Bare digitalt: Unge voksne
Får angst deg til å føle deg isolert? Disse tre tipsene kan være til hjelp
Artikkelforfatteren bor i Amerikansk Samoa.
Min kamp med ensomhet og angst har bragt meg nærmere vår himmelske Fader og Jesus Kristus og hjulpet meg å forstå min plass i evangeliet.
Noen ganger er det vanskelig å føle at du passer inn som ung enslig voksen.
Mye av tiden føler jeg meg utenfor. Jeg prøver å bygge opp mitt eget liv, men jeg føler likevel ansvar for å ta vare på familien min. Og selv om jeg ønsker å få kontakt med andre, føler jeg at jeg sakte trekker meg vekk fra dem og det jeg elsker å gjøre.
Akkurat nå gjør angstlidelsen min det vanskelig for meg å gjøre alle disse tingene og samtidig føle tilhørighet. Dette er ofte roten til mange av mine utfordringer.
Angst får meg til å ønske å skrive ned tankene mine i en dagbok istedenfor å få kontakt med andre, mest fordi jeg føler at ingen forstår min erfaring. Her i Amerikansk Samoa snakkes det ikke så mye om psykisk helse. Jeg føler at andre har en “skjerp deg”-holdning når jeg prøver å forklare min kamp med angst. Så istedenfor å be om hjelp, isolerer jeg meg.
Min kamp med angst har imidlertid lært meg hvor viktige kontakt med andre er, spesielt med vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
Her er noen måter min kamp med angst har bragt meg nærmere vår himmelske Fader og hjulpet meg å innse at jeg virkelig hører hjemme i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Utdype bønnens kraft
Selv om jeg alltid har strevd med angst, har denne utfordringen blitt mye vanskeligere i ung voksen alder når jeg står overfor nye muligheter og mange forandringer. Å leve med denne konstante frykten og bekymringen får meg noen ganger til å tvile på mitt egenverd og at jeg er elsket.
Men noe som har hjulpet meg å virkelig innse at jeg hører hjemme, er å snakke med vår himmelske Fader gjennom bønn.
President M. Russell Ballard (1928–2023) sa: “Bønn kan forandre vårt eget liv. Motivert av oppriktig bønn kan vi forbedre oss og hjelpe andre å gjøre det samme.”1
På grunn av angst har jeg stolt mye på bønn, og dette har hjulpet meg å styrke både mitt forhold til vår himmelske Fader og min tro på at han hører alle bønner. Mine bønner har virkelig blitt mer meningsfylte over tid når jeg har taklet denne utfordringen og stolt på hjelp fra Jesus Kristus og vår himmelske Fader.
Jeg snakker med min himmelske Fader om mine følelser, min dag, mine bekymringer – hva som helst, egentlig. Selv om han ikke fjerner de angstfylte tankene og følelsene, føler jeg at når jeg vender meg til ham for å få hjelp, er hans hånd på skulderen min, og han forsikrer meg om at han er med meg.
Han hjelper meg å vite at jeg er hans, og at jeg ikke er alene.
Dypere forståelse om Jesu Kristi forsoning
Av alle evangeliets prinsipper, er min Frelser Jesu Kristi helbredende kraft det jeg har sterkest vitnesbyrd om.
Når jeg forstår hvordan Frelseren har hjulpet meg, kan jeg føle tilhørighet og visshet om at jeg er kjent. Min kamp med angst motiverer meg til å finne Åndens trøstende nærhet, og på grunn av dette er jeg alltid engasjert i små og enkle åndelige vaner (se Alma 37:6) hver dag for å bringe Kristi kraft inn i mitt liv.
Å ha tro på hans nåde og offer er virkelig den største nøkkelen jeg trenger for å takle alle livets vanskeligheter og utfordringer. Han sa: “Jeg er verdens lys” (Johannes 8:12), som for meg betyr at intet mørke vi opplever kan kvele hans lys.
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum underviste også kjærlig om hvor viktig det er å finne verktøy for dem som strever med psykisk helse, og sa: “Søk råd fra anerkjente personer med godkjent opplæring, faglig kompetanse og gode verdier. Vær ærlig med dem om din bakgrunn og dine kamper. Be og overvei ydmykt rådene de gir og løsningene de foreskriver. Vår himmelske Fader forventer at vi bruker alle de fantastiske gavene han har gitt i denne strålende evangelieutdeling.”2
Med Frelserens støtte vil vi se lyset fremover.
Utvikle meningsfylte forbindelser
For ikke lenge siden strevde jeg så mye med angst. Men istedenfor å trekke meg bort fra andre, ba jeg vår himmelske Fader om hjelp, og Ånden hjalp meg å se en livsendrende sannhet:
Vi trenger hverandre.
Selv om angst kan få meg til å ønske å trekke meg bort fra andre, ønsker ikke vår himmelske Fader at jeg skal isolere meg. Djevelen ønsker at vi skal føle oss isolert – at vi ikke hører til, spesielt i våre utfordringer. Men når jeg stoler på at Frelseren vil gi meg styrke til å nå ut til mine søsken eller venner angående mine utfordringer, reagerer de med kjærlighet og hjelper meg å fortsette fremover.
Jeg har sett at når vi alle er villige til å få kontakt med hverandre (spesielt når vi ganske stille ønsker å distanserer oss), kan vi få denne følelsen av tilhørighet – denne følelsen av samhold og håp i Kristus.
Tilhørighetens evangelium
Jeg vet ikke hvorfor noen utfordringer må være så vanskelige. Men jeg vet at gjennom mine erfaringer med angst har jeg vært i stand til å styrke mitt vitnesbyrd om vår himmelske Fader, Jesus Kristus og vårt behov for kontakt. Etter å ha funnet hjelp gjennom evangeliet og psykisk helsehjelp, kan jeg bedre se at jeg virkelig har en plass i Jesu Kristi evangelium – som alle har, uansett omstendigheter.
Jeg vet at det alltid er rom for forbedring for å hjelpe alle å føle seg elsket i Kirken, spesielt unge voksne. Men jeg fortsetter å se mirakler skje.
Hvis du strever med psykiske helseproblemer, håper jeg du vet at Jesu Kristi evangelium er et evangelium av helbredelse, glede og , viktigst av alt, av tilhørighet – for alle vår himmelske Faders barn.
Jeg føler denne sannheten i mitt hjerte.