Kapittel 1

Evangeliets gjengivelse – En ny dag gryr

“Dette strålende evangelium ble innvarslet da Faderen og Sønnen viste seg for den unge gutten Joseph.”

Fra Gordon B. Hinckleys liv

Gjennom hele sitt liv hadde president Gordon B. Hinckley dyp respekt for personene og stedene som var knyttet til evangeliets gjengivelse. Han følte spesiell takknemlighet for Joseph Smith og hans rolle i gjenopprettelsen, og han talte om “en stadig voksende trang til å bære vitnesbyrd om profeten Joseph Smiths guddommelighet og misjon”.¹

I 1935, da Gordon var på vei hjem fra sin misjon i England, besøkte han og andre hjemvendende misjonærer Den hellige lund og Cumorah-høyden. De stoppet også ved Carthage fengsel, der profeten Joseph og Hyrum Smith led martyrdøden. De vandret gjennom de støvete gatene i Nauvoo, hvor forviste hellige hadde gjort et sumpområde til en vakker by. Refleksjoner over de tidlige helliges prøvelser og seire gikk utvilsomt gjennom Gordons tanker mens han var på disse stedene, og da han fortsatte vestover langs pionerenes rute til Salt Lake City.

Gordon B. Hinckley vendte tilbake til de hellige stedene knyttet til gjenopprettelsen mange flere ganger i årene som fulgte. Under Det første presidentskaps juleandakt 3. desember 2000 fortalte han om denne personlige opplevelsen under et besøk til Den hellige lund:

“For noen år siden ble jeg sendt til en stavskonferanse i Rochester, New York. På lørdag sa jeg til brødrene som var med meg: ‘La oss stå opp tidlig søndag morgen og dra til Den hellige lund før konferansen.’ Alle var enige i dette. Svært tidlig denne vårlige sabbatsdagen, dro dermed misjonspresidenten, stavspresidenten, regionalrepresentanten og jeg til Palmyra, og gikk inn i lunden. Ingen andre var der. Det var både fredfullt og vakkert. Det hadde regnet i løpet av natten. Det var nye små blader på trærne.

Vi snakket lavmælt med hverandre. Vi knelte ned på den fuktige bakken og ba. Vi hørte ingen røst. Vi så ikke et syn. Men på en udefinerbar måte fikk hver av oss en bekreftelse i vårt sinn på at, ja, det skjedde her akkurat slik Joseph sa det skjedde. Det var her at Gud vår evige Fader og hans elskede Sønn, den oppstandne Herre Jesus Kristus, viste seg for den 14 år gamle gutten og snakket med ham. Deres makeløse lys hvilte på ham, og han ble undervist om hva han skulle gjøre.

Denne storslagne hendelsen, det første syn, trakk forhenget til side, og åpnet for gjenopprettelsen av Kristi kirke på jorden. Den kom ut av villmarkens mørke og tidligere tiders dysterhet til en strålende daggry. Mormons bok fulgte som enda et vitnesbyrd om vår Herre Jesus Kristus. Hans hellige og guddommelige prestedømme ble gjengitt ved håndspåleggelse av dem som hadde det i oldtiden. Nøkler og myndighet ble skjenket profeten og hans medarbeidere. Oldtidens kirke fantes igjen på jorden, med alle velsignelser, all myndighet, alle læresetninger, alle nøkler og alle prinsipper fra tidligere evangelieutdelinger. Det er [Kristi] kirke. Den bærer hans navn. Den styres av hans prestedømme. Det finnes ikke noe annet navn under himmelen som menneskene må bli frelst ved. Joseph Smith… ble hans store testator.”²

Gordon B. Hinckleys læresetninger

Etter Frelserens død drev kirken han hadde opprettet, ut i frafall.

[Jesus Kristus] var og er den store og sentrale person i menneskenes historie, høydepunktet for alle menneskenes tidsepoker.

Før sin død hadde han kalt og ordinert apostler. De fortsatte arbeidet en periode. Kirken ble etablert.³

Etter Frelserens død drev kirken han hadde opprettet, ut i frafall. Følgende ord av Jesaja ble oppfylt: “Jorden er vanhelliget under dem som bor på den. For de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt” (Jesaja 24:5).⁴

Paulus brev manet til styrke blant Kristi tilhengere, så de ikke skulle falle i overtredelse. Men frafallets ånd fikk til slutt overhånd.⁵

Århundrene gikk. En mørk sky la seg over jorden. Jesaja beskrev den slik: “Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene” (Jesaja 60:2).

Det var en tid med utplyndring og lidelse, preget av lange og blodige konflikter… Det var en tid med håpløshet, en tid med herrer og tjenere.

De første tusen år gikk, og det annet årtusen grydde. Dets første århundrer var en fortsettelse av de forrige. Det var en tid fylt av frykt og lidelse.⁶

Renessansen og reformasjonen bidro til å berede veien for evangeliets gjengivelse.

På en eller annen måte ble et lys tent i denne lange mørketiden. Renessansen bragte med seg en oppblomstring av lærdom, kunst og vitenskap. Det oppsto en bevegelse av dristige og fryktløse menn og kvinner som vendte seg mot himmelen i erkjennelse av Gud og hans guddommelige Sønn. Vi kaller det reformasjonen.⁷

Reformatorer gikk inn for å forandre [den kristne] kirken, spesielt menn som Luther, Melanchton, Huss, Zwingli og Tyndale. Dette var menn med stort mot, og noen av dem led en grusom død på grunn av sin tro. Protestantismen oppsto med sitt krav om reformasjon. Da reformasjonen ikke ble gjennomført, organiserte reformatorene sine egne kirker. De gjorde dette uten prestedømsmyndighet. Deres eneste ønske var å finne et passende sted hvor de kunne tilbe Gud slik de mente han skulle tilbes.

Mens denne gjærende uro fant sted i den kristne verden, var politiske krefter også i sving. Så kom den amerikanske uavhengighetskrigen, som resulterte i en ny nasjon, hvis grunnlov sa at myndighetene ikke skulle blande seg inn i religiøse saker. En ny tid var innledet, en strålende tid. Her var det ikke lenger noen statskirke. Ingen trosretning ble favorisert fremfor en annen.

Etter århundrer med mørke og lidelse og kamp var tiden moden for å gjengi evangeliet. Oldtidens profeter hadde talt om denne lenge etterlengtede tid.

Hele fortidens historie hadde forutsett denne tid. Århundrene med all sin lidelse og alt sitt håp hadde kommet og gått. Nasjonenes allmektige dommer, den levende Gud, besluttet at de tider som profetene hadde talt om, var kommet. Daniel hadde forutsett en sten som ble revet løs, men ikke med hender, og som ble til et stort fjell som fylte hele jorden [se Daniel 2:35, 44].⁸

Gjenopprettelsen ble innvarslet da Faderen og Sønnen viste seg for Joseph Smith.

Etter at mange generasjoner hadde levd på jorden – mange av dem i konflikt, hat, mørke og ugudelighet – kom den strålende nye gjenopprettelsens tid. Dette strålende evangelium ble innvarslet da Faderen og Sønnen viste seg for gutten Joseph.⁹

Tenk hvor bemerkelsesverdig dette synet i 1820 var, da Joseph ba i skogen, og både Faderen og Sønnen viste seg for ham. En av disse talte til ham, kalte ham ved navn og sa, idet han pekte på den andre: “Dette er min elskede Sønn. Hør ham!” (Joseph Smith – Historie 1:17)

Noe lignende hadde aldri hendt før. Man kan lure på hvorfor det var så viktig at både Faderen og Sønnen viste seg. Jeg tror det var fordi de innledet evangelieutdelingen i tidenes fylde, den siste evangelieutdeling, da elementene fra alle tidligere evangelieutdelinger skulle samles til ett. Dette skulle bli det siste kapittel i den lange krøniken om Guds handlemåte med jordens menn og kvinner.¹⁰

Ethvert krav vi gjør på å ha guddommelig myndighet, enhver sannhet vi fremsetter om dette verks gyldighet, har sin opprinnelse i den unge profetens første syn. Uten det ville vi ikke hatt stort å si. Det var den store innledningen til evangelieutdelingen i tidenes fylde, da Gud lovet at han ville gjengi all makt, alle gaver og velsignelser som hadde tilhørt alle tidligere evangelieutdelinger.¹¹

Prestedømmets myndighet og nøkler ble gjengitt.

statue ved stedet for prestedømmets gjengivelse — Det melkisedekske prestedømmes myndighet og nøkler ble gjengitt til jorden som en del av gjenopprettelsen.

Da døperen Johannes gjenga Det aronske prestedømme, la han sine hender på Joseph Smiths og Oliver Cowderys hode og sa: “Til dere, mine medtjenere, overdrar jeg i Messias’ navn, Arons prestedømme, som har nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse” (L&p 13:1).¹²

Deretter fulgte et besøk av Peter, Jakob og Johannes, vår Herre Jesu Kristi apostler, som overdro Joseph og Oliver Cowdery Det melkisedekske prestedømme, som disse apostlene hadde mottatt ved håndspåleggelse av Herren selv.¹³

Tre av [Frelserens apostler] – Peter, Jakob og Johannes – kom til Joseph og Oliver et sted “i villmarken” ved Susquehanna-elvens bredd (se L&p 128:20). De la sine hender på deres hode og overdro denne hellige myndigheten til dem …

Jeg kan spore mitt prestedømme i direkte linje til denne begivenheten. Linjen er som følger: Jeg ble ordinert av David O. McKay, som ble ordinert av Joseph F. Smith, som ble ordinert av Brigham Young, som ble ordinert av de tre vitner, som ble ordinert av Joseph Smith jr. og Oliver Cowdery, som ble ordinert av Peter, Jakob og Johannes, som ble ordinert av Herren Jesus Kristus.

På lignende måte har det kommet til [hver eneste bærer av Det melkisedekske prestedømme]. Hver av dere brødre som bærer dette prestedømmet, har også mottatt det i direkte linje fra overdragelsen som ble utført av Peter, Jakob og Johannes.¹⁴

Gjennom Joseph Smith åpenbarte Herren sannheter som skiller oss ut fra andre kirkesamfunn.

Tillat meg å nevne noen av de mange læresetninger og skikker som skiller oss fra alle andre kirker, og alle har kommet ved åpenbaring til den ungdommelige profeten. De er kjente for dere, men de er verd gjentagelse og ettertanke.

Guddommen

Den første av disse er… at Gud selv og hans elskede Sønn, den oppstandne Herre Jesus Kristus, tilkjennega seg. Denne store åpenbaring av Guddommen er etter mitt skjønn den største begivenhet siden vår Herres fødsel, liv og død og oppstandelse i tidenes midte.

Vi har ingen opptegnelse om andre jevnbyrdige begivenheter.

I århundrer har mennesker kommet sammen og argumentert om Guddommens natur. Konstantin innkalte lærde fra forskjellige fraksjoner i Nikea i år 325. Etter å ha debattert bittert i to måneder, kom de i minnelighet frem til en definisjon som i generasjoner har vært troserklæringen blant kristne om Guddommen.

Jeg oppfordrer dere til å lese definisjonen og sammenligne den med gutten Josephs erklæring. Han sier helt enkelt at Gud sto foran ham og talte til ham. Joseph kunne se ham og kunne høre ham. Han var i skikkelse som en mann, med et følbart legeme. Ved hans side sto den oppstandne Herre, en adskilt person, som han presenterte som sin elskede Sønn og som også Joseph talte med.

Jeg tror at i den korte tiden dette betydningsfulle synet varte, lærte Joseph mer om Guddommen enn alle disse lærde og geistlige i tidligere tider.

I denne guddommelige åpenbaringen ble det bekreftet over all tvil at vår Herre Jesus Kristus virkelig oppsto.

Denne kunnskapen om Guddommen, skjult for verden i århundrer, var det første Gud åpenbarte til sin utvalgte tjener.¹⁵

Mormons bok som et vitne sammen med Bibelen

maleri, én hyrde — “Mormons bok… taler som en røst fra støvet til vitnesbyrd om Guds Sønn.”

Jeg går så over til en annen meget viktig ting som Gud åpenbarte.

Den kristne verden aksepterte Bibelen som Guds ord. De fleste har ingen anelse om hvordan den kom til oss.

Jeg er nettopp ferdig med å lese en nylig utgitt bok av en kjent vitenskapsmann. Det er tydelig ut fra de opplysninger han gir, at de forskjellige bøkene i Bibelen ble sammenfattet tilsynelatende usystematisk. I noen tilfeller var ikke skriftene forfattet før lenge etter de begivenheter de beskriver. Man ledes til å spørre: “Er Bibelen sann? Er den virkelig Guds ord?”

Vi svarer at den er det, så langt som den er riktig oversatt. Herrens hånd var med i dens tilblivelse. Men den står ikke alene. Det er et annet vitne om dens betydningsfulle og viktige sannheter.

Skriftene erklærer at “på to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast” (2 Korinterbrev 13:1).

Mormons bok har fremkommet ved Guds gave og kraft. Den taler som en røst fra støvet til vitnesbyrd om Guds Sønn. Den taler om Hans fødsel, om hans virke, om hans korsfestelse og oppstandelse, og om at han viste seg for de rettferdige i landet Overflod på det amerikanske kontinent.

Den er noe håndgripelig som kan håndteres, som kan leses, som kan settes på prøve. Den har mellom sine permer et løfte om sin guddommelige opprinnelse. Millioner har nå satt den på prøve og funnet at den er en sann og hellig opptegnelse …

Slik Bibelen er et testamente om den gamle verden, er Mormons bok testamentet om den nye. De står hånd i hånd i sin erklæring om at Jesus er Faderens Sønn …

Denne hellige boken, som fremkom som en åpenbaring av Den allmektige, er i sannhet et annet vitne om vår Herres guddommelighet.¹⁶

Prestedømsmyndighet og Kirkens organisasjon

Prestedømmet er myndighet til å handle i Guds navn… Jeg har lest [en] bok nylig [som] omhandler frafallet fra den opprinnelige kirke. Hvis den kirkens myndighet gikk tapt, hvordan skulle den erstattes?

Prestedømsmyndighet kom fra det eneste stedet den kunne komme fra, og det er fra himmelen. Den ble gitt ved deres hender som innehadde den da Frelseren var på jorden …

Hvor vakkert det er å se det gjenopprettelsens mønster bli åpenbart som førte til organiseringen av Kirken i 1830… Kirkens navn kom ved åpenbaring. Hvem sin kirke var det? Var det Joseph Smiths? Var det Oliver Cowderys? Nei, det var Jesu Kristi gjenopprettede kirke på jorden i disse siste dager.¹⁷

Familien

En annen stor og enestående åpenbaring til profeten var planen for familiens evige bestående.

Familien er skapt av Den allmektige. Den representerer det helligste av alle forhold. Den representerer den alvorligste av alle forpliktelser. Den er samfunnets grunnleggende enhet.

Ved åpenbaring fra Gud til hans profet kom læren og myndigheten hvorved familier besegles til hverandre, ikke bare for dette liv, men for all evighet.¹⁸

Små barns uskyld

At små barn er uskyldige, er en annen åpenbaring Gud har gitt gjennom profeten Joseph Smith. Det er alminnelig praksis å døpe spedbarn for å fjerne virkningene av det som betegnes som Adam og Evas synd. Ifølge gjenopprettelsens lære er dåpen til forlatelse for ens egne synder. Det blir en pakt mellom Gud og mennesket. Den utføres ved ansvarsalderen, når folk er gamle nok til å skille mellom riktig og galt. Den skjer ved nedsenkning som symbol på Jesu Kristi død og begravelse og at han kom frem i oppstandelsen.¹⁹

Frelse for de døde

Jeg nevner videre en annen åpenbart sannhet. Vi har fått vite at Gud ikke gjør forskjell på folk, og likevel er det ikke i noen annen kirke, så vidt jeg vet, sørget for at de på den andre siden av sløret kan motta enhver velsignelse som tilbys de levende. Den strålende læren om frelse for de døde er unik for denne Kirken… De døde gis de samme muligheter som de levende. Hvilken fantastisk strålende forordning Den allmektige har gitt gjennom åpenbaring til sin profet.²⁰

Guds barns natur, hensikt og muligheter

Menneskets evige natur er åpenbart. Vi er Guds sønner og døtre. Gud er vår ånds Far. Vi levde før vi kom hit. Vi hadde personlighet. Vi ble født i dette liv ifølge en guddommelig plan. Vi er her for å få prøvet vår verdighet ved å bruke den handlefrihet som Gud har gitt oss. Når vi dør, skal vi fortsatt leve. Vårt evige liv foregår i tre faser: først vårt førjordiske liv, så vårt liv på jorden, og så vårt liv etter døden. Ved døden dør vi i denne verden og går gjennom sløret inn i den sfære vi er verdige til å tre inn i. Dette er igjen en unik, særegen og skattet lære i denne Kirken som har kommet ved åpenbaring.²¹

Nyere åpenbaring

Jeg gir denne korte oppsummeringen av den enorme mengde kunnskap og myndighet som Gud har skjenket gjennom sin profet… Det er en ting til jeg må nevne. Det er prinsippet åpenbaring i vår tid. Trosartikkelen som profeten skrev, erklærer:

“Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nå åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike” (Trosartiklene 1:9).

En voksende kirke, en kirke som utbres over hele jorden i disse flokete tider, har konstant behov for åpenbaring fra himmelens trone for å lede den og føre den fremover.

Ved bønn og ved å iherdig søke Herrens vilje vitner vi om at vi mottar veiledning, åpenbaring kommer og Herren velsigner sin kirke på dens vei mot sin bestemmelse.

På den solide grunnvoll som profeten Josephs guddommelige kall og Guds åpenbaringer utgjør, som kom gjennom ham, fortsetter vi fremad.²²

Jeg står her som nummer femten i rekken fra Joseph Smith og bærer profetens kappe som falt på ham, og jeg erklærer høytidelig mitt vitnesbyrd om at profeten Josephs beretning om [gjenopprettelsens begivenheter] er sann, at Faderen… bar vitnesbyrd om sin Sønns guddommelighet, at Sønnen instruerte den unge profeten, og at det fulgte en rekke begivenheter som førte til organiseringen av “den eneste sanne og levende kirke på hele jordens overflate” [L&p 1:30].²³

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Hvorfor trengte verdens innbyggere at Jesu Kristi kirke ble gjenopprettet og hans evangelium ble gjengitt? (Se del 1.) Hvordan beredte Herren veien for evangeliets gjengivelse? (Se del 2.)
Tenk på president Hinckleys læresetninger om det første syn (se del 3). Hvordan har ditt vitnesbyrd om det første syn påvirket deg?
Hvorfor var det nødvendig at prestedømmet ble gjengitt av himmelske sendebud? (Se del 4.) Hvorfor er det viktig at bærere av Det melkisedekske prestedømme kan spore sin prestedømsmyndighet til Jesus Kristus?
Gjennomgå sammendraget av noen av de sannheter som kom ved åpenbaring til profeten Joseph Smith, i del 5. Hvordan har disse sannhetene vært til velsignelse for deg? Hvordan kan vi hjelpe barn å forstå og verdsette disse sannhetene?

Aktuelle skriftsteder

Jesaja 2:1–3; Apostlenes gjerninger 3:19–21; Åpenbaringen 14:6–7; 2 Nephi 25:17–18; L&p 128:19–21

Studiehjelpemidler

“Du får mest ut av ditt studium av evangeliet når du undervises av Den hellige ånd. Begynn alltid ditt studium av evangeliet med å be om at Den hellige ånd må hjelpe deg å lære” (Forkynn mitt evangelium [2004], 18).