For småbarnsmødre
Har du barnlig tro på Kristus?
Jeg har blitt inspirert på så mange måter av mine egne barns tro.
Da Jesus Kristus besøkte Amerika, var noe av det første han oppfordret sine disipler til å gjøre, “å bli som et lite barn” (3 Nephi 11:38).
Hvorfor er det slik? Barn vet ikke alt. Fireåringen min stiller meg så mange spørsmål, minst hundre om dagen! Men hennes nysgjerrighet og tørst etter kunnskap kan være noen av de barnlige, naturlige instinktene som Frelseren ønsker at vi skal etterligne.
Når jeg har sett mine barn vokse, er det tre tydelige lærdommer de har vist meg om sin barnlige tro:
-
De har fullstendig tillit til sine foreldre.
Når jentene mine har et problem eller blir såret eller redd, roper de umiddelbart på meg eller mannen min. De stopper ikke opp og overveier om de fortjener å få hjelp. De lurer ikke på om de har vært lydige nok. De vet bare at vi er glad i dem og er klare til å hjelpe.
Vi kan stole på vår himmelske Fader på samme måte.
Jeg elsker mine døtre. Men kjærligheten jeg har til dem, er uforlignelig med den kjærlighet vår himmelske Fader har til oss. I samme øyeblikk som vi roper til vår Fader i himmelen, vil han være der (se Josva 1:9). Vi kan umiddelbart føle hans trøst og fred, og med tålmodighet og tro kan vi motta svar på våre spørsmål.
For noen år siden fikk jeg for eksempel et spennende jobbtilbud. Men jeg var bekymret for at det ville kreve at jeg arbeidet på søndager. Mens jeg strevde med å finne ut hva jeg skulle gjøre, ba og fastet jeg. Jeg ble fylt med fred, og ble til og med tilskyndet til å spørre sjefen om jeg kunne ha fri på søndager. Uten min barnlige tillit til vår himmelske Fader, ville jeg aldri ha hatt mot til å sette en slik betingelse, men sjefen sa seg enig. Så jeg begynte på et nytt og spennende kapittel.
-
De tviler ikke på hva de blir undervist om.
Da datteren min var liten, spurte hun meg hvorfor magnetene hennes festet seg til kjøleskapet, men ikke til veggen. Jeg forklarte hvordan magneter fungerte, og hun trodde umiddelbart på denne nye kunnskapen og begynte å teste magneten mot forskjellige overflater.
Akkurat slik datteren min stoler på svarene jeg gir henne, forventer vår himmelske Fader at vi stoler på hans svar.
Etter at jeg begynte i jobben, kom utfordringer. Timene mine ble ekstremt vanskelige for familien min, og sjefen ble frustrert over meg. Jeg begynte å tvile på svaret jeg hadde fått om å ta imot jobben.
Vår himmelske Fader er “en sannhetens Gud og kan ikke lyve” (Ether 3:12), så jeg antok at jeg ikke forsto hans veiledning, noe som fikk meg til å lure på hvor mange andre tilskyndelser jeg hadde misforstått. Så husket jeg Alma den yngres ord: [Prøv] mine ord og [utøv] tro i den minste grad, ja, selv om [du] ikke kan gjøre mer enn ønske å tro, la dette ønsket virke i [deg] ” (Alma 32:27).
Jeg hadde et ønske om å fortsette å tro på vår himmelske Fader, så jeg valgte å utøve tro og prøve hans tilskyndelse for meg til å ta imot denne jobben, og jeg fortsatte.
-
De har urokkelig tro.
Jeg var veldig syk da jeg var gravid med mitt yngste barn. Men en ettermiddag ønsket datteren min å dra på tur. Mannen min sa at jeg var for syk til å dra. Datteren min ba og spurte vår himmelske Fader om å hjelpe meg å føle meg bedre og gjorde seg straks klar til å dra. Noen minutter senere ble mannen min overrasket over å se meg våken. Han fortalte meg om vår datters bønn, og hennes oppriktige tro inspirerte meg til å prøve å dra på tur. På en eller annen måte kom jeg meg opp til toppen av fjellet.
Å ha tro til å fullføre jobbkontrakten krevde også tro lik min datters. Jeg kunne ikke se hva som lå foran meg. Men jeg fortsatte fremover med tro på at vår himmelske Fader ledet meg til jobben med en hensikt. Og denne hensikten ble til slutt åpenbart.
En stille dag på jobben åpnet en kollega seg for meg om at da hun hadde funnet ut at jeg var medlem av Kirken, antok hun at jeg ikke ville være annerledes enn noen kranglevorne religiøse mennesker hun hadde møtt tidligere. Hun fortalte meg at hun hadde blitt rørt av min respekt og vennlighet for henne og våre andre kolleger. De neste timene snakket vi om tro og Jesus Kristus.
Hun fortalte meg at hun ønsket å tro på ham, og Ånden svulmet i brystet mitt da jeg fortalte henne om evangeliet.
Jeg innså at hun var én hensikt til at vår himmelske Fader hadde ledet meg til denne jobben. Det var et mirakel.
President Russell M. Nelson sa: “Mirakler kommer i henhold til din tro på Herren. Sentralt i denne troen er det å stole på hans vilje og timeplan – hvordan og når han vil velsigne deg med den mirakuløse hjelpen du ønsker. Bare din vantro vil hindre Gud i å velsigne deg med mirakler for å flytte fjellene i ditt liv.”1 Da jeg utøvde barnlig tro på hans tilskyndelse til å ta denne jobben og fullføre kontrakten, viste vår himmelske Fader meg sin evne til å frembringe mirakler.
Barnlig tro vil holde oss på stien
Livet kan gjøre det vanskelig å holde fast ved enkel, men likevel mektig, barnlig tro. Vår Frelser vet dette. Det er derfor han oppfordrer oss til å overveie barnas standhaftige eksempel. Hvis vi har et hjerte som er åpent for å stole på vår himmelske Fader og hans profeter slik små barn gjør, vil vi oppleve fantastisk åndelig vekst og bedre forstå kjærligheten og planen han har for hver enkelt av oss.