2023
Rådet i Jerusalem
Juli 2023


Det nye testamente i kontekst

Rådet i Jerusalem

Finn ut hva rådet som er beskrevet i Apostlenes gjerninger 15 kan lære oss i dag.

Bilde
Peter taler til de hellige i Jerusalem

Apostlenes gjerninger 15 forteller om et av de første kristne råd, rådet i Jerusalem, og lærer oss om prinsipper som fortsatt er gjeldende for Kirken i dag.

Dette rådet møttes for å drøfte spørsmålet om hva hedningefolkene (ikke-jøder) skulle gjøre når de konverterte til kristendommen. Mens de første troende hadde vært jøder som aksepterte Jesus som Messias, kom hedningefolkene fra en annen religiøs og etnisk bakgrunn, så deres inkludering i den fremvoksende kristne kirken ble et problem.

For det meste samhandlet ikke jøder med hedninger på grunn av forskjeller i tro, kultur og språk, så vel som kostholdslovene (kosher) som jødene fulgte. De første kristne lurte på om jødiske skikker og tradisjoner skulle opprettholdes, siden Jesus og alle de tidlige apostlene hadde vokst opp med å gjøre disse tingene.

Ulike syn blant de tidlige medlemmene av Kirken

De tidlige medlemmene av Kirken hadde ulike synspunkter på dette. Noen lærte at menn som ønsket å bli frelst og akseptere Jesus måtte bli omskåret slik det var vanlig etter Moseloven (se Apostlenes gjerninger 15:1).1

Paulus og Barnabas hadde et annet syn. De hadde undervist hedningefolkene og følte at Den hellige ånd hadde hjulpet dem med å omvende dem. Paulus og Barnabas så dette som et tegn på at det arbeidet de gjorde, var riktig (se Apostlenes gjerninger 15:2–4). De krevde ikke omskjærelse eller overholdelse av jødiske kosher-lover for å kunne bli døpt.

Disse motstridende synene gjorde det nødvendig at Kirkens ledere i Jerusalem avgjorde saken.

Peters erklæring

Peter, den fremste av apostlene, talte til rådet. Han minnet dem om sine erfaringer der han hadde lært at hedningene skulle høre evangeliet, og at Den hellige ånd vitnet om sannheten for dem på samme måte som for jøder som hadde akseptert Jesus som Messias (se Apostlenes gjerninger 15:7–8, se også Apostlenes gjerninger 10).

Han sa at Gud “gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han også deres hjerter.” (Apostlenes gjerninger 15:9). Hedningefolkenes erfaringer med Den hellige ånd var bevis på at omvendelsen til Kristus ble akseptert av Gud. Og de opplevde dette uten å overholde kravene i Moseloven.

Peter konkluderte med sitt håp om at “vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de” (Apostlenes gjerninger 15:11).

Jakobs kompromiss

Jakob, Jesu bror og en viktig leder i den tidlige kristne kirken i Jerusalem, talte også til rådet. Han anerkjente Peters erfaringer som tydet på at Gud ville inngå en pakt med hedningefolkene. (Se Apostlenes gjerninger 15:13–17, se også Amos 9:11.)

Deretter foreslo han en middelvei. Han foreslo at hedningefolkene skulle avstå fra minst fire ting som var relatert til å holde Moseloven (se Apostlenes gjerninger 15:20, 29):

  • Kjøtt som var ofret til avguder

  • Hor (seksuell umoral)

  • Dyr som var blitt kvalt (og dyrets blod ikke hadde blitt tappet)

  • Blod (i forbindelse med dyr som var drept ved kvelning)

Disse forbudene ville skille omvendte hedninger fra andre hedninger, siden disse handlingene noen ganger var en del av hedningefolkenes tilbedelse av guder og gudinner.

Et budskap til de hellige

Alle i rådet aksepterte Jakobs forslag. De sendte brev og representanter til Antiokia og andre kristne menigheter for å informere dem om disse retningslinjene (se Apostlenes gjerninger 15:23–29). I brevet anerkjente de også Den hellige ånds rolle som et vitne om at disse retningslinjene var gode.

Alle kristne, både fra jøder og hedningefolk, kunne nå spise måltider sammen. Retningslinjene understreket også indirekte at tro på og pakter med Jesus Kristus var veien til frelse – ikke Moseloven.2

Lærdommer fra rådet i Jerusalem

Minst fem prinsipper fra rådet i Jerusalem er gjeldende i Kirken i dag:

  1. Å dele forskjellige ideer i et råd kan hjelpe medlemmer når de søker Herrens vilje, og kan føre til en avtale som alle kan følge.

  2. Den endelige avtalen eller beslutningen bærer myndighet fra rådets ledere – rådsmedlemmer og Kirkens medlemmer kan støtte og stole på disse autoritative beslutningene.

  3. Kirken kan innlemme ulike kulturer i én enhet, og medlemmer kan lære hvilke kulturelle praksiser som er i strid med evangelisk kultur og som må forkastes.

  4. Den hellige ånd vil vitne om hva Guds vilje er og at en følger den.

  5. Å akseptere Jesu Kristi dåp og andre pakter er nøkkelen til omvendelse og til å bli en del av Kirken.

Å følge disse prinsippene i Kirkens råd i dag, vil føre til respekt for andres synspunkter. Vi kan også vise ydmykhet ved å akseptere og støtte rådenes avgjørelser.

Noter

  1. Apostlenes gjerninger 15:5 bruker tittelen “noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen” på Kristus for å beskrive noen “jødiske kristne” som fortsatte å opprettholde jødisk praksis som en del av den kristne pakten. Dette var ikke de fariseerne som ofte blir nevnt i evangeliene. De kristne konvertittene som sterkt ønsket å opprettholde sin jødiskhet og som sannsynligvis tilhørte den fariseiske sekten før sin omvendelse, kan ha opprettholdt noen forbindelser med fariseerne.

  2. De lærdommene som ble tatt med fra rådet, fortsatte å veilede den tidlige Kirken. For eksempel underviste Paulus senere at omskjæring og å følge Moseloven ikke var nødvendig for å akseptere Jesus Kristus, selv om andre fortsatte å undervise disse tingene (se Apostlenes gjerninger 21:20–21), og han gjentok de fire grunnleggende kravene for omvendte hedninger fra rådet i Jerusalem (se Apostlenes gjerninger 21:25).

Skriv ut