“Som kvinner lever vi i et ofte uuttalt globalt søsterfellesskap”, Liahona, des. 2024.
Som kvinner lever vi i et ofte uuttalt globalt søsterfellesskap
Hjelpeforeningen gir oss de praktiske virkemidlene til å oppfylle Jesu Kristi befaling om å elske vår neste som oss selv.
Three Sisters [Tre søstre], av Kathleen Peterson
President Russell M. Nelson underviste at “[kvinner har] blitt velsignet med et unikt moralsk kompass” og at kvinner har “unike åndelige gaver og tilbøyeligheter” til å oppfatte menneskelige behov, til å trøste, undervise og styrke. Våre lokalsamfunn er avhengige av at kvinner utfører sine unike roller som ledere, lærere, omsorgspersoner, helbredere og fredsstiftere.
Som kvinner lever vi i et ofte uuttalt globalt søsterfellesskap. Tidevannet og årstidene i vår biologi og universaliteten i måten vi bærer og oppfostrer menneskeheten på, forbinder oss ordløst på tvers av kulturelle skillelinjer og språkbarrierer.
Jeg har sett hva kvinner gjør når de får kontakt med andre gjennom vårt søsterfellesskap. Jeg har sett kvinner oppløfte hverandre midt i fattigdom. Jeg har sett kvinner ta vare på, fø og oppfostre barn som ikke er deres egne. Jeg har sett kvinner stå der for å beskytte andre mot krigens herjinger. Når den lever opp til sine høye idealer, gir Hjelpeforeningen praktiske virkemidler til å oppfylle Jesu Kristi befaling om å elske vår neste som oss selv.
Det siste tiåret, under flyktningkrisen i Europa, har for eksempel Kirkens medlemmer slått sammen sin tid, sine talenter og sine skatter for å hjelpe mange av de fordrevne folkene som strømmet til Europa. Deres innsats bidro til å lette de desperate forholdene i migrantleirene.
På Filippinene var siste dagers hellige kvinner bekymret over den høye forekomsten av underernæring i deres lokalsamfunn og hvordan det påvirket deres egne familier. De lærte mer om de vanligste årsakene til underernæring og dens ødeleggende livslange effekter. Hjelpeforeninger på menighets- og stavsplan arrangerte ernæringsundersøkelser i Kirkens bygninger for medlemsfamilier og deres naboer, og underviste deretter foreldrene om god ernæring. De henviste de som hadde behov for det til lokale helse- og samfunnstjenester som kunne gi behandling.
Disse kvinnenes innflytelse kom mens de arbeidet til beste for familiene i sine lokalsamfunn. Kvinners viktigste og mest virkningsfulle arbeid utføres fortsatt nær oss: Når vi tar oss av våre egne barn, lærer en venn å lese, tålmodig dekker behovene til en eldre nabo, tilbereder et måltid for de syke eller gråter med en søster som sørger.
Jeg streber etter å være en Jesu Kristi disippel og følge hans eksempel på tjeneste for andre. Hans daglige gjerning var alltid å nå ut til dem som led av angst, en etter en: i privat samtale med den sosialt utstøtte samaritanske kvinnen ved brønnen (se Johannes 4); stoppe opp for å trøste den blødende kvinnen i mengden (se Lukas 8:43–48); Personlig helbredelse av Jairus’ unge datter (se Lukas 8:51–55).
Selv om mitt nåværende arbeid innebærer innsats for å forbedre forholdene for kvinner og barn over hele verden, innser jeg at Kristi viktigste krav til meg som hans disippel, er å se individuelle behov rundt meg og respondere med tålmodighet og kjærlighet.
Organisasjoner kan ikke nå alle mennesker i verden, uansett hvor godt finansiert deres programmer, godt skrevet deres politikk, eller godt utviklet deres diplomati, er. Men gjennom vårt globale søsterfellesskap kan vi nå hver eneste sjel.
Hvem sitt liv kan du meningsfylt forbedre i dag med en barmhjertighetshandling? Jeg oppfordrer deg til å stoppe opp et øyeblikk og be til vår himmelske Fader, den høyeste inspirasjonskilden, og deretter vente stille på veiledning fra Den hellige ånd. Jeg oppfordrer deg til å skrive det ned og gjøre det. Jeg håper at denne enkle øvelsen vil hjelpe deg å innse at vår største suksess vil være å utløse kraften i vårt globale søsterfellesskap.