Kom til Kristus
Ordene «kom til Kristus» er en innbydelse. Det er den viktigste innbydelse man noen gang kan gi en annen. Det er den viktigste innbydelse noen kan akseptere. Fra begynnelsen av evangeliets gjengivelse i denne evangelieutdeling har det vært det påbudet Jesus Kristus har gitt sine representanter. Deres oppdrag har vært «å advare, forklare, formane og undervise, og innby alle til å komme til Kristus».1
Ved å akseptere dåpspakten blir ethvert medlem av Kirken en disippel som har lovet å stå som et vitne for Jesus Kristus til alle tider og på alle steder der han eller hun måtte være.2 Formålet med vårt vitnesbyrd er å innby mennesker til å komme til ham.
Vi skulle alle være ytterst interessert i å lære hvordan vi gir denne innbydelsen på en effektiv måte. Av erfaring vet vi at noen ikke vil reagere positivt. Bare noen få svarte positivt da Frelseren selv kom med denne innbydelsen mens han virket på jorden. Men han gledet seg stort over dem som gjenkjente hans røst. Og stor har vår glede vært når de vi har innbudt, har kommet til ham.
Vit at Han er veien
Det er umaken verd å tenke over de gangene folk har reagert positivt. Jeg personlig har sett et mønster når folk har akseptert denne innbydelsen. I hvert tilfelle har Den hellige ånd tilkjennegitt minst tre sannheter for dem. Erfaringene har ikke alltid kommet i den rekkefølge jeg vil nevne dem, men alle som i sannhet kommer til Kristus, vil erfare dem alle.
De vil for det første føle at den eneste måten de kan oppnå den lykke på som de ønsker mest i dette liv og i den kommende verden, er gjennom Jesus Kristus. De vil tro disse ordene fra Mormons bok: «Se, jeg sier dere at så sant som disse ting er sanne, og så sant Gud Herren lever, så finnes det ikke noe annet navn gitt under himmelen enn Jesus Kristus, som jeg har omtalt, hvorved mennesket kan bli frelst».3
Det er ikke lett å føle denne vissheten i en verden der mange røster sier at det ikke er noen Gud, at det ikke er noen synd, og at lykke finnes i fornøyelser. Men våre røster kan ha større kraft hvis vi kan få den gave det er å bære et sikkert vitnesbyrd om at Jesus er Kristus og verdens Frelser. Dette vitnesbyrdet vil dere føle kraftigst ut fra egne erfaringer med at Jesu Kristi forsoning virker i deres liv. Hvis du ofte tenker over hvordan hans forsoning har forandret deg og du takker ofte, vil du oppdage at ditt vitnesbyrd om ham blir i stand til å påvirke andre. Når de du innbyr på grunn av ditt eget vitnesbyrd, føler dette, vil de akseptere ham som sin Herre og Frelser. Og når det skjer, vil det varme både deres hjerte og ditt.
Inngå pakter og adlyd dem
For det annet inngår de mennesker jeg kjenner som i sannhet har kommet til ham, pakter om å adlyde og følge Ham. Til å begynne med kan det være enkle forpliktelser, som å lese Mormons bok eller gå på et nadverdsmøte. Det må være et resultat av deres tro på at Jesus er Kristus og Frelseren. Når de holder forpliktelsen på grunn av denne troen, føler de noe. De kan kanskje ikke sette ord på følelsen, men de føler seg bedre. Lydighet, selv i små ting, bringer denne velsignelsen fra Gud. Og med tiden begynner de å få et angerfullt hjerte og også et ønske om å inngå dåpens pakt, å påta seg Frelserens navn og bli renset fra synd.
Folk treffer dette avgjørende valg av mange grunner. Til å begynne med kunne ikke en mann vi underviste se at han hadde behov for å bli døpt. Han hadde jo prøvd å være rettskaffen hele sitt liv. Han hadde ikke begått noen alvorlig synd. Han var blitt døpt som barn i en annen kirke. Men så kom han til å tenke på to ting. Den ene var at Frelseren ble døpt på grunn av lydighet, for han hadde aldri syndet. Den andre var at han ønsket å forplikte seg overfor Frelseren ved hjelp av det sanne prestedømmes myndighet, slik som Frelseren gikk til Johannes for å bli døpt.
En annen ung mann vi underviste, valgte å bli døpt fordi han var nedbrutt av sorg på grunn av sine synder. Da han kom opp av dåpens vann, slo han armene rundt halsen min. Tårene strømmet nedover kinnene, og han hvisket til meg: «Jeg er ren. Jeg er ren.»
Deres valg om å inngå dåpens pakt hadde sitt utspring i en felles tro. De visste at hvis de ville holde en pakt om å adlyde Frelserens bud, ville han holde sin pakt med dem om å lede dem til evig liv. De var rede til å komme til ham så de kunne bli forandret og ledet av ham og, med tiden, bli ham lik.
Streb etter å bli Ham lik
Dette fører til den tredje tingen jeg har sett hos dem som i sannhet har kommet til Ham. De streber etter å bli ham lik. De begynner å prøve å gjøre mot andre det de vet han ville gjøre. Du og jeg har sett det hos trofaste mennesker like etter at de er blitt døpt og har mottatt Den hellige ånd. En gang gikk jeg sammen med min misjonærledsager for å besøke en familie vi hadde undervist og døpt noen uker tidligere. Foreldrene tok oss med ned i kjelleren for å vise oss et rom. Det hadde vært rommet til en av deres to døtre. Men nå hadde hun flyttet inn på rommet til søsteren. Rommet hun hadde flyttet ut av, var fylt med alt familien ville trenge i en krisesituasjon.
Vi hadde ikke undervist dem noe om kriseberedskap. Da vi spurte hvorfor de hadde gjort noe så vanskelig så raskt, svarte de at de hadde lest i et av Kirkens tidsskrifter at Herren vil at familier skal være forberedt til å ta seg av seg selv og andre. De sa: «Er det ikke dette siste-dagers-hellige gjør?»
Denne enkle troen hadde de på alt de følte Frelseren ville de skulle gjøre. Og deres ønske om å følge ham vedvarte. Og den forandret dem. De hadde alltid vært vennlige og prøvd å hjelpe andre. Men denne evnen til å vise nestekjærlighet vokste. Og dette har vært mønsteret hos alle dem jeg har kjent og som har fortsatt å komme til ham gjennom hele livet.
Vi snakker av og til om å holde på medlemmer som om vi holdt dem fast. Vi kan og vi må være venn med dem som har valgt å komme til Ham. De kan bli motløse når de får prøvelser, og prøvelser kommer alltid. Likevel må vi huske at de beste og mest pålitelige venner de har, er Frelseren og hans Fader, som også er deres Fader. Vår himmelske Fader og Frelseren vil sende dem Den hellige ånd til å trøste dem og bekrefte deres tro hvis de er ydmyke og lydige. Så når det for eksempel gjelder å dra ut som besøkende lærerinne eller hjemmelærer sammen med et nytt medlem, og du gir ham eller henne anledning til å be eller undervise eller arrangere avtalen, kan du gi ham eller henne mer styrke enn bare ved kjærlige ord. Det vil nedkalle himmelens krefter. Og dette vil oppmuntre dem gjennom prøvelser og beskytte dem mot stolthet når de begynner å motta velsignelser, for velsignelser kommer.
En forandring i hjertet
Noe annet fantastisk vil skje. Når du går inn for å innby folk til å komme til Kristus, vil ditt hjerte bli forandret. Du vil gjøre hans arbeid for ham. Du finner at han holder sitt løfte om å være ett med deg i din tjeneste. Du kommer til å kjenne ham. Og med tiden vil du bli ham lik og «bli fullkommengjort i ham».4 Ved å hjelpe andre å komme til ham vil du oppdage at du selv har kommet til ham. Hvis du ønsker å være nær ham, å føle hans fred, kan du gjøre det best i hans tjeneste.
Det var han som sa:
«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.»5
Jeg vitner om at han vil holde dette løftet for dem vi innbyr for ham. Og han holder dette løftet for dem som tjener ham ved å innby andre.