Kapittel 25

Gå fremover med tro

“Hvis det er noe dere og jeg trenger… [er det] den slags tro som får oss til å gå ned på kne og bønnfalle Herren om veiledning, og deretter med en andel guddommelig tillit, reise oss og begynne å arbeide for å bidra til å tilveiebringe de ønskede resultatene.”

Fra Gordon B. Hinckleys liv

“Da jeg reiste på misjon [som ung mann],” fortalte president Gordon B. Hinckley, “ga min gode far meg et kort hvor det var skrevet fire ord. Det var Herrens ord til synagogeforstanderen som hadde fått nyheten om datterens død: ‘Frykt ikke, bare tro.’ (Markus 5:36.)”¹ Som ung mann virket eldste Hinckley i England, og han opplevde mange utfordringer hvor han fikk behov for å minnes disse fire ordene. Han beskrev senere én slik opplevelse:

“En dag anmeldte tre-fire aviser i London et gjenopptrykk av en gammel bok som var skrevet i en nedsettende og hatefull tone, og antydet at boken var historien om mormonene. President Merrill [min misjonspresident] sa til meg: ‘Jeg vil at du skal dra ned til forleggeren og protestere mot dette.’ Jeg så på ham og holdt på å si: ‘Du kan ikke mene meg.’ Men jeg sa ydmykt: ‘Skal bli.’

Jeg nøler ikke med å si at jeg var vettskremt. Jeg gikk på rommet mitt og følte noe av det samme som jeg tror Moses må ha følt da Herren ba ham gå til Farao. Jeg oppsendte en bønn. Magen var i opprør da jeg gikk til Goodge Street stasjon for å ta T-banen til Fleet Street. Jeg fant forleggerens kontor og leverte mitt kort i resepsjonen. Damen tok det og gikk inn på det innerste kontoret. Snart kom hun tilbake og sa at sjefen ikke hadde tid til å snakke med meg. Jeg svarte at jeg hadde reist over 8000 kilometer og at jeg ville vente. Den neste timen gikk hun to-tre ganger inn på kontoret hans, og til slutt ba han meg komme inn. Jeg kommer aldri til å glemme det synet som møtte meg da jeg kom inn. Han røkte en lang sigar, og uttrykket hans syntes å si: ‘Ikke forstyrr meg.’

Jeg hadde anmeldelsen i hånden. Jeg husker ikke hva jeg sa etter det. En annen kraft syntes å tale gjennom meg. Til å begynne med var han defensiv og stridslysten. Så begynte han å mykne. Han avsluttet med å love å gjøre noe. Innen en time gikk det ut beskjed til alle bokhandlere i England om å returnere bøkene til forleggeren. Med store omkostninger trykte han en erklæring som ble satt foran i hver enkelt bok, der det sto at boken ikke var å regne som historisk, men som skjønnlitteratur, og at den ikke var ment som noen fornærmelse mot de respekterte siste-dagers-hellige. Mange år senere gjorde han Kirken enda en stor tjeneste, og jeg fikk julekort fra ham hvert år frem til han døde.”²

Ved å ta imot oppdraget om å besøke forleggerens kontor, fulgte eldste Hinckley det som skulle bli et livslangt mønster: Ta utfordringen med tro, be Herren om hjelp, og sett i gang med arbeidet!

kvinne som leser i skriftene — “Når alt er sagt og gjort, er tro vårt eneste ekte og varige håp.”

Gordon B. Hinckleys læresetninger

Tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus kan bli kilden til en målrettet livsførsel.

Hvis det finnes én ting du og jeg virkelig trenger for å finne fremgang og tilfredsstillelse i denne verden, er det tro – denne dynamiske, mektige, vidunderlige faktoren, som Paulus sa at verden ble skapt ved (se Hebreerne 11:3). Jeg snakker ikke om et eller annet oversanselig konsept, men om en pragmatisk og anvendelig tro – den slags tro som får oss til å gå ned på kne og bønnfalle Herren om veiledning, og deretter med en andel guddommelig tillit, reise oss og begynne å arbeide for å bidra til å tilveiebringe de ønskede resultatene. En slik tro er en ressurs uten sidestykke. Når alt er sagt og gjort, er en slik tro vårt eneste ekte og varige håp…

Tro kan bli selve kilden til en målrettet livsførsel. Det finnes ingen mer uimotståelig motivasjon til verdige anstrengelser enn kunnskapen om at vi er Guds barn, at Gud forventer at vi gjør noe med livet vårt, og at han vil gi oss hjelp når vi søker den …

Når jeg snakker om tro, mener jeg det ikke i abstrakt forstand. Jeg mener at det er en levende, vital kraft som kommer ved å godta Gud som vår far og Jesus Kristus som vår Frelser …

Tro på en guddommelig person, på Den allmektige, er den store drivkraft som kan forandre vårt liv.³

For lenge siden arbeidet jeg for en av våre jernbaner, hvis skinner snirklet seg gjennom… fjellpassene. Jeg reiste ofte med tog. Det var i den tiden det var damplokomotiver. Disse store monstrene på skinner var enorme, raske og farlige. Jeg lurte ofte på hvordan lokomotivføreren torde kjøre den lange veien om natten. Etter hvert forsto jeg at det ikke var én lang reise, men mer en konstant repetisjon av en kort reise. Lokomotivet hadde et kraftig frontlys som lyste 350–450 meter forover. Føreren så bare denne strekningen, og det var nok fordi det var foran ham hele tiden gjennom natten like til det grydde av ny dag …

Slik er det også med vår evige reise. Vi tar ett skritt om gangen. Når vi gjør det, går vi mot det ukjente, men tro lyser opp veien. Hvis vi vil fremelske slik tro, vil vi aldri vandre i mørke …

Utfordringen for ethvert medlem av Kirken er å ta det neste skritt, å påta seg det ansvaret man kalles til, selv om man ikke føler seg skikket til det, og å gjøre det i tro og full forventning om at Herren vil lyse opp veien.⁴

Tro er grunnlaget for vitnesbyrd og styrken i Herrens verk på jorden.

Den eneste virkelige rikdom Kirken har, er dens medlemmers tro.⁵

Det er forunderlig og fantastisk at tusenvis blir berørt av det mirakel som Den hellige ånd er, at de tror og tar imot og blir medlem [av Kirken]. De blir døpt. Deres liv blir for alltid påvirket til det gode. Det skjer mirakler. De får et troens frø i sitt hjerte. Det vokser mens de lærer. Og de aksepterer prinsipp på prinsipp, helt til de har alle de fantastiske velsignelsene som blir dem til del som vandrer i tro i denne Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige…

Denne dyrebare og fantastiske troens gave, denne gaven fra Gud vår evige Fader, er fremdeles styrken i dette verk og den indre kraften i dets budskap. Troen ligger under alt dette. Troen er kjernen i det hele. Enten det gjelder å reise på misjon, etterleve Visdomsordet eller betale tiende, er det det samme. Det er troen i oss som kommer til uttrykk i alt vi gjør…

Styrken i denne sak og dette rike finnes ikke i timelige verdier, uansett hvor imponerende de måtte være. Den finnes i dens folks hjerter. Det er derfor den lykkes. Det er derfor den er sterk og vokser. Det er derfor den er i stand til å utføre alt det fantastiske som den gjør. Alt kommer av troens gave, overdratt av Den allmektige til hans barn som ikke tviler og ikke frykter, men går fremover …

Tro er grunnlaget for vitnesbyrd. Tro er grunnlaget for lojalitet mot Kirken. Tro representerer offer, som gis med glede for å føre Herrens verk fremover.⁶

Evangeliet er godt nytt. Det er et budskap om seier. Det er en sak som burde omfavnes med entusiasme …

La oss ikke være redde. Jesus er vår leder, vår styrke og vår konge.

Pessimisme preger vår tid. Tro preger vår misjon. Mine brødre og søstre overalt, jeg oppfordrer dere til å hevde deres tro på nytt og fremme dette verk over hele verden …

“Brødre, skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? Gå fremover og ikke tilbake! Friskt mot brødre, og fremad til seier!” (L&p 128:22). Dette skrev profeten Joseph i en salme om tro.

Hvor strålende er ikke denne store saks fortid. Den er fylt med heltemot, tapperhet, frimodighet og tro. Hvor vidunderlig er ikke vår tid, idet vi går fremad for å velsigne mennesker overalt hvor de vil lytte til Herrens tjeneres budskap. Hvor fantastisk fremtiden vil bli, idet Den allmektige lar sitt strålende verk rulle frem, for å påvirke til det gode alle som vil godta og etterleve hans evangelium, og gir til og med evige velsignelser til hans sønner og døtre i alle generasjoner gjennom det uselviske arbeidet til dem, hvis hjerte er fylt med kjærlighet til verdens Forløser …

Jeg innbyr hver eneste en av dere, hvor dere enn måtte være som medlemmer av denne kirken, til å stå på deres føtter og med en sang i hjertet bevege dere fremover, etterleve evangeliet, elske Herren og bygge opp riket. Sammen skal vi holde kursen og bevare troen, for Den allmektige er vår styrke.⁷

Med tro kan vi heve oss over frykt og enhver hindring eller utfordring i vårt liv.

Hvem av oss kan si at han eller hun ikke har følt frykt? Jeg vet ikke om noen som har blitt fullstendig spart. Noen opplever naturligvis frykt i større grad enn andre. Noen er i stand til å heve seg over den raskt, mens andre blir fanget og trukket ned av den, og til og med drevet til nederlag. Vi lider av frykt for latterliggjøring, frykt for å mislykkes, frykt for ensomhet og frykt for uvitenhet. Noen frykter nåtiden, noen fremtiden. Noen bærer byrden av synd, og ville gi nesten hva som helst for å befri seg fra disse byrdene, men er redde for å forandre livet sitt. La oss erkjenne at frykt ikke kommer fra Gud, men at dette gnagende, destruktive elementet tvert imot kommer fra motstanderen av sannhet og rettferdighet. Frykt er det motsatte av tro. Den er tærende i sin virkning, til og med dødelig.⁸

Paulus skrev til Timoteus: “Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre” (2 Timoteus 1:7-8).

Jeg ønsker at ethvert medlem i denne kirken må plassere disse ordene et sted de kan se dem hver morgen når de begynner på en ny dag. De ville gi oss mot til å ta til orde, de ville gi oss tro til å prøve, de ville styrke vår overbevisning om Herren Jesus Kristus. Jeg tror at det ville skje flere mirakler over hele jorden.⁹

Jesus Kristus — “Skam deg… ikke over vitnesbyrdet om vår Herre” (2 Timoteus 1:8).

En dag snakket jeg med en venn som hadde flyktet fra sitt hjemland. Da hans nasjon falt, ble han arrestert og internert. Hans hustru og barn klarte å komme seg unna, men i tre år og mer ble han holdt som fange uten kontakt med sine kjære. Maten var bedrøvelig, leveforholdene knugende, og det fantes ingen utsikt til forbedring.

“Hva holdt deg oppe gjennom alle disse mørke dagene?” spurte jeg.

Han svarte: “Min tro på Herren Jesus Kristus. Jeg la mine byrder på ham, og da virket de så mye lettere.”¹⁰

Alt ordner seg. Ta det helt med ro. Det sier jeg til meg selv hver morgen. Alt ordner seg. Hvis du gjør ditt beste, vil det ordne seg. Sett din lit til Gud, og gå fremover med tro og tillit til fremtiden. Herren vil ikke svikte oss. Han vil ikke svikte oss.¹¹

Kunne ikke hvem som helst av oss si at hvis vi hadde større tro på Gud, kunne vi gjøre det bedre enn vi nå gjør? Det finnes ingen hindring som er for stor, ingen utfordring som er for vanskelig hvis vi har tro. Med tro kan vi heve oss over disse negative elementene i vårt liv som stadig trekker oss ned. Med innsats kan vi utvikle evnen til å undertrykke de impulsene som fører til nedverdigende og onde handlinger. Med tro kan vi beherske våre lyster. Vi kan strekke oss ut til dem som er motløse og utslåtte, og vi kan varme dem ved styrken og kraften av vår egen tro.¹²

Når vi utøver vår tro, vil Herren hjelpe den å vokse.

Når dere bruker deres tid og talenter i tjeneste, vil deres tro vokse, og deres tvil vil avta.¹³

Kirken vil be dere om å gjøre mange ting. Den vil be dere om å tjenestegjøre i forskjellige stillinger. Vi har ikke fagutdannede, betalte prester. Dere blir denne kirkens prester, og når dere blir bedt om å tjene, vil jeg oppfordre dere til å si ja, og når dere gjør det, vil deres tro bli sterkere og vokse. Tro er som musklene i armen min. Hvis jeg bruker den og gir den næring, vokser den seg sterk. Den kan klare mye. Men hvis jeg legger armen i fatle og ikke gjør noe med den, vil den bli svak og unyttig, og slik vil det også være med dere. Hvis dere benytter enhver anledning, hvis dere tar imot ethvert kall, vil Herren gjøre det mulig for dere å utføre det. Kirken vil ikke be dere om å gjøre noe som dere ikke kan klare med Herrens hjelp.¹⁴

Dette er min bønn for oss alle – “Herre, øk vår tro” [se Lukas 17:5]. Øk vår tro til å bygge bro over kløfter av usikkerhet og tvil …

Herre, øk vår tro til å heve oss over de kraftløse kritikere av dette, ditt store og hellige verk. Styrk vår vilje. Hjelp oss å bygge og utvide ditt rike ifølge din store befaling, så dette evangelium kan bli forkynt over hele verden som et vitnesbyrd for alle folkeslag …

Gi oss tro til å se forbi øyeblikkets problemer til fremtidens mirakler. Gi oss tro til å betale tiende og offergaver og sette vår lit til at du, Den allmektige, vil åpne himmelens luker slik du har lovet. Gi oss tro til å gjøre det som er rett, og så la følgene komme.

Gi oss tro når motgangens stormer slår oss ned og tvinger oss i bakken. Måtte vi i tider med sykdom utvikle større tillit til prestedømmets kraft. Måtte vi følge Jakobs råd:

“Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.

Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp” (Jakobs brev 5:14–15; uthevelse tilføyd) …

Herre, når vi vandrer i dødsskyggens dal, gi oss tro til å smile gjennom våre tårer, vel vitende om at alt sammen er en del av en kjærlig Fars evige plan, at når vi krysser grensen fra dette livet, trer vi inn i et annet som er mer strålende, og at på grunn av Guds Sønns forsoning skal alle oppstå fra graven, og de trofaste skal gå videre til opphøyelse.

Gi oss tro til å utføre arbeidet for de dødes forløsning så dine evige hensikter kan bli oppfylt på vegne av dine sønner og døtre i alle generasjoner.

Fader, gi oss tro til å følge rettledning i de små tingene som kan bety så mye …

Herre, øk vår tro på hverandre og på oss selv, og på vår evne til å gjøre gode og store ting …

Fader, øk vår tro. Av alle våre behov, tror jeg det største er økt tro. Og så, kjære Fader, øk vår tro på deg og din elskede Sønn, på ditt store og evige verk, på oss selv som dine barn, og på vår evne til å gå og gjøre din vilje og følge dine forskrifter, det ber jeg ydmykt om i Jesu Kristi navn. Amen.¹⁵

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Hinckley sa at tro på Gud er “den store drivkraft som kan forandre vårt liv” (del 1). Hvilke erfaringer har hjulpet deg å lære om troens kraft? Hvordan har du sett at når vi “går mot det ukjente[, vil] tro lyse opp veien”?
Hva kan vi lære av del 2 om kilden til Kirkens styrke? Hvilken sammenheng er det mellom tro og offer? Tenk over hvordan du kan følge president Hinckleys oppfordring om å “fremme dette verk over hele verden”.
Hvorfor tror du tro kan hjelpe oss når vi opplever prøvelser? (Se del 3.) Når har tro hjulpet deg å heve deg over frykt? Når har tro hjulpet deg å heve deg over andre hindringer?
Gjennomgå president Hinckleys bønn i del 4. Hvilke ord i denne bønnen har spesiell betydning for deg? Hvordan kan tro hjelpe oss å overvinne usikkerhet og tvil? Hvordan kan tro hjelpe oss å se forbi problemer for å se mirakler?

Aktuelle skriftsteder

Johannes 14:12–14; Romerne 5:1–5; 2 Nephi 26:12–13; Moroni 7:33–38; L&p 27:16–18

Hjelp til undervisningen

“Når vi studerer Skriftene regelmessig og flittig og oppriktig søker Åndens veiledning, vil vi være mottakelig for opplysning om hvordan vi kan forberede leksjoner. Vi vil også være forberedt til å motta og følge tilskyndelser fra Ånden mens vi underviser” (Undervisning, intet større kall [1999], 14).