Bare digitalt: Unge voksne
Finn hjelp for psykiske helseproblemer
Jeg var livredd da jeg begynte å oppleve angst, men så vendte jeg meg til Herren – og han hjalp meg å finne hjelpen og ressursene jeg trengte for å begynne å heles.
En dag for noen år siden følte jeg meg utrolig utslitt på toget hjem fra jobb. Mitt sinn var fylt med engstelige og skremmende tanker. Dette var ikke første gang jeg hadde hatt slike tanker, men de hadde dukket opp oftere, og denne gangen var jeg redd.
Plutselig fikk jeg veldig vondt i brystet, og jeg begynte å finne det vanskelig å puste. Jeg begynte å få panikk. Pulsen var skyhøy. Da jeg kom til togstasjonen i nærheten av hjemmet mitt, satte jeg meg ned på en benk, ute av stand til å ta et eneste skritt til.
Jeg var snart i en ambulanse på vei til sykehuset, sikker på at jeg kom til å dø.
Skamfølelse
Noen måneder før denne hendelsen hadde jeg blitt overveldet av en rekke hendelser, og min psykiske helse begynte å skrante. Jeg hadde vært deprimert og følt mye selvforakt. Jeg hadde møtt en rådgiver, men jeg visste at jeg trengte mer hjelp. Likevel hadde jeg ikke klart å få meg til å snakke med en lege. Jeg ønsket bare ikke å bli dømt eller å bli sett på som svak, og jeg skammet meg over det jeg opplevde.
Jeg følte det slik fordi folk i Japan sjelden snakker om psykiske og følelsesmessige problemer, og hvis de gjør det, blir ikke problemene drøftet utenfor ens egen familie.
På sykehuset konkluderte legene med at jeg ikke var døende – jeg hadde bare fått et panikkanfall. Så jeg ble utskrevet så snart jeg følte meg stabil.
Men dagen etter hadde jeg fortsatt hjertebank. Jeg visste at det måtte være forbundet med min skrantende psykiske helse, så jeg fattet endelig mot til å avtale tid med en psykiater.
Jeg fikk diagnosen generalisert angstlidelse, og legen skrev ut angstdempende medisiner til meg.
For å være ærlig var det vanskelig å godta denne diagnosen til å begynne med. Men samtidig ble jeg lettet da legen forklarte at dette ikke var en svakhet – det var en tilstand som måtte behandles.
Jeg strakte meg etter vår himmelske Fader og Frelseren
Jeg trodde jeg ville bli bedre raskt, men det var ikke tilfelle. Syklusen med gjentatte ganger å føle seg bedre og så falle tilbake i en depresjonstilstand var frustrerende.
På en spesielt vanskelig dag bestemte jeg meg for å vende meg til Herren. Og da jeg gjorde det, begynte jeg å se på min helbredelsesprosess som en mulighet til å ydmyke meg, til å åpne mitt sinn for realiteten av psykiske helseproblemer, til å øve på aksept og tålmodighet og til å stole mer på vår himmelske Fader og Frelseren.
Jeg trodde at de kunne helbrede meg, og begynte å be flittig om styrke og om å bli veiledet til ressurser som kunne hjelpe meg. Jeg følte meg også inspirert til å be mine omsorgsbrødre om prestedømsvelsignelser på virkelig vanskelige dager. Selv om jeg ikke ble fullstendig helbredet med en gang, kunne jeg føle fred i hjertet, veiledning og håp hver gang jeg fikk en prestedømsvelsignelse.
Jeg følte virkelig “Guds umiddelbare godhet” som eldste Kyle S. McKay i De sytti en gang talte om. “Selv når vi tålmodig venter på Herren”, sa han, “kommer visse velsignelser til oss umiddelbart.”1
Jeg fant helbredelse
Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle streve med psykiske helseproblemer. Men denne erfaringen har på nytt lært meg at Herren er oppmerksom på hver enkelt av oss.
Jeg opplevde dette da jeg bestemte meg for å ta en pause fra jobben for å hjelpe mitt sinn å heles. Da jeg snakket med sjefen, ble jeg overrasket over hvor mye medfølelse og forståelse han viste meg. Han fortalte meg også at han var en godkjent psykisk helserådgiver.
Jeg følte at det ikke var noen tilfeldighet at jeg jobbet for denne mannen, spesielt med tanke på at psykisk helse ikke er noe man snakker åpent om i Japan. Jeg ble så mye mer oppmerksom på vår himmelske Faders barmhjertighet og innflytelse i detaljene i vårt liv.
Psykiske helseproblemer kan lett oppstå for hvem som helst, og de er ikke noe å skamme seg over. De må behandles, akkurat som andre medisinske tilstander eller sykdommer.2 Nå som de er en del av livet mitt, føler jeg medfølelse med og kjærlighet til andre som opplever lignende vanskeligheter.
Jeg har innsett at selv om mange rundt meg ikke forstår psykiske helseproblemer, gjør Frelseren det. Og han har til syvende og sist beredt en vei for meg så jeg kan overvinne denne utfordringen. Sammen med ham kan selv de vanskeligste perioder i livet være til vårt beste og hjelpe oss å vokse åndelig (se Romerne 8:28).
Jeg er fremdeles i ferd med å heles, men jeg har oppdaget at mine prøvelser kan hjelpe meg å gjenkjenne den kjærlighet vår himmelske Fader og Jesus Kristus har til hver enkelt av oss. Jeg vet at når vi stoler på vår Fader i himmelen og Frelseren, vil de alltid støtte oss i vår kamp og fortsette å hjelpe oss å finne håp og helbredelse.