Bare digitalt
“Tiden for å slutte å bli fornærmet er nå”
“Å bli fornærmet er et valg vi tar. Det er ikke en tilstand som påføres eller påtvinges oss av noen eller noe.”
Hvor mange mennesker er vi i kontakt med til daglig? Hvor mange meldinger eller kommentarer leser vi? Enten det er ansikt til ansikt, over telefon eller gjennom sosiale medier, kan tallene være påfallende høye. På et eller annet tidspunkt vil vi støte på noen som vil si eller gjøre noe som anses støtende, tilsiktet eller ikke.
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har sagt: “Utrustet med handlefrihet er du og jeg den aktive, og vi skal primært virke og ikke bare bli påvirket. Å tro at noen eller noe kan tvinge oss til å føle oss fornærmet, sint, såret eller bitter, reduserer vår moralske handlefrihet og gjør oss til objekter å påvirke. Som handlefrie personer har imidlertid dere og jeg makt til å handle og til å velge hvordan vi vil reagere på en fornærmende eller sårende situasjon.”
Tenk over hvordan du kanskje ville handlet i følgende situasjoner der folk normalt kan bli fornærmet – og grunn på hvordan du kan velge å la være:
-
Du har velvillig tilberedt et måltid for andre. Mens dere spiser, sier noen at maten smaker harsk.
-
Noen nevner at håret ditt ser ustelt ut i en gruppe, og de andre ler.
-
Under en drøfting i Søndagsskolen, etter at du har fortalt om en dyptfølt åndelig opplevelse, er det noen som kritiserer dine ord.
Det er ikke lett å velge hvordan man skal handle og reagere på sårende situasjoner. President Russell M. Nelson minner oss imidlertid på hvor vi kan fokusere isteden: “Når du gjør valg, oppfordrer jeg deg til å se fremover – ha et evig perspektiv. Sett Jesus Kristus først, fordi ditt evige liv er avhengig av din tro på ham og hans forsoning.”
En doktrinær grunnvoll i Kristus
Jesus Kristus er det fullkomne eksempel på en som ikke la andres ord og handlinger påvirke sin plikt (se 1 Nephi 19:9). Under Bergprekenen lærer Jesus oss å elske våre fiender og befaler oss å bli fullkommengjort, noe som er mulig ved hans forsoning (se Matteus 5).
Når vi streber etter å komme nærmere vår himmelske Fader, kan vi gjennom Jesus Kristus motta en kraft som gjør oss i stand til å overvinne våre sår og krenkelser.
Eldste Bednar underviser at “gjennom Jesu Kristi forsonings styrkende kraft, kan dere og jeg bli velsignet så vi kan unngå å ta anstøt”.
Vær en detektiv
Etter en frekk kommentar eller handling kan vi føle behov for å reagere raskt, kanskje sint, eller holde følelsene våre inne til vi brister. Hvordan kan vi ta et skritt tilbake og huske Frelseren?
Ett forslag er å bli vår egen detektiv. Vi kan prøve å forstå følelsene bak krenkelser. Er det misforståelser i kommunikasjonen? Tenker vi med oppbygde følelser eller et klart hode? Hva er det vi responderer på?
Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum har sagt: “Vi [rettferdiggjør] altfor ofte vårt sinne som rettferdig og vår dømmekraft som pålitelig og på sin plass … Vi gjør unntak når det gjelder vår egen bitterhet fordi vi føler at i vårt tilfelle har vi all informasjon vi trenger for å kunne forakte en annen.”
Selv om det kan kreve øvelse å bli vår egen detektiv, kan det å forstå situasjonen og våre egne følelser bedre hjelpe oss å minnes Frelseren, istedenfor å ha negative følelser som kan trekke oss lenger bort.
Etter å ha forsøkt denne fremgangsmåten, er det som ble sagt eller gjort noen ganger fortsatt sårende. I så fall sier eldste Bednar: “Vår fremste plikt [er] å nekte å ta anstøt og så kommunisere på tomannshånd, ærlig og oppriktig, med vedkommende. En slik fremgangsmåte innbyr Den hellige ånds veiledning og kan oppklare misoppfatninger og få frem den sanne intensjonen.”
For ytterligere støtte, les “Emotional Resilience Helps Us to Prepare for Emergencies” og påfølgende underavsnitt i Emergency Preparedness Manual, og ta en titt på kurset i følelsesmessig robusthet [emotional resilience] fra Self-Reliance Services.
Finn fred i dag
Når noen sier eller gjør noe som kan oppfattes som krenkende, kan vi stole på eldste Uchtdorfs påminnelse:
“Vi må erkjenne at vi alle er ufullkomne – at vi er tiggere for Gud …
Ettersom vi alle er avhengige av Guds barmhjertighet, hvordan kan vi nekte andre noe mål av den nåde vi så desperat ønsker for oss selv? Mine kjære brødre og søstre, skulle vi ikke tilgi slik vi ønsker å bli tilgitt?”
Til syvende og sist kommer sann helbredelse ved og gjennom Frelseren, noe som gir oss fred til å fortsette fremover.
“Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke” (Johannes 14:27).