2008
Tro på Jesus Kristus
Mars 2008


Tro på Jesus Kristus

Elder Russell M. Nelson

Min lange vei for å bli lege var bare begynnelsen. Etter dette fulgte år med sykehusarbeid, forskning, spesialisering og prøver for å bli godkjent. Så fulgte mange år med undervisning, tjeneste og utfordringene forbundet med det nye feltet innen åpen hjertekirurgi. Alt dette ga meg stor ærbødighet for menneskekroppens oppbygning og funksjon. Jeg ble overbevist om at den var guddommelig skapt.

Den bemerkelsesverdige menneskekroppen

Tenk på opprinnelsen til et menneskes kropp. Det begynner med at to formeringsdyktige celler forenes – én fra moren og én fra faren. Tilsammen inneholder disse to cellene all informasjon om det nye individets arveanlegg, lagret på en plass som er så liten at man ikke kan se den med det blotte øye. 23 kromosomer fra hver av foreldrene forenes i en ny celle. Disse kromosomene inneholder tusener av gener som bestemmer den ufødtes fysiske karaktertrekk. Ca. 22 dager etter at disse to cellene forenes, begynner et lite hjerte å slå. Etter 26 dager begynner blodet å sirkulere. Celler mangfoldiggjøres og deler seg. Noen blir øyne som ser, andre blir ører som hører eller fingrer som føler det fantastiske rundt oss.

Hvert organ er et forunderlig skaperverk. Øyet har en selvfokuserende linse. Nerver og muskler kontrollerer to øyne så de ser ett enkelt tredimensjonalt bilde. Øret konverterer lydbølger til hørbare toner som oppfattes i hjernen.

Hjertet har fire følsomme klaffer som kontrollerer blodstrømmens retning. De åpner og lukker seg over 100 000 ganger om dagen – 36 millioner ganger i året. Hvis de ikke forandres av sykdom, er de i stand til å tåle denne belastningen nesten i det uendelige. Intet menneskeskapt materiale kan tøyes så ofte og så lenge uten å briste. Hver dag pumper et voksent hjerte nok væske til å fylle en tank på 7570 liter. Øverst på hjertet finnes et senter som sprer elektriske impulser nedover spesielle tråder og får myriader av muskelfibre til å samarbeide.

Tenk på kroppens reservesystem. Hvert organ som det er to av, har tilgang til øyeblikkelig hjelp fra det andre. Enkeltorganer, som for eksempel hjernen, hjertet og leveren, får sin næring gjennom to blodtilførselskanaler. Dette beskytter organet hvis blodstrømmen skulle bli hindret gjennom en av disse kanalene.

Tenk på kroppens evne til å forsvare seg selv. For å beskytte seg mot skade oppfatter kroppen smerte. Som reaksjon på infeksjon utvikler den antistoffer. De er ikke bare med på å bekjempe det umiddelbare problemet, men fortsetter å styrke motstanden mot fremtidig infeksjon.

Tenk på hvordan kroppen reparerer seg selv. Brukne ben heles og blir sterke igjen. Flenger i huden leger seg selv. En lekkasje i blodsirkulasjonen kan tette seg selv. Kroppen fornyer sine egne avlagte celler.

Kroppen regulerer sine egne livsviktige ingredienser. Nivåer av livsviktige elementer og bestanddeler justeres kontinuerlig. Og uavhengig av store temperatursvingninger i omgivelsene kontrolleres kroppstemperaturen omhyggelig innenfor små marginer.

Mange års erfaring har lært meg at helbredelse bare finner sted når man retter seg etter alle lovene som gjelder den velsignelsen.1 Kroppens oppbygning og funksjon styres av lover. Et skriftsted fastslår dette: «Hvert rike er gitt en lov, og til enhver lov er det også satt bestemte grenser og betingelser.»2

Vitenskapsmenn innen mange fagområder ser lignende tilkjennegivelser av lov og orden, enten det gjelder å forutsi tidevann, månens faser eller stjerners posisjon på himmelen. Slik lov og orden danner grunnlaget for hele skaperverket. Disse lovene kan oppdages og defineres. Konsekvensene kan måles. En slik orden vitner om en høyeste Skaper.3

Men når det gjelder tro, så kan den ikke måles. Men forholdet mellom tro på Gud og universets lov og orden er åpenbart i Skriften:

«[Gud] har gitt alle ting en lov hvorved de beveger seg i sine tider og årstider,

og deres baner er fastsatt, ja, himlenes og jordens baner som omfatter jorden og alle planetene…

Se, alle disse er riker, og et menneske som har sett noen av disse, ja, det aller minste, har sett Gud bevege seg i sin velde og kraft.»4

Skaperverkets guddommelighet

Skriftene erklærer at himmel, jord og alle ting på jorden er guddommelig skapt.5 Skriftene bidrar også til at vi får vite mer om hvordan Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, samarbeidet under skapelsen. De første ordene i Bibelen lyder: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden»6 og «Gud skapte mennesket i sitt bilde, … til mann og kvinne skapte han dem.»7 I Abrahams bok står det at «Gudene gikk ned for å organisere mennesket i sitt eget bilde, i Gudenes bilde for å forme det, til mann og kvinne for å forme dem».8

Skriftene forteller hva vår himmelske Fader føler for sin elskede Sønn og for hvert menneske: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»9

Johannes’ evangelium begynner med følgende erklæring:

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.»10

Dette skriftstedet tyder på at Guds Ord11 er Jesus Kristus – Guds personlige hjelper til å styre dette universet og Skaper av alt liv.

Dette faktum bekreftet vår himmelske Fader for Moses da han sa:

«Og ved min makts ord, som er min Enbårne Sønn som er full av nåde og sannhet, har jeg skapt dem [jorden og menneskene på den].

Og verdener uten tall har jeg skapt, og jeg skapte også dem i min egen hensikt, og ved Sønnen, som er min Enbårne, skapte jeg dem12

Mange andre skriftsteder bekrefter at Jesus Kristus er Skaperen under veiledning av Faderen.13 Et av de mest overbevisende er hans eget personlige vitnesbyrd: «Se, jeg er Jesus Kristus, Guds Sønn. Jeg skapte himlene og jorden og alle ting som i dem er. Jeg var hos Faderen fra begynnelsen av.»14

Dynamikken i troen på Jesus Kristus

For at man skal akseptere dette begrepet kreves det dynamisk tro. Tro er grunnlaget for et personlig vitnesbyrd. Evangeliets første prinsipper begynner med tro på Herren Jesus Kristus.15 Paulus sa at «tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser».16 Han ba innstendig om «at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, … kan være i stand til å fatte … , og … kjenne Kristi kjærlighet».17 Paulus bønnfalt oss om å nå «frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham».18

Av Mormons bok lærer vi at «vi er levendegjort i Kristus på grunn av vår tro… Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder».19

Velsignelser som er en følge av tro på ham, åpenbares også i Mormons bok. Der leser vi: «Derfor må dere streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv.»20 Det er «den største av alle Guds gaver».21

Dynamisk tro på Herren fører til fullstendig omvendelse og fullkommen hengivenhet til hans hellige verk. Vi blir paktens barn, vi blir hans barn. Skriften bekrefter dette: «Og nå, på grunn av den pakt dere har inngått, skal dere kalles Kristi barn, hans sønner og hans døtre, for se, i dag har han født dere åndelig, for dere sier at deres hjerter er forandret gjennom tro på hans navn. Derfor er dere født av ham og er blitt hans sønner og hans døtre.»22

Dynamisk tro på Herren fører til omvendelse, en mektig forandring i hjertet,23 en forandring i tankegang, fra verdens veier til Guds veier. Den får en til å omvende seg av hele sitt hjerte.24 Alma tilføyde: «Forkynn for dem omvendelse og tro på Herren, Jesus Kristus. Lær dem å ydmyke seg og være saktmodige og ydmyke av hjertet. Lær dem å motstå alle djevelens fristelser ved sin tro på Herren, Jesus Kristus.»25

Mormons bok eksisterer delvis for å overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus, den evige Gud.26 De som leser Mormons bok og ber i tro og spør om boken er sann, mottar et vitnesbyrd om dens sannhet. De vil også «få vite at Jesus Kristus er verdens Frelser [og] at Joseph Smith er hans åpenbarer og profet i disse siste dager».27

Tro på Jesus Kristus – nødvendig for frelse og opphøyelse

Tro på Jesus Kristus bringer oss ikke bare velsignelser i dette liv, men den er nødvendig for vår evige frelse og opphøyelse. I Skriften leser vi: «Alle mennesker må omvende seg og tro på Jesu Kristi navn, og tilbe Faderen i hans navn og holde ut i troen på hans navn inntil enden, ellers kan de ikke bli frelst i Guds rike.»28 Herren holder også foreldre ansvarlig for å lære sine barn å ha «tro på Kristus den levende Guds Sønn».29

Jeg vitner om at Jesus er Kristus, den levende Guds Sønn. Han er vår Skaper, Frelser og Forløser,30 Talsmann hos Faderen,31 Befrier32 og Det gamle testamentes Jehova.33 Han er den lovede Immanuel,34 den salvede Messias35 og vårt store Forbilde.36 En dag vil han komme tilbake for å styre og regjere som kongers Konge og herrers Herre.37 Til sist vil vi alle stå for ham på dommens dag.38 Jeg ber for oss alle om at vår individuelle tro på ham vil være akseptabel.

Noter

  1. Dette begrepet ble fastsatt av Herren da han sa: «Når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov den er betinget av» (L&p 130:21).

  2. L&p 88:38.

  3. Se Alma 30:44.

  4. L&p 88:42-43, 47.

  5. Se Kolosserne 1:16; Mosiah 4:2, 9; 5:15; Alma 18:28; 22:10; Moses 3:5.

  6. 1. Mosebok 1:1.

  7. 1. Mosebok 1:27.

  8. Abraham 4:27.

  9. Johannes 3:16.

  10. Johannes 1:1-3.

  11. På gresk er Logos (som betyr «ord») et annet navn på Kristus.

  12. Moses 1:32-33, uthevelse tilføyd.

  13. Se Efeserne 3:9; Mosiah 3:8-11; Helaman 14:12; Mormon 9:8-14.

  14. 3. Nephi 9:15. Herren erklærte videre: «Se, jeg er Jesus Kristus, den levende Guds Sønn, som skapte himlene og jorden, et lys som ikke kan skjules i mørket» (L&p 14:9).

  15. Se 4. trosartikkel.

  16. Hebreerne 11:1.

  17. Efeserne 3:17-19.

  18. Efeserne 4:11-13, se også Galaterne 3:26-29.

  19. 2. Nephi 25:25-26.

  20. 2. Nephi 31:20, se også Enos 1:8, Mosiah 3:12.

  21. L&p 14:7.

  22. Mosiah 5:7.

  23. Se Alma 5:12-14.

  24. 2. Nephi 31:13; se også Jakobs bok 6:5; Mosiah 7:33; 3. Nephi 10:6; 12:24; 18:32.

  25. Alma 37:33; se også Mormon 9:37; Moroni 7:25-26, 33-34, 38-39.

  26. Se tittelsiden til Mormons bok.

  27. Innledningen til Mormons bok.

  28. L&p 20:29.

  29. L&p 68:25, se også Moses 6:57-62.

  30. Se Jesaja 49:26; 60:16; 1. Nephi 21:26; 2. Nephi 6:18.

  31. Se L&p 29:5, 110:4.

  32. Se 2. Samuel 22:2; L&p 138:23.

  33. Se L&p 110:3.

  34. Se Jesaja 7:14.

  35. Se 2. Nephi 25:14-19.

  36. Se Johannes 13:15; 3. Nephi 27:21.

  37. Se Johannes’ åpenbaring 17:14, 19:16.

  38. Se Johannes’ åpenbaring 20:12; 1. Nephi 15:33; 2. Nephi 9:22, 44; 28:23; Alma 5:15; 3. Nephi 27:14; Mormon 3:20; 9:8-14.