“Kapitel 62: Pionerene drar til Saltsjø-dalen: juni 1846–juli 1847,” Historier fra Lære og Pakter (2002), 224–29
“Kapitel 62,” Historier fra Lære og Pakter, 224–29
Kapitel 62
Pionerene drar til Saltsjø-dalen
(juni 1846–juli 1847)
Pionerene oppholdt seg fremdeles ved Council Bluffs. De trengte flere sterke menn som kunne hjelpe dem med reisen. De fleste av de unge mennene var med i Mormonbataljonen. Derfor besluttet pionerene at de ikke skulle dra til Klippefjellene før til våren.
Indianerne lot de hellige få noe land på den andre siden av elven. Der bygget de hellige en by som ble kalt Vinter-kvarteret. De laget gater og bygget hus. Noen hus ble laget av tømmer. Andre hjem ble laget i huler i åssidene. Pionerene sådde og plantet.
Brigham Young delte byen opp i ward. Han valgte menn til biskoper. Noen indianere laget vanskeligheter for pionerene. Pionerene satte opp et gjerde rundt byen for å holde ute de indianerne som laget vanskeligheter.
Mens pionerene var i Winter Quarters, mottok Brigham Young en åpenbaring. Herren fortalte ham hvordan folket skulle forberede seg til å dra. Han fortalte Brigham Young hva de skulle gjøre mens de var på reisen.
Herren sa at folket skulle deles opp i små grupper. Hver gruppe skulle ha en leder. Folket skulle adlyde lederne sine. De skulle hjelpe hverandre. De skulle ta seg av familier som manglet mor eller far.
Hver gruppe skulle ha sine egne vogner og sine egne matforsyninger. Hver gruppe skulle ha med noen som kunne reparere vogner, bygge hus, så kom og bygge broer.
Herren fortalte de hellige andre ting de skulle gjøre. De skulle holde hans bud. De skulle holde sine løfter til hverandre. De skulle ikke snakke stygt om hverandre. De skulle være ærlige. De skulle levere tilbake det de lånte, eller ting de fant.
Herren ønsket at pionerene skulle være glade. Han ba dem synge og danse sammen. De skulle ikke være redde. Han ville hjelpe dem. Han fortalte dem at de ville få vanskeligheter. Men vanskelighetene ville gjøre dem til bedre mennesker. De ville bli velsignet.
Brigham Young gjorde det Herren ba ham gjøre. Han delte folket i grupper. Hver gruppe hadde alt de ville trenge for å bygge en by i fjellene.
De hellige holdt en konferanse. Så valgte Brigham Young ut en gruppe som skulle dra først. Det var 143 menn, tre kvinner og to barn. Neste dag forlot den første gruppen Winter Quarters.
Alle hadde en spesiell oppgave å gjøre underveis. Kvinnene tok seg av barna. De laget maten. Alle mennene hadde geværer for å beskytte folket og dyrene.
Pionerene reiste hele dagen. Om kvelden slo de leir. De plasserte vognene i en sirkel. Mennesker og dyr oppholdt seg inne i sirkelen. De laget bål og kokte mat.
De danset og sang. En av sangene var «Kom, hellige.» Den fikk pionerene til å føle seg bedre til mote.
En mann blåste i hom for å fortelle at det var sengetid. Pionerene holdt bønn og la seg.
Pionerene reiste langt over slettene. De reiste i fire måneder. De møtte andre mennesker på veien. Noen av dem var pelsjegere. De fortalte Brigham Young at han ikke måtte dra til Klippefjellene. De sa at ingen avling kunne vokse der.
Andre sa til Brigham Young at han skulle føre de hellige til California. Men Brigham Young sa at Herren hadde vist ham hvor de hellige skulle dra. Han ville adlyde Herren.
Til slutt kom pionerene til fjellene. Det var vanskelig å komme frem.
Brigham Young ble syk. Han kunne ikke reise særlig fort. Han valgte noen menn som skulle dra i forveien. Han ba dem dra til den store Saltsjø-dalen. De skulle begynne å dyrke jorden.
Mennene førte vognene sine over fjellene. De dro ned og inn i dalen. De slo leir ved en bekk.
De ba til Herren. De ba ham velsigne de frøene de skulle til å så. Så sådde mennene.
Neste dag kom Brigham Young og pionerene til dalen. Brigham Young så utover dalen fra vognen sin. Han visste at det var stedet hvor Herren ønsket at de hellige skulle bo. Brigham Young sa: «Dette er det riktige stedet. Kjør videre.» De hellige kjørte vognene nedover og inn i dalen. Det var 24. juli 1847.