“Hennes offer er akseptabelt”, Liahona, des. 2024.
Sagt av siste dagers hellige
Hennes offer er akseptabelt
Mens vi sang, følte jeg den stille varmen fra Ånden tale til mitt sinn og hjerte.
Da jeg var barn, sang mine foreldre i menighetskoret. Mor var spesielt glad i å synge i julen. Hver julaften rollespilte familien juleevangeliet og sang julesanger. Vi avsluttet alltid med mors favoritt, “Stille natt”.
Da mor var i begynnelsen av 60-årene, fikk hun astma. Flere år med hoste og kamp med sykdommen ødela til slutt stemmen hennes. Hun mistet også hørselen på det ene øret og fikk nedsatt hørsel på det andre øret. Hun forsøkte fortsatt å synge, men ofte bare leste og tenkte hun på teksten til en sang.
En søndag mens jeg besøkte mine foreldre i julen, deltok vi på nadverdsmøtet. Programmet dreide seg om Jesu Kristi fødsel og misjon.
“Jeg kommer ikke til å ha astma i det neste livet, vil jeg vel?” spurte mor meg før møtet begynte.
“Selvfølgelig ikke,” svarte jeg.
Så snakket vi om andre fysiske plager hun ikke lenger ville ha etter oppstandelsen.
“Jeg vil kunne synge igjen,” sa hun.
“Med himmelens kor,” tilføyde jeg.
Da vi sang åpningssalmen “En krybbe var vuggen”, kunne ikke mor høre pianoakkompagnementet. Hun begynte å synge Primær-versjonen av sangen istedenfor versjonen i Salmer, som har en annen melodi. Jeg prøvde å korrigere henne, men hun hadde vanskelig for å høre meg. Under nadverdssalmen fortsatte hun å streve. Hun hadde veldig lyst til å synge, men hennes toneleie var helt feil.
Etter hvert som nadverdsmøtet skred frem, følte jeg varmen fra Ånden og den søte uskylden til barna som bar sitt vitnesbyrd om Frelseren i sang. Så, da forsamlingen begynte å synge avslutningssalmen “Stille natt”, gjorde mor det samme.
Da jeg lyttet til hennes kamp, ønsket jeg av hele mitt hjerte at hun igjen kunne synge julesanger slik hun pleide. Mens hun sang, følte jeg imidlertid Åndens stille varme tale til mitt sinn og hjerte: “Hennes offer er akseptabelt for meg.”
I det øyeblikket fikk min mors stemme en ny skjønnhet, velsignet og helliget av en kjærlig Frelser som så på hennes hjerte. Og slik han gjorde da enken la to skjerver i tempelkisten (se Lukas 21:1–4), gledet han seg over hennes oppriktighet og offer.