Bli ordets gjørere

Av Søndagsskolens generalpresidentskap

Hvorfor er det så viktig å anvende det vi lærer?

Bror Milton Camargo, førsterådgiver: Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum sa: “Å vite ved Den hellige ånds kraft at Jesus er Kristus, er viktig og nødvendig. Men oppriktig å komme til ham og gi hele vår sjel som et offer, krever mye mer enn bare å vite. Omvendelse krever hele vårt hjerte, all vår makt, hele vårt sinn og all vår styrke”¹

Med andre ord kan og bør vi studere Skriftene, generalkonferansetaler og Kirkens materiell, og studere dem ofte. Men med mindre vi anvender det Frelseren underviste, vil det ikke forandre oss bare å vite hva han underviste.

Hva kan hjelpe oss å handle ifølge det vi lærer?

President Mark L. Pace: Ånden motiverer oss til å handle, så den beste måten vi kan bli ordets gjørere på, er å ha Ånden med oss.² Det er en av grunnene til at vi tar nadverden hver uke. Vi vitner om at vi er villige til å påta oss Jesu Kristi navn, alltid minnes ham og holde hans bud. Dette er oppfordring til handling. Når vi så gjør disse tingene, er velsignelsen vi mottar, å alltid ha hans Ånd med oss.³

Nadverden hjelper oss å etterleve Kristi lære. Det hjelper oss å øke vår tro på ham. Den tilskynder oss til å omvende oss, noe som er en oppfordring til handling. Den tilskynder oss til å strebe etter å gjøre det bedre ved å minnes ham i løpet av uken. Og en av Den hellige ånds oppgaver er å “vise dere alt dere skal gjøre”.⁴

Når vi deltar i søndagens tilbedelse og læring, hvordan kan vi gå fra å høre det profetiske ordet til å gjøre det Ånden tilskynder oss til å gjøre?

Bror Camargo: Det er viktig at folk kommer på søndag forberedt til å drøfte hva Den hellige ånd har lært dem i løpet av uken. Det er en fantastisk måte å delta i drøftinger i Søndagsskolen, prestedømsquorumer og Hjelpeforeningen på.

President Pace: De som underviser på søndag kan spørre seg selv: “Hva kan jeg gjøre i min undervisning som engasjerer høreren til å ikke være bare en ordets hører, men også en ordets gjører? Hvordan kan jeg oppfordre klassemedlemmene eller quorumet til å være flittigere sin hjemme-sentrerte læring, slik at de mer effektivt kan delta i den Kirke-støttede delen av evangeliestudiet?” Det er en del av å gjøre – at enkeltpersoner tar eierskap til sin egen omvendelse og utarbeider sin egen frelse.

Bror Jan E. Newman, annenrådgiver: Og lærere kan godt avslutte diskusjoner med å si: “Jeg vil gjerne høre en 10-sekunders uttalelse om hva dere har lært eller hva Herren ønsker at dere skal gjøre med det vi snakket om denne uken.” Det vil forsterke oppfordringen til å handle: “Hva oppfordrer Herren deg til å gjøre denne uken, basert på opplevelsen vi har hatt sammen i studiet av Skriftene?”

President Pace: En av grunnene til at vi tilber sammen på søndager, er for at vi kan styrke hverandre. Jeg er ingen god sanger. Når jeg synger i koret, sitter jeg ved siden av noen som kan synge, og det hjelper meg å synge bedre. Det er det samme som å etterleve evangeliet. Å være sammen med mennesker som etterlever evangeliet på en god måte, hjelper oss andre å etterleve evangeliet bedre også.

Hvordan kan vi anvende det vi lærer av vårt studium Kom, følg med meg i løpet av uken?

Bror Camargo: Etter at vi har lest eller lyttet, forplikter vi oss ofte til å gjøre noe. Men så en dag eller to senere, glemmer vi. Det er derfor det er viktig å skrive ned tilskyndelser vi får og forpliktelser vi inngår, slik at vi kan huske dem i løpet av uken. Det finnes stor kraft i ordene: “Husk, husk.”⁵

Bror Newman: I likhet med Frelseren kan vi gå omkring og gjøre godt. Når du følger hans eksempel på tjeneste, vil det bli en del av den du er. Jeg hadde et perfekt eksempel på dette i kirken en søndag. Jeg var der alene fordi min hustru var syk. Da jeg satte meg ned, sa personen bak meg: “Hvor er hustruen din?” Jeg sa: “Hun føler seg ikke så bra.” Han sa: “Kan vi gi dere noe til middag i kveld?” Jeg sa: “Ikke tenk på det. Det har blitt ordnet.” Han sa: “Da tar vi med noe i morgen.” Og de kom med middag til oss.

Uten tilskyndelse gjorde disse naboene noe godt, for det er det de er. Når vi er Kristi disipler og ser noen i nød, sier vi ikke: “Alt er sannsynligvis tatt hånd om for dem.” Vi gjør det vi kan for å hjelpe.

President Pace: Uansett hvor vi er – for eksempel på vei til jobb eller skole – kan vi tenke på Frelseren. Men å være en ordets gjører, betyr at vi må gjøre mer enn bare å tenke på ham. Her er noen konkrete ting du kan gjøre for å anvende det du lærer i ditt personlige, familiens og søndagens studium:

La løftene i nadverdsbønnene motivere deg til å handle.
Ved bønn, studium og lydighet, innby Ånden til å veilede deg.
Anvend Skriftene på deg selv.⁶ Spør deg selv i ditt personlige eller familiens studium: “Er det noe i dette skriftstedet som kan hjelpe meg å vite hva jeg skal gjøre?”
Når du lytter til profeter og apostler, spør du: “Hva er det jeg skal gjøre med det jeg har lært?” Vær spesielt oppmerksom på eventuelle tilskyndelser til handling du føler eller hører.
Lag notater om dine følelser og inntrykk slik at du kan følge dem opp.
Omsett i handling det du har lært. Be om veiledning. Så, som Nephi sa, “gå og gjør”.⁷
Hjelp din neste. Din neste er alle rundt deg som trenger hjelp.

Bror Camargo: Det er mer ved skriftstedet som oppmuntrer oss til å være gjørere og ikke hørere. Det fortsetter:

“For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil –

han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.”⁸

President Pace: For en flott påminnelse om at hvis vi blir gjørere, vil vi bli velsignet ved å etterleve evangeliet!