BUDSKAP FRA DET FØRSTE PRESIDENTSKAP
Vi vitner om Jesus Kristus
For litt mer enn 2000 år siden ble menneskehetens Forløser født i Betlehem i Judea. Mens han ennå var spedbarn, ble han tatt med til templet i Jerusalem. Der hørte Maria og Josef de strålende profetier som Simeon og Anna uttalte om det lille barnet som skulle bli verdens Frelser.
Han tilbragte mye av sine guttedager i Nasaret i Galilea, og da han var 12 år gammel, ble han igjen tatt med til templet. Maria og Josef fant ham i samtale med lærde menn, «og de lyttet til ham og stilte ham spørsmål» (Joseph Smiths oversettelse, Lukas 2:46).
Jesus vokste og ble en ung mann og «gikk frem i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker» (Lukas 2:52). Han ble døpt av Johannes i Jordan for «å fullføre all rettferdighet» (Matteus 3:15). Han fastet i 40 dager og netter og utholdt Satans fristelser før han begynte sin offentlige virksomhet. Så gikk han omkring og underviste, helbredet og velsignet.
Den store Jehova
Jesus var virkelig Det gamle testamentes store Jehova, som forlot sin Faders kongebolig i det høye og var villig til å komme til jorden som et lite barn født i svært beskjedne kår. Hans fødsel ble forutsagt mange hundre år tidligere av Jesaja, som profeterte: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste» (Jesaja 9:6).
Denne Jesus Kristus som vi høytidelig vitner om, er, som åpenbareren Johannes sa: «Det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden.» Han «elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, og … gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham være æren og makten i all evighet» (Johannes’ åpenbaring 1:5-6).
Verdens Frelser
Han var og er Den allmektiges Sønn. Han var det eneste fullkomne menneske som har vandret på jorden. Han helbredet syke og fikk lamme til å gå, blinde til å se, døve til å høre. Han oppreiste døde. Likevel ga han sitt eget liv i forsoningen. Vi kan ikke fatte storheten i dette.
Lukas skriver at denne kval var så stor at «svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden» (Lukas 22:44), en fysisk manifestasjon som bekreftes både i Mormons bok og Lære og pakter (se Mosiah 3:7, L&p 19:18). Lidelsen i Getsemane og på korset på Golgata, bare noen få hundre meter fra Getsemane, omfattet både fysiske og åndelige «fristelser, … smerte, sult, tørst og utmattelse, endog mer enn et menneske kan tåle,» sa kong Benjamin, «uten at det forvolder døden» (Mosiah 3:7).
Etter lidelsen i Getsemane ble han tatt til fange, forhørt, dømt til døden, og han led så den usigelige smerten på korset. Deretter ble han begravet i Josefs grav og kom så seirende frem i oppstandelsen. Han, det lille barnet i beskjedne kår i Betlehem, som for to tusen år siden vandret på de støvete veiene i Det hellige land, ble den allmektige Herre, kongers Konge, alles Frelser. Ingen kan fullt ut fatte hans livs herlighet, hans døds storhet, det universelle i hans gave til menneskeheten. Vi erklærer klart og utvetydig med høvedsmannen som sa følgende da Han døde: «Sannelig, denne mann var Guds Sønn!» (Markus 15:39).
Vår levende Herre
Slik er vitnesbyrdet i testamentet fra den gamle verden, Den hellige bibel. Og det er en annen røst, røsten i testamentet fra den nye verden, Mormons bok. Der presenterte Faderen sin oppstandne Sønn og erklærte: «Se, min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag, i hvem jeg har herliggjort mitt navn, hør ham» (3. Nephi 11:7). Denne guddommelige introduksjon åpner beretningen om vår Frelsers virksomhet blant noen av hans «andre får» (Johannes 10:16) etter hans himmelfart fra Jerusalem. Budskapet gjennom hele Mormons bok dreier seg om Jesu Kristi guddommelighet og om de evige velsignelser som alle Guds sønner og døtre kan få del i gjennom hans forsoning og kjærlighet. Slik lyder ordene til en av profetene i Mormons bok:
«For vi arbeider flittig med å skrive for å overbevise våre barn, og også våre brødre så de vil tro på Kristus og bli forsonet med Gud. For vi vet at det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan…
Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder» (2. Nephi 25:23, 26).
I tillegg til alt dette har vi erklæringen fra profeter i nyere tid: «Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!» (L&p 76:22). I Lære og pakter vitner han klart og tydelig om sin egen guddommelig rolle: «Jeg er Alfa og Omega, Kristus, Herren, ja, jeg er han, begynnelsen og enden, verdens Forløser» (L&p 19:1).
I ham ser vi ikke bare vår Mester og Den gode hyrde, men også vårt store forbilde, som innbyr oss slik: «Vil du være fullkommen, … kom så og følg meg» (Matteus 19:21).
Hjørnestenen
Han er hovedhjørnestenen i kirken som bærer hans navn, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det finnes ikke noe annet navn blant mennesker hvorved vi kan bli frelst (se Apostlenes gjerninger 4:12). Han er opphav til vår frelse, giver av evig liv (se Hebreerbrevet 5:9). Ingen er hans like. Ingen har noensinne vært det. Ingen vil noensinne bli det. Takk Gud for den gave hans elskede Sønn er, som ga sitt liv for at vi kunne leve, som er den urokkelige hovedhjørnestenen i vår tro og i hans kirke.
Det sentrale i vår tro
Vi vet ikke alt vi har foran oss. Vi lever i en verden med usikkerhet. Noen vil utrette noe stort. Andre vil bli skuffet. Noen vil oppleve mye jubel og glede, god helse og et godt liv. Andre igjen kanskje sykdom og noe sorg. Vi vet ikke. Men én ting vet vi. I likhet med polarstjernen på himmelen og uansett hva som venter i fremtiden, står verdens Forløser der, Guds Sønn, støtt og sikkert som et ankerfeste for vårt udødelige liv. Han er vår frelses klippe, vår styrke, vår trøst, selve fokuset for vår tro.
Vi ser hen til ham i solskinn og mørke, og han er der for å oppmuntre oss og smile til oss.
Han er det sentrale i vår tilbedelse. Han er den levende Guds Sønn, Faderens førstefødte, Den enbårne i kjødet. Han er «oppstått fra de døde … førstegrøden av dem som er sovnet inn» (1. Korinterbrev 15:20). Han er Herren som skal komme igjen «for å regjere på jorden over sitt folk» (L&p 76:63, se også Mika 4:7, Johannes’ åpenbaring 11:15).
Ingen like stor har noen gang vandret på jorden. Ingen annen har gitt et tilsvarende offer eller en tilsvarende velsignelse. Han er verdens Frelser og Forløser. Jeg tror på ham. Jeg erklærer hans guddommelighet klart og tydelig og uten kompromiss. Jeg elsker ham. Jeg uttaler Jesu Kristi navn i ærbødighet og undring. Han er vår Konge, vår Herre, vår Mester, den levende Kristus, som står ved sin Faders høyre hånd. Han lever! Han lever, strålende og herlig, den levende Sønn av den levende Gud.