene. Og hun elsket Skriftene.

Jeg slo opp på disse versene i Skriftene for å se hva som tilskyndet henne til å skrive dem ned. Da jeg leste dem, gikk det med ett opp for meg hvilket budskap jeg skulle gi. Det var et enkelt budskap om at medlemmer av Kirken som har smakt evangeliets deilige frukt, noen ganger glemmer at det er mange andre som søker etter den samme frukten. Vi må rekke ut en hånd og fortelle dem hvor de kan finne den.

Jeg tenkte på min kjære mor mens jeg kikket gjennom resten av Forkynn mitt evangelium. Det fantes ikke noe navn, ingen notater eller andre ting som indikerte at boken hadde tilhørt henne. Jeg satt i undring mens jeg reflekterte over rekken av åndelige tilskyndelser som hadde ledet til dette øyeblikket. Ånden bekreftet for meg at mine tanker hadde blitt ledet, akkurat slik som jeg hadde bedt om. Min mor visste ikke, hvor mange år det enn var siden hun hadde skrevet disse henvisningene, at Herren ville bruke dem som et svar på hennes sønns ydmyke bønn.