“Alle trenger evangeliet”, Liahona, juli 2023.
Alle trenger evangeliet
Jeg hadde planlagt å reise på misjon, men etter universitetet trodde jeg at jeg ikke trengte å tjene – før jeg fikk en jobb med mishandlede jenter. Da forsto jeg at alle trenger evangeliet.
The Lost Coin [Den tapte mynten], av Harold Copping © Providence Collection / med tillatelse fra GoodSalt.com
Da jeg var i Primær, kan jeg ikke huske hvor mange ganger lærerne mine spurte hvem av oss som skulle reise på heltidsmisjon. I mitt unge sinn sa jeg alltid at det skulle jeg.
Mor viste meg hvor viktig Israels innsamling er ved å hjelpe heltidsmisjonærene å undervise og dele evangeliet med andre. En gang ble jeg med henne for å finne ut hvor en søster i menigheten som ikke hadde gått i kirken på en stund bodde. Vi gikk oss nesten oss bort fordi vi ikke visste nøyaktig hvor hun bodde. Istedenfor å bli irritert, lette mor flittig etter denne søsterens hjem. I likhet med kvinnen i lignelsen om den tapte mynten (se Lukas 15:8–10), fant hun søsteren og gledet seg.
Måten mor gjorde sitt beste for Herrens verk på, ikke bare ved å dele evangeliet med andre, men også i andre kall i Kirken, hjalp meg å innse at alle må tjene Herren, selv på små måter.
Etter hvert som årene gikk, fullførte jeg Seminar, mottok min Unge kvinners medaljong, ble uteksaminert fra universitetet og begynte å arbeide. Litt etter litt ble følelsen av å skulle dra på heltidsmisjon mindre prioritert. Selv om jeg fremdeles var aktiv og foredlet mine kall i Kirken, sa jeg til meg selv: “Det er greit å ikke reise på heltidsmisjon fordi jeg er ikke forpliktet til det. Jeg er en søster, og jeg kan tjene Herren på mange andre måter.”
Hva som fikk meg til å ombestemme meg
Da jeg var 22 år fikk jeg anledning til å arbeide på et senter hvor jeg hjalp jenter som hadde opplevd overgrep og forsømmelse. Jeg syntes synd på dem. Jeg så hvordan overgrep knuste deres hjerte og ødela deres kjærlighet til seg selv. Noen av dem forsøkte å begå selvmord. Noen av dem ville ikke stole på noen. Mange av dem hadde ikke noe håp i livet og følte ikke Frelserens kjærlighet.
Jeg spurte ofte meg selv: “Kunne disse overgrepene ha blitt forhindret? Hva om gjerningspersonene hadde mottatt evangeliet? Hva om foreldrene deres hadde blitt medlem av Kirken før disse jentene ble født?” Jeg innså at disse jentene kanskje ikke hadde opplevd disse prøvelsene hvis deres foreldre og gjerningspersoner hadde mottatt og etterlevd evangeliet.
Å reflektere over disse spørsmålene og arbeide på senteret, hjalp meg å forstå at alle mennesker trenger evangeliet. Akkurat slik Helamans hærstyrke i Mormons bok kjempet for å forsvare sin tro og sin familie, trenger Herren heltidsmisjonærer til å dele sitt evangelium med andre og beskytte sitt rike.
Erfaringene jeg hadde med jentene på senteret, inspirerte meg til å gå på stien hvor Herren ønsket at jeg skulle gå. Jeg bestemte meg for å slutte meg til Herrens misjonærhær. Han så dette ønsket, og jeg ble kalt til å virke i Filippinene Cauayan misjon.
Misjonærtjeneste
På min misjon så jeg folk forandre seg når de lærte evangeliet. Jeg underviste folk som ikke visste hvordan de skulle tilgi, som røkte og drakk alkohol, som var stolte, som ikke visste hvordan de skulle be. På grunn av evangeliet forlot de sine gamle vaner for å bli verdige til det Gud har lovet: evig liv.
På grunn av Frelserens forsoning lærte jeg at hvem som helst kan begynne på eller vende tilbake til den snevre og smale sti hvis de omvender seg. Jesu Kristi evangelium vil hjelpe oss å forandre oss og utvikle oss mot fullkommenhet og være verdige til de store velsignelser som vår himmelske Fader har forberedt for oss. Disse forandringene kan være fra tristhet til lykke, fra kaos til fred, fra sinne til tilgivelse, fra svakhet til styrke, fra hat til kjærlighet.
Jeg føler meg så velsignet over å være medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jesu Kristi evangelium hjelper meg å forstå min verdi som en datter av himmelske foreldre, selv i dårlige omstendigheter. Vår himmelske Fader trøster meg alltid gjennom Den hellige ånd. Skriftene er mitt kompass når jeg er forvirret og trenger å ta avgjørelser.
Min familie og jeg prøver å holde trofast ut til enden. Jeg er takknemlig for å være gift med en mann som bærer prestedømmet og har et sterkt vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium. Min pakt med Herren er ikke bare for meg selv, men for min familie og for hans rike.
Artikkelforfatteren bor på Filippinene.