“Vi vil alltid fortsette å lære”, Liahona, des. 2022.
Velsignelsene ved selvhjulpenhet
“Vi vil alltid fortsette å lære”
Utdannelse har utgjort en stor forskjell for familien Carvalho, som ser læring som et anker i deres liv.
Da Raimundo Carvalho var 18 år, døde faren hans. Faren hans hadde tjent til livets opphold ved å vaske klær for andre familier. Nå var denne beskjedne inntekten borte.
“Jeg var det eldste barnet, den eneste sønnen, med fire yngre søstre. Så jeg måtte hjelpe mor med å forsørge familien,” minnes han. “Vi sto overfor mange utfordringer, og vi var veldig fattige.”
Raimundo lærte å lage sko. Snart ble det imidlertid klart at han ikke klarte å holde tritt med studiene sine og arbeide nok for å gi sin mor den hjelpen som trengtes. “Å ta vare på familien var det viktigste,” sier han. “Jeg klarte å fullføre klassene det året, og det var det.”
I sitt hjerte visste han at han ville komme tilbake til skolen igjen. Men når og hvordan?
Han fortsatte å arbeide, og familien overlevde.
“Så møtte og giftet jeg meg med denne vakre kvinnen,” sier han og smiler til sin hustru Eréroythe. “Og vi skapte vår egen familie. I dag har vi tre barn og tre barnebarn.”
Eró, som hans hustru er kjent som, oppfordret Raimundo til å gå på skolen igjen. “Men på grunn av mine ansvarsoppgaver som ektemann og far,” sier Raimundo, “visste jeg at jeg ikke kunne ta den utdannelsen jeg ønsket den gangen. Jeg sviktet ikke drømmen min – jeg satte den bare på pause. Det ble noe jeg ville gjøre i fremtiden.”
Det han kunne gjøre, fant han ut, var å oppmuntre sin hustru og sine barn i deres utdannelse.
“Skriftene lærer oss at Guds herlighet er intelligens,1” sier han. “De sier også at vi skulle oppdra våre barn i lys og sannhet2 , og at vi skulle søke lærdom ved studium og tro.3 Disse prinsippene ble normer for vår familie.”
Utdannelse i dag
I dag er Raimundo 62. Og drømmen som han satte på pause? Den går endelig i oppfyllelse. Han ble nylig uteksaminert fra videregående skole. Dessuten forbereder han seg til å begynne på universitetet. “Jeg må ta en utfordrende prøve for å komme inn,” sier han. “Men jeg vil at folk, både gamle og unge, skal se at de kan sette seg et mål og nå det.”
Raimundos hustru og barn tar også utdannelse.
“Da jeg begynte på universitetet for noen år siden,” sier Eró, som er 57, “hadde ingen i familien tatt noen form for høyere utdannelse. Men jeg trodde at når denne barrieren ble brutt, ville utdannelse fylle hjemmet vårt. Det ville gjøre ting bedre i fremtiden. Jeg er kokk av yrke, og jeg lager mat fordi jeg elsker å lage mat. Men jeg trodde jeg kunne lære mer, og min datter Dielle ønsket også å lære mer.”
De ble med i en av Kirkens selvhjulpenhetsgrupper, og tilretteleggeren foreslo at de skulle søke lån fra Det vedvarende utdannelsesfondet. “Lånene ble godkjent,” sier Eró. Så vi begynte på universitetet for å studere gastronomi. Vi tok samme hovedfag, og vi var mor og datter på skolen sammen samtidig. Vi skulle arbeide hele dagen med å lage mat, og deretter gå på universitetet om kvelden.” Noen dager begynte Eró å arbeide klokken 05.00, arbeidet hele dagen og hadde så klasser fra kl. 20.00 om kvelden.
Hun innrømmer at hun noen ganger sovnet. “Ja visst, det er tøft,” sier hun. “Men du stoler bare på at Herren vil hjelpe deg, og du fortsetter.”
Raimundo og Eró Carvalho den dagen hun mottok sin grad i gastronomi
Fotografier gjengitt med tillatelse fra familien Carvalho.
Nå er både mor og datter uteksaminert. Eró arbeider ikke lenger på en restaurant. Hun er selvstendig næringsdrivende og arbeider hjemmefra. “Fremdeles lager vi mat begge to, men vi er mer kvalifiserte og får flere muligheter til å gå videre. Vi tjener nok til å betale tilbake lånene våre, og Dielle tar en mastergrad i arrangementsledelse!”
Dielle tar nå en mastergrad.
Eró forklarer også: “Vår sønn Odirlei, selv om han sitter i fengsel, tar en nettbasert grad i regnskap, og har blitt akseptert i et konkurransepreget føderalt agronomprogram ved universitetet. Han venter på en dommers avgjørelse som kan gjøre det mulig for ham å delta fysisk i klassene. Vi oppfordrer ham til å bruke sin tid til å studere, til å bli kvalifisert, slik at når han kommer ut for godt, vil han kunne få et bedre liv. Han har lært at utdannelse gir deg muligheten til å skape en ny virkelighet, og han vet at Gud vet hva han kan bli.”
Eró erklærer: “Utdannelse har hatt stor betydning for familien vår. Det er ikke bare kunnskap. Det er et anker i livet vårt.” Og Raimundo forteller at moren hans, som var analfabet mesteparten av sitt liv, lærte som en eldre kvinne å lese og skrive.
“Studium og tro ble normer for familien vår,” sier Raimundo.
En annen form for kunnskap
Raimundo og Eró vet også om en annen type utdannelse – åndelig kunnskap.
“For omtrent 30 år siden,” sier Raimundo, ”var vi ikke aktive i Kirken. Men biskopen ba Eró og meg om et intervju. Han oppfordret oss til å ta en klasse om evig ekteskap, og på grunn av denne klassen kom vi tilbake til Kirken, og sammen studerte og lærte og bygget vi vårt vitnesbyrd. Et år senere ble vi beseglet til vår familie i São Paulo Brasil tempel.”
Nå har de utført flere tiår med tjeneste i sin menighet og stav, “og vi studerer fortsatt evangeliet og lærer fremdeles mer sannhet”, sier Raimundo.
“Selv om vi er eldre,” sier Eró, “må vi fortsette å lære. Vi må spesielt fortsette å tilegne oss åndelig kunnskap. Det er en del av en evig plan.”
Raimundo sier at han elsker dette sitatet av eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum.
“Som et folk legger vi med rette stor vekt på verdslig lærdom og yrkesutvikling. Vi vil og vi må utmerke oss innen lærdom og faglig dyktighet. Takk for at dere gjør deres beste for å skaffe dere utdannelse og bli eksperter på deres fagfelt. Jeg oppfordrer dere til også å bli eksperter på evangeliets læresetninger.”4
Og Raimundo elsker også dette skriftstedet:
“Hvilket som helst intelligent prinsipp vi tilegner oss i dette liv, vil være med oss i oppstandelsen.
Og hvis en person oppnår mer kunnskap og intelligens i dette liv gjennom sin flid og lydighet enn en annen, vil han ha desto større fortrinn i den kommende verden.”5
“Dette skriftstedet motiverer meg,” sier han. “Det gir meg glede å vite at det kommer mer. Jeg våkner tidlig om morgenen og studerer Skriftene. Så går jeg på jobb tilfreds fordi jeg var i stand til å lære noe tidlig om morgenen.”
Del det du har lært.
For ikke lenge siden ble Raimundo og Eró kalt til å gi råd til de unge enslige voksne i sitt område.
“Det er så flott!” sier Eró. “Vi mottar deres positive energi, og vi gir dem visdom tilbake. Det er som en perfekt kobling. Alder skiller oss ikke fra hverandre. Ønsket om å forbedre oss bringer oss sammen. Vi har funnet ut at de kan lære oss ferdigheter vi ikke har lært ennå. Og til gjengjeld kan vi gi dem livserfaring og hjelpe dem å forstå hvordan utdannelse kan fremme deres evne til å være selvhjulpne. Vi er her for å støtte hverandre og lære av hverandre.”
“For en fantastisk mulighet vi har nå,” sier Raimundo, “for å hjelpe unge mennesker til å forstå hvordan utdannelse kan hjelpe dem til å bli selvhjulpne. Men jeg håper vi også kan hjelpe dem å forstå at Guds herlighet er intelligens. Jeg tror vi alle har et ønske om å lære. Jeg tror vi alltid vil fortsette å lære.”