Å frembringe Sion

Av eldste Gerrit W. Gong

i De tolv apostlers quorum

Som siste dagers hellige som er velsignet med det gjengitte evangelium, er vi kalt til å styrke Kirken og bygge opp Sion.

Gjennom historien har Herrens folk forsøkt å skape et evangelieorientert samfunn hvor han kan dvele. For å bli et slikt samfunn av hellige, må vi lære å helliggjøre og forene vårt hjerte og sinn, handle rettferdig uten stridigheter og ordstrid og leve i rettferdighet uten noen fattige blant oss (se Moses 7:18).

For eksempel, etter at John og Maria Linford sluttet seg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Gravely, i England i 1842, ble John president i den lokale grenen. Familie og venner delte imidlertid ikke den glede Linfords fant i gjenopprettelsen. Hvis de ikke kunne overtale John til å oppgi sin nye religion, ville de “sulte ham ut av den” ved å boikotte skomakervirksomheten hans.

I 1856 ga Det vedvarende emigrasjonsfondet John og Maria anledning til å emigrere til Saltsjødalen. De seilte til New York sammen med tre av sønnene sine. Derfra reiste de til Iowa City i Iowa, og videre i juli 1856 med James G. Willies håndkjerrekompani, noe som fikk fatale følger.

Tidlig den 21. oktober, nær bredden av Sweetwater River i Wyoming, uttalte John sine siste ord.

“Jeg er glad vi kom,” sa han til Maria da hun spurte ham om han var lei seg for at de hadde forlatt England. Jeg vil ikke være i live til å se Salt Lake, men du og guttene vil, og jeg angrer ikke på alt vi har gjennomgått hvis guttene våre kan vokse opp og oppdra familiene sine i Sion.”¹

Hva er Sion?

Få emner utenom Herren Jesu Kristi fødsel har inspirert profeter og hellige i fordums og moderne tid mer enn innsamlingen av Israels hus i de siste dager og oppbyggingen av Sion som forberedelse til Frelserens annet komme.²

Hvorfor er Sion så viktig for siste dagers hellige – da og nå, uansett hvor Herrens folk finnes?

Eldste Bruce R. McConkie (1915–1985) i De tolv apostlers quorum erklærte: “Fra Adams tid og frem til i dag – hver gang Herren har hatt sitt eget folk, hver gang det har vært dem som har lyttet til hans røst og holdt hans bud, hver gang hans hellige har tjent ham av hele sitt hjerte – har det vært Sion.”³

Skriftene beskriver et Sion-samfunn. Enok, en profet på Noahs tid som hadde stor tro, “bygget en by som ble kalt hellighetens by, ja, Sion” (Moses 7:19). Herren bodde der blant sitt folk, og velsignet dem og landet (se Moses 7:16–18). Herren sa til Enok: “Se, jeg er Gud, Hellighetens Menneske er mitt navn” (Moses 7:35).

En av Sions ambisjoner er å opprette et forenet trossted grunnlagt på himmelens celestiale prinsipper, hvor Guds folk kan vandre med ham og Gud selv kan ha bolig.

Mormons bok vitner om at etter at den oppstandne Frelseren besøkte den nye verden, ble “alt folket i hele landet … omvendt til Herren …

Og de hadde alle ting felles, derfor var det ingen rik eller fattig, trell eller fri, men de var alle frigjorte og kunne ta del i den himmelske gave …

Og det skjedde at det ikke var noen stridigheter i landet på grunn av Guds kjærlighet som bodde i menneskenes hjerter” (4 Nephi 1:2, 3, 15).

Væpnet med rettskaffenhet og kraft

Enoks tid var en tid med krig, blodsutgytelse, frykt, mørke og hat – da “Satans makt var over hele jordens overflate” (Moses 7:24; se også vers 16, 17, 33). Men Enok var trofast, og Herren kalte ham til å rope omvendelse.

Herren fortalte Enok at lignende “store trengsler” (Moses 7:61) vil finne sted før hans annet komme. “Like sikkert som jeg lever, like sikkert vil jeg komme i de siste dager, i ugudelighetens og hevnens dager, for å oppfylle den ed jeg har avlagt for deg angående Noahs barn” (Moses 7:60).

I vår tid har president Russell M. Nelson nylig sagt: “Jeg ser på den nåværende covid-19-pandemien som bare én av mange plager som herjer vår verden, herunder hat, sivil uro, rasisme, vold, uærlighet og mangel på høflighet.”⁴ Likevel har vi profetisk forsikring. President Nelson har også sagt:

“Vi lever i den tid som ‘våre forfedre lengselsfullt ventet skulle åpenbares’. [Lære og pakter 121:27.] Vi sitter på første rad der vi er levende vitne til det profeten Nephi bare så i et syn, at ‘Guds Lams kraft’ vil stige ned ‘på Herrens pakts folk som var adspredt over hele jordens overflate, og de var væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet’. [1 Nephi 14:14.]

Dere, mine brødre og søstre, er blant de menn, kvinner og barn som Nephi så.”⁵

Innbydelsen til å samle og velsigne dem som er på begge sider av sløret, bygge opp Sion og forberede verden for vår Frelsers annet komme, gjelder hver og en av oss. “Av alle mennesker som noensinne har levd på denne jorden,” sa president Nelson, “er vi blant dem som får oppleve denne siste største, begivenheten.”⁶

Hvordan kommer vi dit?

Som siste dagers hellige, velsignet med det gjengitte evangelium, er vi “kalt til å arbeide i [Herrens] vingård, til å bygge opp [Hans] kirke og til å frembringe Sion ” (Lære og pakter 39:13). Dette arbeidet krever kjærlighet, enhet, tro, tjeneste, offer og lydighet.

“Når folk elsker Gud av hele sitt hjerte og i rettferdighet og med flid arbeider for å bli ham lik, er det mindre strid og uenighet i samfunnet. Det er mer enhet,” sa eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum. Han tilføyde: “Enhet er … et bredt og omfattende begrep, men er absolutt et eksempel på det første og det andre store bud om å elske Gud og våre medmennesker. Det betegner et Sion-folk hvis hjerter og sinn er ‘knyttet sammen i enighet’ [Mosiah 18:21].”⁷

Med denne kjærligheten og enigheten utøver vi tro til å anvende vår Frelsers forsoning, som kan forvandle oss når vi renser vårt hjerte og vårt liv (se Mosiah 3:19; Lære og pakter 97:21). Vi samler dem som er villige til å komme til Herren i rettferdighet. Gjennom hellige ordinanser og celestiale prinsipper, innbyr vi guddommelighetens kraft i vårt liv (se Lære og pakter 105:5). Innviet gjennom paktstilhørighet med Gud og hverandre, bygger vi opp Sion og forbereder oss til Det annet komme.

“Nestekjærlighet er Kristi rene kjærlighet,” sa president Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap. “Og det er tro på ham og de fulle virkningene av hans uendelige forsoning som vil gjøre dere, og dem dere elsker og tjener, kvalifisert til den himmelske gave å leve i denne sosiale omgang i et lenge ettertraktet og lovet Sion.”⁸

Forberedelser til de dager som skal komme

group of young men sitting in a Church class

Profeter i vår tid lærer oss at å komme til Frelseren handler om personlige forpliktelser, ikke fysiske steder.

“Omvendelse til Kirken i tidligere tider [innebar] også emigrasjon,” har president Nelson forklart. Men nå finner innsamlingen sted i alle land. Herren har påbudt at Sion skal opprettes på ethvert sted hvor han har latt sine hellige bli født og tilhøre en nasjonalitet.”⁹

Når vi tar imot utfordringen og velsignelsen ved å bygge opp Sion i våre familier, grener, menigheter, staver og lokalsamfunn, ser vi sammen med John og Maria Linford fremover til den dag når våre barn og barnebarn “kan vokse opp og oppdra sine familier i Sion” blant alle nasjoner, slekter og tungemål.

Når vi først søker Herren og hans rettferdighet, ber vi om at “hans rike kan rulle frem over jorden, så dens innbyggere kan motta det og være beredt til de dager som skal komme da Menneskesønnen skal komme ned i himmelen, ikledd sin herlighets glans, for å møte Guds rike som er opprettet på jorden” (Lære og pakter 65:5).