Vi kan støtte medlemmer som opplever skilsmisse
Vår himmelske Fader vil hjelpe oss å vite hvordan vi best kan skape et trygt og innbydende miljø i våre menigheter og grener for dem som er skilt eller gjennomgår skilsmisse.
To menn i en menighet ble enslige på omtrent samme tid, begge etter mange års ekteskap med sine hustruer. Da den første mannen ble enslig, støttet menigheten ham, sørget for måltider og fant måter å sørge for at han ikke følte seg så alene på. For den andre mannen fant ikke denne omsorgstjenesten sted, og han følte seg isolert og utilstrekkelig.
Hva var forskjellen på de to mennene? Den første var enkemann og den andre skilt. Da den fraskilte mannen fortalte meg om denne opplevelsen, var hans bønn enkel: Kan vi hjelpe Kirkens medlemmer til å forstå hvordan de kan hjelpe dem som er skilt, og erkjenne at de fortsatt har en likeverdig og verdsatt plass i våre menigheter og grener?
Mange menigheter gjør en fantastisk jobb med å hjelpe dem som opplever virkningene av skilsmisse, men denne mannens bønn kan få oss alle til å spørre om det fortsatt er noe vi kan gjøre bedre. Dette behovet for å føle seg velkommen og støttet er knyttet til en kontinuerlig oppfordring fra Kirkens ledere – om å vise kjærlighet til alle i Guds hjord og hjelpe dem å føle seg velkommen og trygge i våre Sions staver.1
“Hver gang vi løfter en annen, skaper vi i bunn og grunn trygge steder for dem.”2 Våre menigheter og grener skulle være blant disse stedene når vi prøver å holde de to store budene om å elske Gud og elske andre som oss selv (se Matteus 22:37–39). Følgende prinsipper kan hjelpe oss å vite hvordan vi bedre kan støtte dem i våre menigheter og grener som har opplevd eller opplever skilsmisse.
Husk at skilsmisse innebærer mange følelser
Fordi vi kjenner den grunnleggende læren om evig ekteskap og beseglingspaktens kraft i Guds frelsesplan, kan skilsmisse være hjerteskjærende. Likevel føler ikke alle det samme med hensyn til sin skilsmisse. President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, underviste at skilsmisse “er et ømtålig tema fordi det vekker så sterke følelser hos personer som har vært berørt av den på forskjellige måter. Noen betrakter seg selv eller sine kjære som ofre for skilsmisse. Andre synes de har vunnet på den. Noen anser skilsmisse som et tegn på mislykkethet. Andre anser den som en nødvendig fluktvei ut av ekteskapet.”3
Istedenfor å anta hvordan noen som opplever skilsmisse ser på sine omstendigheter, kan vi gi et lyttende øre når som helst og uansett på hvilken måte personen er klar for det. Tenk på om du ganske enkelt kan spørre: “Hvordan kan jeg være en støtte på dette tidspunktet?” eller “På hvilke måter kan vi støtte deg gjennom og også etter skilsmissen?”
Spørsmål å overveie:
-
Hvordan kan personene oppleve en rekke følelser på forskjellige steder hver dag, uke eller måned? Hvordan kan jeg være omtenksom og støttende under hver av disse følelsene?
-
Hvordan kan jeg holde meg mottagelig for åpenbaring om hvordan jeg kan hjelpe til forskjellige tider?
-
Hvilke antagelser gjør jeg som jeg må gi slipp på for bedre å søke og handle ifølge åpenbaring om hvordan jeg kan hjelpe?
Fokuser på å vise kjærlighet istedenfor å dømme
Når det gjelder skilsmisse, vil vi sjelden, om noensinne, få vite alle detaljer som førte til et pars skilsmisse – og det trenger vi heller ikke. “Når skilsmisse finner sted, er man forpliktet til å tilgi, løfte og hjelpe fremfor å fordømme.”4 Dette gjelder både ekteparet og menneskene rundt dem. Vi må fokusere på å vise kjærlighet til andre, ikke dømme dem, uavhengig av hvem av ektefellene vi har en sterkere relasjon til.
Istedenfor å fokusere på å dømme, kan vi fokusere på kjærlighet og enhet, slik søster J. Anette Dennis, førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap underviste:
“Hvor ofte dømmer vi andre basert på deres ytre utseende og handlinger, eller mangel på handling, når vi, hvis vi fullt ut forsto, i stedet ville reagere med medfølelse og et ønske om å hjelpe, istedenfor å legge sten til byrden med vår fordømmelse?
Vi er befalt å elske andre, ikke å dømme dem. La oss legge ned den tunge byrden. Den er ikke vår å bære. I stedet kan vi løfte opp Frelserens åk av kjærlighet og medfølelse …
Alle trenger å føle at de virkelig passer inn og trengs i Kristi legeme.”5
Spørsmål å overveie:
-
Hva kan jeg gjøre for å fokusere mer på å ha kjærlighet til andre slik Jesus Kristus gjør?
-
Er det måter jeg dømmer noen på, herunder å finne eller tildele feil, som kanskje hindrer meg i å kunne gi nødvendig støtte?
-
Hva kan jeg gjøre for bedre å føle Guds kjærlighet til andre?
Se etter måter du kan inkludere dem
Ved skilsmisse mister man ofte vennskap som har sin opprinnelse gjennom sin tidligere ektefelles venner eller familie. Og hva skjer når vennskap ble dannet under ekteskapet, og venner kanskje ikke lenger kan invitere begge eks-ektefellene til aktiviteter samtidig?
En søster fortalte at hun og hennes mann ofte hadde vært med på en ukentlig spillekveld sammen med venner i menigheten. Etter skilsmissen ble hun lei seg da hun ikke lenger ble invitert til spillekvelden fordi det bare var ektepar som hadde deltatt. En annen søster fortalte at mange medlemmer av menigheten antok at fordi hun nå var alenemor, ville hun ikke ha tid til å delta på aktiviteter sammen med venner slik hun gjorde før. Derfor inviterte de henne ikke, slik at hun ikke skulle bli lei seg for at hun ikke kunne komme. Dette gjorde imidlertid bare at hun følte seg mer isolert og alene. Denne søsteren fortalte at det ville ha føltes fint om hun fortsatt ble invitert (selv om hun ikke kunne bli med) – og vite at andre ønsket henne der.
Enhver situasjon er forskjellig, men “vi trenger alle å føle vennskapets varme hånd og høre en sikker erklæring av tro”.6
Spørsmål å overveie:
-
Hvilke tilpasninger av aktiviteter kan jeg gjøre for å hjelpe enslige medlemmer til å føle seg like komfortable med å delta som ektepar gjør?
-
Hvordan kan menigheten gi ytterligere muligheter til inkludering i aktiviteter som passer behovene til medlemmer som er skilt?
-
Hvilke aktiviteter kan hjelpe vennen min å tjene eller bidra, spesielt hvis hans eller hennes selvtillit må gjenopprettes etter et vanskelig forhold?
“Først iaktta, så tjene”7
De som opplever skilsmisse, tilpasser seg endringer i økonomi, timeplaner, følelser, daglige og årlige tradisjoner, levesett og mer. Dette gjelder både voksne og deres barn, som også kan påta seg ytterligere ansvarsoppgaver i sitt hjem.
Menighets- eller grensråd kan vurdere hvordan de kan støtte hvert medlem av familien, også barna. Som enkeltpersoner har vi også mange muligheter til å se behov, og deretter med bønnens hjelp, handle ifølge personlig åpenbaring for å bidra til å dekke dem.
En søster ble velsignet da en nabo skjønte at hennes eks-mann hvert år hadde ryddet i hagen om høsten, og også gjort sprinkleranlegget klart for vinteren, og tilbød seg å gjøre det for henne eller vise henne hva hun skulle gjøre. En enslig far ble velsignet da naboer ga forslag til pålitelige barnevakter i det nye området hans.
Her er andre måter menighetens medlemmer har hjulpet familier på:
-
Ledere for menigheter, ungdom og Primær er eksempler på faderlig eller moderlig innflytelse etter behov i barnas liv.
-
Julegaver ble gitt, og også penger for å hjelpe til med misjonskostnadene.
-
Ekstra mat fra ungdomskonferanser eller aktiviteter ble sendt hjem til familien.
-
Menighetens medlemmer deltok på barnas sportsaktiviteter.
-
Lærerrådene drøftet hvordan de kunne være oppmerksomme på barn fra et skilt hjem, spesielt med leksjoner om familier, eller når barna gikk i menigheten bare annenhver uke når de var sammen med en bestemt forelder.
-
Et eldre par tok aleneforelder-familien under sine vinger.
Vi kan også huske at enkeltpersoner og familier vil trenge tid til å tilpasse seg sine nye situasjoner. Vær raus med hensyn til å la dem heles og utvikle seg etter Guds og sin egen timeplan, ikke vår.
Spørsmål å overveie:
-
Hvordan kan jeg styrke et vennskap slik at de som gjennomgår skilsmisse vil føle seg komfortable med å få hjelp når de trenger det, selv om det ikke er akkurat nå?
-
Hvilke “første” kan være spesielt vanskelig for familien, for eksempel første gang barn ikke er sammen med en forelder på ferie? Hvordan kan jeg tilby ekstra vennskap i denne tiden?
-
Hvilke ressurser kan familien trenge som jeg kan hjelpe til med, eller hvordan kan jeg opprette en forbindelse til andre med ferdigheter som kan hjelpe?
Når vi ydmykt bedre søker å forstå og tjene dem som er skilt, sammen med deres familie, kan vi føle og dele en del av Guds kjærlighet til alle hans barn.