Kapittel 23

Velsignelsene ved det hellige tempel

“Tempelordinansene blir de største velsignelser Kirken kan tilby.”

Fra Gordon B. Hinckleys liv

“Jeg tror at intet medlem av Kirken har mottatt det beste som denne Kirken har å tilby, før han eller hun har mottatt sine tempelvelsignelser i Herrens hus,” sa president Gordon B. Hinckley på prestedømsmøtet under generalkonferansen i oktober 1997. “Derfor gjør vi alt vi kan for å fremskynde oppføringen av disse hellige bygningene, og gjøre velsignelsene som mottas der, mer allment tilgjengelig.”¹ Han nevnte flere templer som var i forskjellige stadier av planlegging og oppføring, og så bekjentgjorde han noe som skulle forandre livet til mennesker over hele verden:

“Men det er mange områder av Kirken som er avsidesliggende, hvor medlemstallet er lite, og som med liten sannsynlighet vil vokse mye i nær fremtid. Skal de som bor på disse stedene, for alltid nektes tempelordinansenes velsignelser? Under et besøk til et slikt område for noen måneder siden, grunnet vi på dette spørsmålet i bønn. Svaret, tror vi, kom klart og tydelig.

Vi skal bygge små templer i noen av disse områdene… De [vil bli bygget] etter tempelstandard, som er mye høyere en møtehusstandard. De [vil] ivareta dåp for de døde, begavelsesseremonien, besegling og alle andre ordinanser som kan mottas i Herrens hus for både levende og døde.”²

Inspirasjonen til denne planen hadde begynt mer enn 20 år tidligere, da president Hinckley var formann for Kirkens tempelkomité. Han var bekymret over at mange siste-dagers-hellige ikke hadde enkel tilgang til templets velsignelser, og skrev i dagboken sin: “Kirken kunne ha bygget [mange mindre] templer for kostnaden av Washington tempel [som da var under oppføring]. Da ville templene komme til folket, istedenfor at folket må reise store avstander for å komme til dem.”³

I 1997 blåste en åpenbaring fra Herren liv i denne tanken. President Hinckley delte noe om denne åpenbaringen da han holdt innvielsesbønnen for Colonia Juárez Chihuahua Mexico tempel. “Det var her i Nord-Mexico,” sa han i sin bønn, “at du åpenbarte ideen og planen for et mindre tempel, komplett i alle nødvendige detaljer, men tilpasset i størrelse til behovet og omstendighetene til Kirkens medlemmer i denne del av din vingård. Denne åpenbaringen kom av et ønske og en bønn om å hjelpe ditt folk i disse koloniene som har vært sanne og trofaste.”⁴

Seks måneder etter at han hadde bekjentgjort planen om å bygge mindre templer, gjorde president Hinckley en annen viktig bekjentgjørelse:

“Vi har hatt en utstrakt reisevirksomhet blant Kirkens medlemmer. Jeg har vært sammen med mange som har svært lite av denne verdens gods. Men de har en brennende tro i sitt hjerte på dette siste-dagers verk. De elsker Kirken. De elsker evangeliet. De elsker Herren, og ønsker å gjøre hans vilje. De betaler sin tiende, uansett hvor beskjeden den er. De gjør store ofre for å besøke templene. De reiser i dagevis i ett strekk i busser med dårlig standard og i gamle båter. De sparer penger og forsaker mye for å klare alt dette.

De trenger templer i nærheten – små, vakre, praktiske templer. Følgelig benytter jeg denne anledningen til å kunngjøre for hele Kirken et program for å bygge ca. 30 mindre templer umiddelbart …

Dette vil være en enorm oppgave. Intet som kommer i nærheten av dette, har noensinne blitt prøvd før… Totalt blir dette 47 nye templer i tillegg til de 51 som nå er i drift. Jeg tror det er best vi føyer til to til, så det blir akkurat 100 innen utgangen av dette århundret, og siden det da er 2000 år ‘etter vår Herre og Forløser, Jesu Kristi komme i kjødet’ (L&p 20:1). I dette programmet går vi frem i en målestokk vi aldri før har opplevd.”⁵

1. oktober 2000 innviet president Hinckley Boston Massachusetts tempel, tempel nummer 100 i drift. Innen utgangen av året innviet han to templer i Brasil. Og da han døde 27. januar 2008, hadde Kirken 124 templer i drift, med ytterligere 13 bekjentgjort. Av de 124 templene i drift hadde president Hinckley deltatt i planleggingen og byggingen av de fleste av dem, og hadde personlig innviet 85 av dem.

Selv om president Hinckley bekjentgjorde et stort antall nye templer, og selv om han frydet seg over deres skjønnhet, minnet han siste-dagers-hellige om hensikten med disse hellige bygningene – å velsigne enkeltpersoner og familier, én etter én. Om San Diego California tempel sa han: “For en storslagen og vakker bygning dette er. Men uansett hvor vakker bygningen er, er den bare et middel for å nå et mål, og ikke et mål i seg selv. Bygningen ble reist og innviet for å utføre de hellige ordinanser som Herren har åpenbart i denne tid.”⁶

Ved en annen anledning sa han: “Ingen har hele evangeliet før han er i stand til å motta [templets ordinanser]. Og ansvaret påhviler oss for å sørge for at bygningene er tilgjengelig. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg vil leve, men jeg håper å ende mine dager mens jeg bygger Herrens templer og bringer templene til folket, slik at de kan motta de fantastiske velsignelsene som kan oppnås [der].”⁷

Gordon B. Hinckleys læresetninger

Templer er uttrykk for vårt vitnesbyrd, og de representerer det ypperste i vår religionsutøvelse.

Hvert tempel som er oppført av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, står som et uttrykk for dette folks vitnesbyrd om at Gud vår evige Fader lever, at han har en plan for å velsigne sine sønner og døtre i alle generasjoner, at hans elskede Sønn Jesus Kristus, som ble født i Betlehem i Judea og korsfestet på Golgatas kors, er verdens Frelser og Forløser, hvis sonoffer muliggjør oppfyllelsen av denne planen ved at alle som godtar og etterlever evangeliet, mottar evig liv.⁸

Alt som foregår i templet, er oppbyggende og foredlende. Det handler om livet her og livet etter døden. Det handler om den enkeltes betydning som et Guds barn. Det handler om familiens betydning som noe Den allmektige har skapt. Det handler om ekteskapets evighet. Det handler om å oppnå større herlighet. Det er lysets, fredens og kjærlighetens sted, hvor vi behandler det som angår evigheten.⁹

Ethvert tempel… har faktisk vært et monument over vår tro på at menneskesjelen er udødelig, at dette jordelivets fase som vi gjennomlever, er en del av en stadig stigning oppover, så å si, og at likeså sikkert som det er liv her, vil det være liv der. Det er vår faste tro. Den kommer gjennom Frelserens forsoning, og templet blir, som jeg har antydet, en bro fra dette liv til det neste. Templet har med det udødelige å gjøre.¹⁰

Disse enestående og praktfulle bygningene og ordinansene som forrettes i dem, representerer det ypperste i vår gudsdyrkelse. Disse ordinansene blir de dypeste uttrykk for vår teologi.¹¹

Det som er hellig, fortjener hellig omtenksomhet… Når dere går ut gjennom dørene til Herrens hus, må dere være trofaste mot en hellig tillit om ikke å omtale det som er hellig og helliggjort.

Herren har sagt: “Husk at det som kommer fra det høye, er hellig og må omtales med forsiktighet og ved Åndens tilskyndelse.” (L&p 63:64.) Og igjen: “Vis ikke ringeakt for hellige ting.” (L&p 6:12.)¹²

Gjennom templets ordinanser mottar vi evangeliets største velsignelser.

Disse templene, som nå er spredt ut over jorden, er nødvendige for å oppnå fullstendig oppfyllelse av Frelserens forsoning. Ved det hellige prestedømmes myndighet vil det her bli forrettet de ordinanser som fører ikke bare til frelse, men også til evig opphøyelse.¹³

Jesus Kristus, Guds Sønn, ga sitt liv på Golgatas kors for å sone for menneskehetens synder. Dette var et stedfortredende offer for hver enkelt av oss. På grunn av dette offeret fikk vi løftet om oppstandelse for alle. Dette har kommet ved Guds nåde, uten noen innsats fra menneskenes side. Og i tillegg til dette, ved Det hellige prestedømmes nøkler som ble overdratt til De tolv av Herren da han vandret blant dem, nøkler som ble gjengitt i denne evangelieutdeling av dem som hadde dem i oldtiden – gjennom disse har vi fått større velsignelser, blant annet de unike og bemerkelsesverdige ordinansene som forrettes i Herrens hus. Bare i disse ordinansene blir “prestedømmets fylde” utøvd. (L&p 124:28.)¹⁴

Tempelordinansene [er] de største velsignelser Kirken kan tilby.¹⁵

Templets velsignelser til både menn og kvinner som er verdige til å komme inn… omfatter tvetting og salving slik at vi kan bli rene for Herren. De omfatter undervisning der vi blir gitt en begavelse av forpliktelser og velsignelser som motiverer oss til adferd som er forenlig med evangeliets prinsipper. De innbefatter de beseglende ordinanser ved hvilke det som blir bundet på jorden, skal være bundet i himmelen, og sørge for familiens kontinuitet.¹⁶

Jeg ble [en gang] kalt til sykehussengen til en mor i terminalfasen av en alvorlig sykdom. Hun døde kort tid senere, og etterlot seg mann og fire barn, blant dem en liten gutt på seks år. Det var sorg, dyp, intens og tragisk. Men gjennom deres tårer skinte en tro som er vakker og sikker, om at like sikkert som det nå var en sørgelig adskillelse, ville det en dag bli en gledelig gjenforening, for dette ekteskapet hadde begynt med besegling for tid og evighet i Herrens hus ved Det hellige prestedømmes myndighet …

Mange har reist [store avstander] for å motta tempelekteskapets velsignelser. Jeg har sett en gruppe siste-dagers-hellige fra Japan som – før det ble bygget et tempel i deres hjemland – hadde avstått fra mat for å kunne gjennomføre den lange reisen til Laie Hawaii tempel. Før vi hadde et tempel i Johannesburg, møtte vi dem som hadde gått uten nødvendigheter for å få råd til den 11 000 km lange flyreisen fra Syd-Afrika til templet i Surrey i England. De hadde et lys i øynene og et smil om munnen, og de vitnet om at det var verdt uendelig mye mer enn alt det hadde kostet.

På New Zealand for mange år siden hørte jeg vitnesbyrdet til en mann fra den andre siden av Australia som, etter tidligere å ha blitt beseglet ved sivil myndighet og deretter sluttet seg til Kirken sammen med sin hustru og sine barn, hadde reist hele veien over det svære kontinentet, og så over Tasmanhavet til Auckland og ned til templet i den vakre dalen Waikato. Så vidt jeg husker, sa han: “Vi hadde ikke råd til reisen. Våre jordiske eiendeler besto av en gammel bil, møblene våre og tallerknene våre. Jeg sa til familien: ‘Vi har ikke råd til å reise.’ Deretter så jeg på ansiktene til min vakre hustru og våre vakre barn, og sa: ‘Vi har ikke råd til ikke å dra. Hvis Herren vil gi meg styrke, kan jeg arbeide og tjene nok til en annen bil, andre møbler og andre tallerkner, men hvis jeg skulle miste disse mine kjære, ville jeg i sannhet være fattig både i livet og i evigheten.’”¹⁷

Det er ikke til å undre seg over, mine brødre og søstre, at ved åpningen av… templer har jeg sett sterke menn gråte og omfavne sin hustru ved altrene i disse hellige hus. Jeg har sett fedre og mødre gråte når de har omfavnet sine barn ved de samme altrene. Ved den myndighet som utøves her, har de lært at hverken tid eller død kan ødelegge båndene som forener dem.¹⁸

Templet er et hellig tilfluktssted for tjeneste hvor vi mottar frelsende ordinanser på vegne av dem som døde uten å motta evangeliet.

Det har vært utallige millioner som har levd på jorden og som aldri fikk anledning til å høre evangeliet. Skal de nektes de velsignelser som gis i Kirkens templer?

Gjennom levende stedfortredere for de døde er de samme ordinansene tilgjengelige for dem som har forlatt jordelivet. I åndeverdenen er de så fri til å godta eller avvise de jordiske ordinansene som ble utført for dem, herunder dåp, vielse og besegling av familiebånd. Det må ikke være noen tvang i Herrens verk, men det må finnes anledning.¹⁹

Dette er et hellig tilfluktssted hvor man utfører tjeneste. Det meste av det arbeid som utføres i dette hellige hus, utføres stedfortredende på vegne av dem som har gått til den andre siden av dødens slør. Jeg kjenner ikke til noe arbeid som kan sidestilles med dette. Det kommer nærmere Guds Sønns stedfortredende offer på vegne av menneskeheten enn noe annet arbeid jeg vet om. Det forventes ingen takk fra dem som i verdenen utenfor vår egen, nyter godt av denne hellige tjeneste. Det er de levendes tjeneste for de døde. Det er en tjeneste som utføres fullstendig uselvisk.²⁰

Gutter og jenter i stort antall har… blitt minnet om at disse templene ikke bare er for deres foreldre, men også for dem. Når de er 12 år, kan de komme inn i Herrens hus og utføre dåp stedfortredende for dem som er på den andre siden av dødens slør. Hvilken stor og uselvisk tjenestegjerning dette er! Så strålende det er for vår ungdom å bli involvert i denne totalt uselviske gjerning på vegne av dem som er ute av stand til å hjelpe seg selv.

Hånd i hånd med… økt tempelaktivitet pågår en økning i vårt slektshistoriske arbeid. Datamaskiner fremskynder dette arbeidet på mange forskjellige områder, og folk drar fordel av de nye teknikkene som tilbys dem. Hvordan kan noen komme til en annen konklusjon enn at Herren har sin hånd med i alt dette? Etter hvert som datatilgangen utvikles, øker antallet templer for å ta hånd om det akselererende slektshistoriske arbeidet.²¹

Vi har ansvaret for å velsigne for evig alle som har levd på jorden, de utallige generasjoner av menn og kvinner som har levd på jorden, alle som i dag lever på jorden, og alle som kommer til å leve på jorden. Vi har et enormt ansvar. Vi må stå litt rakere og arbeide litt hardere for å klare det.²²

De som er på den andre siden, som ikke er døde, men som lever i ånden, vil fryde og glede seg når de våkner og går fremover på veien til “udødelighet og evig liv” (Moses 1:39).²³

Store velsignelser venter oss når vi holder oss verdige og reiser til templet ofte.

Jeg utfordrer hver enkelt av dere i dag til å sette deres liv i orden, til å være verdig til å reise til Herrens hus og der ta del i de velsignelser som venter dere… Kravene er store, men velsignelsene er større.²⁴

Jeg ber inntrengende vårt folk overalt, med all den overtalelsesevne jeg er i besittelse av, om å leve verdig til å ha tempelanbefaling, til å skaffe seg en og se på den som et dyrebart aktivum, samt anstrenge seg mer for å komme til Herrens hus og ta del i den ånd og de velsignelser som finnes der.²⁵

Enten dere kan gå [i templet] ofte eller ikke, bør dere kvalifisere dere til en tempelanbefaling og ha den i lommen. Det vil være en påminnelse for dere om hva som forventes av dere som siste-dagers-hellige.²⁶

Jeg er sikker på at enhver mann eller kvinne som reiser til templet i en oppriktighetens og troens ånd, kommer ut av Herrens hus som en bedre mann eller kvinne. Det er behov for stadig forbedring i livet for oss alle. Det er av og til behov for å forlate verdens støy og uroligheter og gå innenfor veggene til et hellig Guds hus, for der å føle Hans ånd i et hellig og fredfylt miljø.²⁷

Dette hellige byggverk blir et lærested for de gode og hellige ting som er av Gud. Her får vi forklart planen som en kjærlig Fader har for alle sine sønner og døtre i alle generasjoner. Her får vi utlagt for oss odysseen som utgjør menneskets evige reise fra foruttilværelsen gjennom dette liv og til det neste. Store prinsipielle og grunnleggende sannheter undervises klart og enkelt så alle som hører skal forstå dem …

Templet er også et sted for personlig inspirasjon og åpenbaring. Utallige er de som har kommet til templet i tunge stunder, når vanskelige avgjørelser må tas og innviklede problemer ordnes opp i. De har kommet i en fastens og bønnens ånd for å søke guddommelig veiledning. Mange har vitnet om at selv om de ikke har hørt åpenbaringens røst, har de på dette tidspunkt eller senere mottatt inntrykk som var svaret på deres bønner angående hvilken kurs de skulle følge.

President Hinckley ved templets hjørnesten — “Reis til Herrens hus og føl der hans ånd og kommuniser med ham, så vil du føle en fred som du ikke finner noe annet sted.”

Dette tempel er en kilde til evig sannhet. “Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste.” (Johannes 4:14.) Her undervises i de sannheter som er guddommelige i sitt innhold, og evige i sine følger.

For dem som trer innenfor disse veggene, blir dette hus et paktens hus. Her lover vi, høytidelig og hellig, å etterleve Jesu Kristi evangelium i dets fineste uttrykksform. Vi inngår pakt med Gud vår evige Fader om å etterleve de prinsipper som er selve fundamentet i all sann religion.²⁸

Er livet fylt med bekymringer for dere? Har dere problemer og bekymringer? Trenger dere fred i hjertet og anledning til å kommunisere med Herren og meditere over hans veier? Reis til Herrens hus og føl der hans ånd og kommuniser med ham, så vil dere føle en fred som dere ikke finner noe annet sted.²⁹

I mørke perioder skulle dere prøve å komme til Herrens hus, og der stenge verden ute. Motta hans hellige ordinanser, og tilby disse til deres forfedre. Etter en sesjon i templet kan dere sitte stille i det celestiale rom og tenke over de velsignelser dere har mottatt for dere selv, eller som dere har tilbudt dem som har gått videre. Deres hjerte vil svulme av takknemlighet, og tanker om de evige sannheter i Herrens store plan for lykke vil fylle deres sjel.³⁰

I denne bråkete, travle, konkurransepregede verden er det et stort privilegium å ha et hellig hus hvor vi kan erfare Herrens ånds helliggjørende innflytelse. Vi blir stadig påvirket av egoistiske tendenser. Vi trenger å overvinne dette, og det er ingen bedre måte enn å dra til Herrens hus og virke der som stedfortredere på vegne av dem som er på den andre side av dødens slør …

Jeg oppfordrer dere til å benytte dere i større grad av dette store privilegium. Det vil foredle deres natur. Det vil fjerne det selviske skallet som de fleste av oss har. Det vil bokstavelig talt gi oss et lutrende element og gjøre oss til bedre menn og bedre kvinner.³¹

Jeg vet livet er travelt for dere. Jeg vet at dere har mye å gjøre. Men jeg lover dere at hvis dere vil reise til Herrens hus, vil dere bli velsignet, og livet vil bli bedre for dere. Vær så snill, mine kjære brødre og søstre, å benytte dere av den store anledningen til å dra til Herrens hus og dermed ta del i alle de fantastiske velsignelsene dere kan motta der.³²

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Hinckley sa at tempelordinanser er “de dypeste uttrykk for vår teologi” (del 1) og “de største velsignelser Kirken kan tilby” (del 2). Hvilke velsignelser har du mottatt på grunn av disse ordinansene?
President Hinckley talte om menn og kvinner som gråter gledestårer i templer (se del 2). Hva sier din erfaring deg om hvorfor tempelordinanser vekker så dype følelser?
Om arbeidet for å forløse de døde sa president Hinckley: “Så strålende det er for vår ungdom å bli involvert i denne totalt uselviske gjerning” (del 3). Hva kan foreldre og ungdom gjøre for å arbeide sammen i denne tjenesten?
Hva kan vi gjøre for å få tid til å arbeide og tilbe i templet? På hvilke måter kan vår tjeneste i templet påvirke vårt liv utenfor templet? (Du finner noen eksempler i del 4.) Hvordan har du blitt velsignet ved å dra til templet?

Aktuelle skriftsteder

2 Mosebok 25:8; 1 Kongebok 6:11–13; L&p 88:119–20; 109:12–13, 24–28; 110:1–10; 128:22–24

Studiehjelpemidler

“Fortell andre om det du har lært. Når du gjør det, vil tankene bli klarere, og du vil være bedre i stand til å bevare kunnskapen” (Undervisning, intet større kall [1999], 17).