“Jeg kan tro og finne ro”

Av Joanna Bjerga

I anledning vårens stavskonferanse i Drammen stav som ble avholdt på Fredfoss den 23. og 24. juni 2018, fremførte et kombinert primærkor fra alle stavens enheter sangene “Bønn” og “Mormons bok forteller oss”. Sangen “Bønn”, og et nytt siste vers på “Mormons bok forteller oss” er skrevet og komponert av påtroppende primærpresident i Drammen stav, Hege Gjevik.

Sangene understreket konferansens gjennomgående temaer som var Kristuslik tjeneste, personlig åpenbaring og veiledning av Den hellige ånd.

“Kjære Himmelske Fader kan du høre?

Kan du høre hver bønn jeg ber til deg?

Kan du høre når jeg er trist og lei meg?

Kan du se når jeg ikke finner vei?

For når du er der og hører, kan jeg tro.

Jeg kan tro på deg og finne ro.

Jeg kan tro på deg.

Jeg kan tro og finne ro.”

Besøkende områdesytti Eldste Pilz talte om de nylige endringene i omsorgstjenesten, og poengterte at vi nå “don’t count, we render account.” Vi teller ikke lenger; vi skal holde regnskap. Han understreket at alt vi gjør handler om å bringe sjeler til Kristus – gjennom ordinanser.

Unge Kvinner fremførte årets temasang “Peace in Christ”, og et menighetskor fra Stavanger fremførte “O, må jeg følge deg.”

Det var også taler fra de nylige hjemvendte misjonærene Daniel Skaue og Hanna Torjesen, og vi fikk høre at Drammen stav for øyeblikket har hele 11 fulltidsmisjonærer ute i felten, hvilket nok er ny rekord.

Søndag 24. juni var også misjonspresident og søster Hills siste søndag i Norge, før de avsluttet sin tjeneste og returnerte hjem. Drammen stav fikk privilegiet å høre fra dem også. De vil bli husket for sin varme og egen evne til å få både misjonærer og medlemmer til å føle seg sett og elsket.

Konferansens høydepunkt for mange var nok talen til Inger Jonassen, et nytt medlem i Tønsberg gren, der hun fortalte sin omvendelseshistorie.

Historien kommer i sin helhet i et senere nummer av Liahona, men kan også leses på www.jesukristikirke.no

Eldste Pilz avsluttet konferansen med en inderlig oppfordring til de som måtte streve med tvil og ubesvarte spørsmål om å “forbli i båten”, og ikke kaste babyen ut med badevannet. “Vi må være omvendt til Kristus, ikke til kirken. Vær aktiv i ditt forhold til Kristus, ikke bare aktiv i kirken”, sa han.

Kjære Himmelske Fader er du nær meg?

Er du der når jeg prøver finne vei?

Vil du være der når jeg er alene?

Vil du tilgi hvis jeg har gjort en feil?

Det aller siste verset i sangen som primærbarna sang, speilet nok følelsene til medlemmene i det de forlot konferansen, og der mange reiste videre til tempelet i Stockholm.

Kjære Himmelske Fader jeg vil takke!

Takk for alle velsignelser du gir.

Takk for helse og styrke, takk for livet,

Takk for at du bestandig hos meg blir.

For når du er der og hører kan jeg tro.

Jeg kan tro på deg og finne ro.

Jeg kan tro på deg, jeg kan tro på deg.

Jeg kan tro og finne ro.