“Tror du på Gud?”, Liahona, juli 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Tror du på Gud?
Da venninnen min fortalte om sine bekymringer, slo plutselig en bølge av forståelse over meg.
Illustrasjon: Katy Dockrill
Da jeg vokste opp, tvilte jeg egentlig aldri på at evangeliet var sant. Da jeg kom i tenårene, lurte jeg imidlertid på om jeg virkelig hadde et vitnesbyrd eller bare aksepterte det mine foreldre og venner trodde på. Jeg ba om at jeg måtte vite at evangeliet var sant.
Til tross for mine vanskeligheter, fortalte en ung kvinne jeg møtte på universitetet at hun følte at jeg forsto min hensikt og retning i livet.
“Tror du på Gud?” spurte hun meg.
Jeg fortalte henne at det gjorde jeg, og at min kirke lærer oss vårt forhold til Gud og hensikten med livet. Jeg fortalte henne også om profeten Joseph Smith og gjenopprettelsen. Hun lyttet nøye.
Neste søndag i kirken tok jeg med brosjyrer om Joseph Smith og frelsesplanen til henne. Etter at hun hadde lest dem og begynt å lese Mormons bok, tok jeg henne med til kirken.
Senere fortalte hun meg at hun hadde vært svært nær sin eldre bror. Han hadde vært stuntpilot på et lokalt flyshow. Dessverre, sommeren før vi møttes, hadde han blitt drept mens han fløy i et show. Hun ble knust da han døde, og var bekymret for ham fordi han hevdet å være agnostiker. Hun hadde bedt for å få vite hva hans tilstand og stilling var overfor Gud.
Da hun fortalte om sine bekymringer, skylte en bølge av forståelse over meg. Det var en følelse av ren sannhet og lys. Jeg forsto at møtet vårt ikke hadde vært en tilfeldighet. Gud hadde snarere hørt og besvart denne sønderknuste unge kvinnens oppriktige bønn.
Jeg følte ydmykhet over å vite at vår himmelske Fader var oppmerksom på meg og anså meg som verdig til å være et redskap i hans hender til å besvare hennes bønn. Jeg forsto hans store visdom i å bruke denne erfaringen til også å besvare min bønn om å få vite at evangeliet er sant.
Etter å ha forberedt meg, pakket jeg koffertene mine for de to beste årene av mitt liv. I mellomtiden tok min venn misjonærleksjonene sammen med søsteren sin. Begge sluttet seg til Kirken og reiste senere på misjon. Etter min misjon ba min venn meg om å utføre tempelordinansene for broren hennes.
Jeg vet at Gud hører og besvarer oppriktige bønner, skjønt noen ganger på en måte eller på et tidspunkt vi ikke forventer.