Var jeg frelst?
Min venninne Rachel spurte om jeg ville bli med henne i kirken. Hun var aktiv i sin egen kirke, og jeg var nysgjerrig etter å se hvordan hennes kirke skilte seg fra min. Jeg ba mine foreldre om lov til å gå sammen med henne. De sa at siden hennes kirketid ikke falt sammen med våre møter, kunne jeg bli med.
Mye ved gudstjenesten i hennes kirke var uvant for meg – sangene og bønnene var annerledes, måten pastoren talte på var uvant. Da kollektbøssen ble sendt rundt, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre.
Til slutt ba pastoren alle i gruppen som ikke offentlig hadde akseptert Jesus Kristus som sin Frelser, om å komme frem. Rachel hvisket og oppmuntret meg til å gå. Jeg nølte. I vår menighet hadde biskopen aldri bedt noen komme frem og offentlig akseptere Kristus. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Kanskje jeg ikke hadde gjort noe som var viktig for min frelse. Jeg var forvirret da jeg forlot møtet.
Da jeg tenkte på denne opplevelsen senere, forsto jeg at jeg faktisk hadde akseptert Jesus Kristus som min Frelser offentlig. Jeg hadde blitt døpt av en som hadde prestedømsmyndighet fra Jesus Kristus. Min dåp var en pakt med min himmelske Fader om at jeg ville påta meg Jesu Kristi navn og være hans disippel. Jeg lovet at jeg ville holde hans bud og prøve å bli ham lik. Prestedømsbærere som var vitner, var tilstede ved min dåp, så vel som familiemedlemmer og medlemmer av menigheten.
Etter dåpen og bekreftelsen har jeg hatt anledning hver søndag til å ta del i nadverden og igjen vitne for min himmelske Fader at jeg vil fortsette å påta meg Kristi navn.
Det hender at kristne fra andre kirker stiller det samme spørsmålet som min venninnes pastor stilte, bare med litt andre ord. De spør kanskje om vi har blitt frelst. Eldste Dallin H. Oaks, medlem av De tolv apostlers quorum, har hjulpet oss å forstå og besvare dette spørsmålet: «Kristne mennesker legger av og til forskjellige meninger i enkelte viktige ord i evangeliet som frelst og frelse. Skal vi svare ut fra hva spørreren trolig mener når han spør om vi er blitt ”frelst”, må svaret bli ”ja”.»1
Jeg holdt fremdeles på å bygge opp mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus da jeg var i min venninnes kirke. Siden da har jeg funnet ut at jo mer jeg studerer evangeliet ved hjelp av Skriftene og levende profeters ord, dess mer forberedt og trygg er jeg på å stå som et Guds vitne til alle tider (se Mosiah 18:9).