Tiende – en velsignelse, ikke en byrde

Av eldste Moisés Villanueva

i De sytti

Gud har gitt oss tiendeloven for å velsigne oss både timelig og åndelig.

Jeg er en konvertitt i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Da jeg var 10 år gammel, banket misjonærene på døren til hjemmet mitt, og mor slapp dem inn. Hun hadde blitt døpt mer enn ti år tidligere, men hadde distansert seg fra Kirken i mange år. Misjonærene underviste oss. Mor ble aktiv i kirken igjen, og fire av søsknene mine og jeg ble døpt.

På den tiden levde vi i svært vanskelige økonomiske omstendigheter. Mor, som var separert fra min far, arbeidet for å forsørge oss. Til tross for at hun hadde tre forskjellige jobber, tjente hun bare så vidt nok til å dekke våre behov. Likevel, som et aktivt medlem av Kirken, var min mor villig til å etterleve sine dåpspakter og adlyde budene som Gud har gitt oss, blant annet tiendeloven. Så selv om det var vanskelig for henne og hele familien, betalte hun tiende.

Mor elsket også å invitere misjonærene hjem til oss for å spise. Noen ganger inviterte hun mer enn 10 misjonærer. Og et mirakel fant sted i vårt hjem som ligner på mirakelet i Det nye testamente, da Herren mettet de 5000 med fem brød og to fisker, og det var mer enn nok til å stille deres sult. Det var det som skjedde med familien min da misjonærene spiste hjemme hos oss. Da vi stolte på Herren, ble det på en eller annen måte nok.

Mor lærte meg gjennom bud og ved eksempel at Gud har gitt oss tiendeloven for å velsigne oss både timelig og åndelig.

Tiendeloven

Jeg tror på tiendeloven. Denne loven har eksistert siden oldtiden, og består av å gi 10 prosent av vår inntekt til Kirken i den hensikt å velsigne vår himmelske Faders barn. Tiende bidrar blant annet til å:

Finansiere bygging og vedlikehold av kirkebygg og templer.
Støtte forkynnelsen av Jesu Kristi evangelium
Tilrettelegge for trykking av Skriftene på forskjellige språk.
Finansiere Kirkens skoler, så vel som religionsundervisning gjennom Seminar og Institutt.
Sørge for innsamling, digitalisering og vedlikehold av slektshistoriske opptegnelser.

En velsignelse, ikke en byrde

For meg har tiendeloven vært en velsignelse og ikke en byrde. I Malaki 3:10, sier Herren: “Prøv meg på denne måten … om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere.” Jeg elsker denne direkte oppfordringen. For meg er det som om Herren sier til meg personlig: “Hvis du ikke tror meg, bare gjør det, så vil du se.”

Det han så sier fyller meg med frimodighet og håp:” Og [jeg vil] øse ut velsignelser over dere i rikelig mål” (Malaki 3:10). Jeg vitner om at Herren alltid oppfyller sine løfter.

“Hvem er jeg, sier Herren, som har gitt et løfte som ikke er blitt oppfylt?

Jeg befaler, og menneskene adlyder ikke, jeg tilbakekaller, og de får ikke velsignelsen.

Da sier de i sitt hjerte: Dette er ikke Herrens verk, for hans løfter er ikke oppfylt” (Lære og pakter 58:31–33).

“Hvorfor ble jeg ikke velsignet?”

En gang, etter et nadverdsmøte, kom en søster bort til meg og spurte meg hvilket råd jeg kunne gi henne. Hun sa at hun var i ferd med å miste sin tro på tiendeloven. Hun forklarte at hun en stund hadde søkt forfremmelse på jobben. Selv om hun trofast hadde betalt tiende og hadde bedt Gud velsigne henne med denne forfremmelsen, hadde hun ikke mottatt denne inderlig ønskede velsignelsen. Mitt råd til denne søsteren var det samme som jeg nå deler med deg.

Jeg har lært at når Herren lover oss så mange velsignelser at det ikke vil være plass nok til å motta dem, tror vi noen ganger at det betyr at vi umiddelbart vil motta materielle rikdommer, for eksempel en lønnsforhøyelse eller en forfremmelse på jobben. Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum sa imidlertid at “når vi etterlever tiendeloven, får vi ofte betydelige, men udefinerbare velsignelser som ikke alltid er det vi forventer, og lett kan overses”.¹

Gjenkjenne velsignelsene

Det er viktig å nevne at disse velsignelsene lettere kan identifiseres gjennom Den hellige ånd. Personlig føler jeg meg velsignet som hadde en stabil jobb i mange år. Jeg føler meg velsignet fordi Herren har latt meg, min hustru og mine barn glede oss over god helse. Han har velsignet meg med å lære å forvalte min tid og mine ressurser og få ytterligere utdannelse. Han har hjulpet meg å lære å forvalte mine timelige ressurser for å gjøre mer ut av det han har gitt meg.

Den hellige ånd har lært meg at jeg skulle være takknemlig for alle disse tingene. Det er for meg hva det vil si å få himmelens luker åpnet og motta velsignelser i rikt monn.

Ikke fritatt for prøvelser

Å betale tiende fritar oss ikke fra prøvelser, men jeg har innsett at Herren har velsignet meg med styrke og visdom, og har beredt veien slik at jeg kan overvinne vanskelige tider.

Da min eldste sønn var liten, fikk jeg en telefon på kontoret mitt. Noen hadde brutt seg inn hjemme hos meg. Min største bekymring var min hustru og sønns velferd. Mange av eiendelene våre ble tatt, herunder pass og visum, som vi nettopp hadde skaffet for å delta på et kurs i utlandet. Til tross for de tapte eiendelene, følte jeg meg velsignet fordi min hustru og sønn ikke var hjemme da innbruddet fant sted. Det var virkelig en velsignelse.

Herren åpnet himmelens luker og plasserte de rette menneskene i vår vei som kunne hjelpe oss med igjen å kunne skaffe dokumentene vi trengte for å delta på kurset. Og til tross for den indre uroen et innbrudd kan skape, fikk min familie og jeg velsignelsen av åndelig forsikring om at alt ville gå bra.

En tid senere ble firmaet jeg arbeidet i alvorlig påvirket av en sosiopolitisk konflikt i hjembyen min. Jeg var bekymret for at alt jeg hadde bygget med hardt arbeid og offer, ville gå tapt. Men igjen ble himmelens luker ble åpnet. Med tro, utholdenhet og hardt arbeid kom firmaet på fote igjen.

“Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten.

For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av.”

Markus 12:43–44

The Widow’s Mite [Enkens skjerv], av James Tissot

Med ærlig hensikt

I Jesu Kristi Kirke verdsetter vi høyt tiendens og offergavenes hellige natur. Tiendeloven prøver både de rike og de fattige. De fattige kan si: “Jeg trenger disse ti prosentene for å overleve.” Eller de rike kan si: “Ti prosent er mye.” Men enten vi er fattige eller rike, ber Herren oss om å gi våre offergaver av hele vårt hjerte, med ærlig hensikt. Uavhengig av hvor mye vårt offer er, skulle det være full tiende. Husk historien om enkens skjerv:

“Og Jesus satte seg rett imot tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike ga mye.

Da kom det en fattig enke og la to skjerver – det er én øre.

Og han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten.

For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av” (Markus 12:41–44).

Jeg vitner om at tiendeloven har vært til velsignelse i mitt liv. Herren åpner virkelig himmelens luker og øser ut velsignelser i overflod. Disse velsignelsene kommer ikke alltid når vi ønsker det, men vi må søke Åndens veiledning slik at vi kan gjenkjenne hva vår himmelske Fader gir oss i rikelig monn. Jeg ber om at Herren vil velsigne deg så du i ditt eget liv kan se velsignelsene ved tiendeloven.