Bare digitalt: Unge voksne
Hvordan tilbakeslag i utdanningen forandret hvordan jeg ser på forandring
Hvordan jeg gikk fra å føle at jeg hang etter til å føle meg tilfreds på min utdanningsreise.
Der sto jeg, og stirret på nok en artikkel med flere kommentarer og forslag. De fleste var gode og nyttige, men jeg følte meg fortsatt nedstemt. Siden jeg er forfatter, er mitt arbeid i stadig endring. Vanligvis er dette greit, men denne gangen ble jeg frustrert.
Måtte alt forandres bestandig?
Mine artikler var ikke det eneste som ble forandret. Mine planer om å uteksamineres fra universitetet ble også forandret. Jeg hadde vært på misjon, byttet studieretning og COVID-19 hadde forsinket utdanningen min. Mens vennene mine hadde fullført utdannelsen ved universitetet, var jeg halvveis. Jeg følte at jeg hang etter. Ting hadde forandret seg så mye fra slik jeg hadde trodd det skulle gå.
I løpet av denne tiden ble jeg kommunikasjonspraktikant for BYU–Pathway Worldwide.
Gjennom jobben snakket jeg med studenter over hele verden som var enslige foreldre, som vendte tilbake til skolen etter flere år og strevde økonomisk. Noen hadde opplevd langt mer uventede endringer enn meg, og de trivdes godt.
Men hvordan?
Da jeg ble kjent med studentene Darlyn og Alexander, lærte de meg et par ting.
Forandring er uunngåelig
Da jeg intervjuet Darlyn, og hun slo på kameraet sitt, smilte hun sitt største smil. Det var morgen i Singapore, og hun hadde stått tidlig opp for å møte meg før hun skulle sende sine tre barn til skolen og dra på jobb.
Darlyn hadde alltid ønsket å ta en mastergrad, men da hun var 36, ble hun diagnostisert med brystkreft i fjerde stadium. Dette kom i veien for hennes planer om videre utdanning og hennes planer for livet.
Mens jeg lyttet til historien hennes, tenkte jeg at hvis noen hadde rett til å bli opprørt over vanskelige endringer, var det Darlyn. Men hun pekte ut velsignelsene og barmhjertigheten hun hadde mottatt og de som hadde hjulpet henne. Darlyn aksepterte elegant endringen av planene. I stedet for å fokusere på det hun hadde mistet, fokuserte hun på de opplevelsene hun hadde fått. Akkurat som president Russell M. Nelson underviste: “Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.”1
Til slutt ble Darlyn med i BYU–Pathway Worldwide fordi hun ønsket å holde sinnet sitt sunt. Hun fortalte meg at hun ikke hatet å ha kreft – hun var takknemlig for den førte henne til BYU–Pathway og at den stryket hennes forhold til Jesus Kristus.
Jeg gikk derfra med et ønske om å forandre mitt perspektiv på forandring. Fordi Darlyn hadde lagt til side bitterhet og sinne over sine omstendigheter, kunne hun ta kontroll over sitt liv. I stedet for å la utfordringer og endringer hindre hennes fremgang, drev de henne fremover.
Vår himmelske Fader forandrer seg aldri
Alexander satt i bilen sin i Amerikansk Samoa da vi snakket sammen på telefon. Jeg ble forbauset da han fortalte meg om hvordan han oppga fotballstipendet sitt for å dra på heltidsmisjon. Etter at han var kommet hjem, følte han seg ledet til å hjelpe til i familiens foretak og gifte seg med kjæresten sin i tempelet. Først da følte han seg motivert til å fullføre utdannelsen sin, og BYU–Pathway var den perfekte løsningen for ham.
Da Alexander fortalte meg at han hadde registrert seg og trukket seg fra skolen to ganger, først på grunn av en orkan, deretter på grunn av en husbrann, ble jeg sjokkert. Han hadde valgt å tjene Herren i to år før han fortsatte med utdannelsen sin, og møtte deretter betydelig motstand, men fortsatte likevel. Da jeg spurte ham hvordan han klarte å fortsette, nevnte han historien om Nephi somhentet platene fra Jerusalem. Selv om Nephi gjorde det Gud ba om, måtte han og brødrene hans likevel forsøke tre ganger før de lyktes. Men Nephi mister aldri troen, fordi Gud hadde lovet at Han skulle hjelpe ham på veien (se 1 Nephi 3–4).
Alexander lærte meg at alt i livet er foranderlig bortsett fra vår kjærlige himmelske Fader. Som president Nelson også underviste: “Herren slumrer aldri, og sover heller ikke [se Salme 121:4]. Han ‘er den samme i går, i dag og for evig’ [Mormon9:9]. Han vil ikke vike fra sine pakter, sine løfter eller sin kjærlighet til sitt folk.”2
Jeg vet virkelig at uansett hvilke forandringer jeg står overfor, er Hans bud, velsignelser, og kjærlighet urokkelige til evig tid. Alexander lærte meg at hvis jeg retter min sti mot Gud og Jesus Kristus og stoler på dem, kan jeg gå den usikre fremtiden i møte med håp og tro.
Å finne fred på sin egen vei
Takket være disse vennene og min tid i BYU–Pathway ser jeg på forandring i et nytt lys! Når jeg ser tilbake, hvis ikke min personlige utdanningsplan hadde blitt forandret, ville jeg aldri funnet en mastergrad jeg elsker, eller møtt de fantastiske menneskene jeg har møtt. Jeg vet at så lenge jeg stoler på vår himmelske Fader, og fokuserer på Jesus Kristus i livet mitt, vil jeg bli i stand til å takle alle slags forandringer som måtte komme på min vei.