Bare digitalt
Hvordan kan vi “være ett” på Herrens måte?
Jeg ønsker den trygghet som kommer av å være forenet i Kristus.
Tenker du, i likhet med meg, noen ganger på: “Hvordan kan jeg føle mer glede i livet?”
Selv om det er mye som gir glede, har jeg nylig blitt rørt av en uttalelse av president Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap: “Glede kommer når vi er velsignet med enhet.” Siden Adam og Evas dager har Guds barn forsøkt å bli mer forenet med ham og hverandre, mens Satan har forsøkt å ødelegge enhet.
Jeg har hatt mange erfaringer i årenes løp der jeg har erfart gleden ved enhet og smerten ved splid. Jeg finner stort håp i det som president Eyring sa: “Når vi ber om og anstrenger oss for det på Herrens måte … vil [våre hjerter] bli knyttet sammen i enighet. Gud har lovet denne velsignelsen til sine trofaste hellige, uavhengig av deres bakgrunn eller hvilke konflikter som raser rundt dem.”
Hvordan kan vi så “være ett” på den måten Herren har befalt (Lære og pakter 38:27)? Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum lærte oss tre måter: “Vi vil bli av ett hjerte og ett sinn når hver enkelt av oss setter Frelseren i sentrum av vårt liv og følger dem han har satt til å lede oss. Vi kan forene[s] … i kjærlighet og omtanke for hverandre.”
Her er hvordan jeg arbeider for å etterleve disse sannhetene i mitt eget liv:
Sette Frelseren i sentrum av livet mitt
I Johannes 17 ber Frelseren til Faderen for oss i sin forbønn “at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss” (Johannes 17:21). Det engelske ordet for forsoning [atonement] betyr bokstavelig “å gjøre (til) ett”, eller å forlike. Jeg er henrykt over at Frelseren ønsker vår enhet med ham og vår himmelske Fader så sterkt at han var villig til å blø fra hver pore for å gjøre det mulig.
Det gir mening for meg at jeg ønsker å være ett med dem. Men det forundrer meg at de ønsker å være ett med meg. Og likevel har Den hellige ånd vitnet for meg mange ganger at de ønsker det.
Min enhet med dem er den største kilden til glede og trygghet i mitt liv. Denne enheten innbyr Den hellige ånds veiledende, beskyttende og helliggjørende innflytelse mer fullstendig i mitt liv. Jeg ber hver morgen om at Den hellige ånd må være med meg og virke gjennom meg den dagen. Jeg prøver virkelig å ha Jesus Kristus som midtpunkt livet mitt og høre ham.
Gjør jeg det feilfritt? Absolutt ikke! Men arbeider jeg med flid hver dag? Absolutt! Vi har kanskje alle forskjellige behov og omstendigheter, men Ånden vil lede oss når vi gjør vårt beste for å følge Frelserens læresetninger og eksempel hver dag.
Uansett hva jeg prøver, motiveres jeg av vissheten om at Kristus ber om at hver enkelt av oss skal bli ett med ham og vår himmelske Fader.
Følge dem som Jesus Kristus har bemyndiget til å lede meg
Etterhvert som jeg har blitt flinkere til å sette Frelseren i sentrum av livet mitt, har jeg lagt merke til at min evne til å være forenet med hans utvalgte profeter har økt, og Ånden har vitnet for meg om at de har blitt bemyndiget til å lede meg. Ordet “bemyndige” betyr “myndighet til å handle for, på vegne av eller i stedet for en annen”.
Mosiah 18 er et vakkert eksempel på mennesker som finner enhet med Gud ved å følge profeter. Alma den eldre var nylig blitt omvendt etter å ha mottatt Abinadis budskap. Deretter begynte han å undervise mennesker som var villige til å dra gjennom et land som var “fra tid til annen – eller i visse perioder – ble oversvømmet av ville dyr” (Mosiah 18:4) for å lære om Gud og hans fullkomne plan for dem.
Almas tilhengere i denne beretningen hjelper oss å forstå at selv om det noen ganger kan føles som om vi gjennomgår vanskelige omstendigheter for å følge våre ledere (se Matteus 5:10), er det trygghet i å være forenet med Guds profeter fordi de alltid vil lede oss til Jesus Kristus. Etterhvert som folket mottok sannhet og inngikk pakter med Gud, “[var deres hjerter] knyttet sammen i enighet og i kjærlighet til hverandre” (Mosiah 18:21).
På grunn av teknologiens gave har profeter vært gode følgesvenner for meg – spesielt i min ensomhet. Jeg har lyttet til budskapene deres gjentatte ganger når jeg har klippet plenen, vasket huset, måkt snø og gått turer. Jeg kjenner deres hjerte og stemme.
Og selv når rådene deres har vært vanskelige for meg, har de hjulpet meg til å sette Frelseren i sentrum av livet mitt. Jeg har større enhet med Guddommen på grunn av dem Kristus har gitt i oppdrag å lede meg.
Forenet i kjærlighet og omtanke for hverandre
Min erfaring er at det å følge Jesus Kristus og hans profeter alltid vil lede oss til å ha omsorg for hverandre. President Eyring underviste: “Den glede av enhet som han så gjerne vil gi oss, er ikke isolert. Vi må søke den og kvalifisere oss for den sammen med andre.” Det er så mange forskjeller mellom mennesker i hverdagen min at jeg ikke alltid vet hvordan jeg skal opptre for å bidra til enhet. Noen ganger føler jeg meg bare veldig sliten, og ønsket om å forene meg er ikke særlig sterkt.
Å huske at “stolthet er enhetens store fiende” kan hjelpe oss å søke Herrens hjelp til å utvikle enhet. 1 Korinter 12 har hjulpet meg å forstå at alle Guds barn har forskjellige åndelige gaver, og at deres gaver er viktige i mitt liv. Jeg har også lært at forskjeller mellom hans barn gjør ting mer spennende og vakre.
Selv om jeg vet at vi ikke bør sammenligne oss med andre, er jeg dessverre noen ganger veldig flink til å sammenligne mine svakheter med andres sterke sider. Og til tider har slike følelser hindret meg i å utvikle enhet med andre fordi jeg dømte dem urettferdig (se Matteus 7:1).
Herren er tydelig på at han ønsker “at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre” (1 Korinter 12:25).
Jeg har derfor spurt: “Hva kan jeg gjøre for å slutte å ta avstand fra andre i sinn og hjerte?”
Jeg har bedt om å kunne se andre slik Kristus ser dem. Jeg har bedt om å bli klar over den gaven de hadde som dekket mitt behov den dagen. Og like viktig er det at jeg har tillatt meg å være takknemlig for det.
Så begynte jeg å spørre meg selv: “Hva kan jeg lære av andre som har erfaringer som jeg aldri vil få?” Å gjøre dette har hjulpet meg å se familien min, bensinstasjonsbetjeningen, tenåringer, kolleger og alle rundt meg på en annen måte og få kontakt med dem på mer meningsfylte måter.
Jeg har også vært nødt til å stole på andres sterke sider for å lykkes i familien, på jobben, i kall eller på lag. I de fleste tilfeller supplerte og stolte vi på hverandre fremfor å konkurrere. Vår kollektive innsats og forskjeller, forsterket av vår himmelske Fader, førte til mirakler – mirakler som bare kunne utføres av en fullkommen Gud som er mesterlig til å smelte sammen ønsker, forskjeller og gaver på en måte som velsigner hans barn.
Jeg vet at min holdning og mine handlinger enten kan skape eller ødelegge enhet. Jeg vet også at jeg ønsker å skape enhet. Jeg ønsker å oppleve den tryggheten som følger med det å være forenet i Kristus. Jeg ønsker å føle meg nær vår himmelske Fader og Jesus Kristus og la profeter lede meg til dem. Og jeg ønsker å hjelpe og bli hjulpet av andre på min reise her i jordelivet.
Jeg ønsker å velge enhet i Kristus. Jeg er sikker på at det vil gi mer glede!